Perspektiver på utviklingen i nordområdene

Momenter som Støre baserte sin innledning på (utdrag):

 

Tittelslide.

• Takk for invitasjonen. Godt initiativ.
• Et innholdsrikt år. Undertegningen av delelinjeavtalen – en historisk milepæl. I morgen: Behandling i Stortinget. I den russiske duma forhåpentligvis i nær framtid. Dessuten: grenseboeravtale og en felleserklæring med Russland om grensenært samarbeid.
• For tjue år siden: grensen ved Storskog langt på vei stengt, et par tusen passerte årlig. I dag: stor trafikk av varer og mennesker, over 140.000 grensepasseringer årlig. Grenseboeravtalen innebærer at alle som bor nærmere grensen enn 30 km vil kunne oppholde seg på den andre siden inntil 15 dager ad gangen uten visum. (Dette vil gjelde ca. 9.000 personer på norsk side, i Kirkenes-området, og ca. 45.000 personer på russisk side, de fleste i Nikel og Zapoljarnyj).
• Utviklingen i våre nordområder vekker også internasjonal oppsikt, internasjonal presse. Mye har endret seg i nord.
• Melding for Stortinget i løpet av 2011.
• Bakteppet for Regjeringens nordområdesatsing: 
  o  For det første: Nordområdepolitikken berører vårt viktige forhold til
   Russland. Vi velger ikke våre naboer. Geopolitikk. Viktig partner, 
   krevende partner. Ulike forvaltningskulturer i Norge og Russland. 
   Betydningen av det sivile samfunnet i Norge.
  o   For det andre: Ressursene i nordområdene, ikke bare olje og gass, men bl.a. fornybar energi, mineraler og fisk. Skaper muligheter for økt verdiskapning.
  o     For det tredje: Klimaendringene, som kanskje enda fortere og mer dramatisk enn andre steder påvirker rammebetingelsene for folk som lever, bor og driver næring i regionen.
• Kort om nordområdesatsingen:
  o   Regjeringens viktigste strategiske satsing i utenrikspolitikken. Et markert skifte både i tilnærming og trykk med regjeringsskiftet i 2005 og Soria Moria-erklæringen I og II.
  o   Den delen av Norges nærområder som er mest i endring, der vi har avgjørende interesser å ivareta, og der vi har både ansvar og muligheter til å utgjøre en forskjell.
• Ikke et kvartalsprosjekt, ikke en satsing for kun neste budsjettår, men et generasjonsprosjekt. Lange linjer.
• Heller ikke bare en satsning som skal komme de tre nordligste fylkene til gode; dette er en nasjonal satsing.
• For 2011: Satt av totalt 1,2 milliarder kroner til satsing på nordområdene. En økning på 168 millioner kroner fra i fjor (15 %). Kunnskap er navet i satsningen. ”Nye byggesteiner i nord” – dokumentet.
• Innebærer: økt satsing på samarbeidet med Russland, bevilgninger til bl.a. forskning, fiskeri, miljø, petroleumskartlegging, oljevernberedskap og urfolksspørsmål.
• Bredden og omfanget av nordområdesatsingen. UD samordningsansvaret for nordområdepolitikken. Alle departementene et nordområdeansvar på sine felt.

 

Delelinjeavtalen

Illustrasjon: Delelinjekartet.

• Enigheten i april 2010. Undertegningen i Murmansk 15. september 2010, avtalen om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet mellom Norge og Russland, en historisk milepæl. Stiplede linjer blir rette.
• Løser det viktigste utestående spørsmålet mellom Norge og Russland. Åpner nye muligheter for petroleumssektoren og skaper solid grunnlag for videreutvikling av samarbeidet med Russland på mange områder.
• Delelinjen viktig særlig av tre grunner:
• For det første: skaper klare og forutsigbare rammer for jurisdiksjon og rettshåndhevelse, alltid er en fordel.
• For det andre: skape klarhet omkring råderett over ressursene i området, og legger til rette for samarbeid om utnyttelse av eventuelle grenseoverskridende petroleumsforekomster i et område som tidligere har vært stengt for olje- og gassaktivitet. Det gode fiskerisamarbeidet fortsetter.
• For det tredje: sender et signal til resten av verden om hva slags region Arktis er: En fredelig region der spørsmål løses i samsvar med folkeretten, ikke en region med ”kappløp”. Omdømme.
• Avtalen må godkjennes av Stortinget (i morgen) og Dumaen før den kan ratifiseres og tre i kraft. Nær kontakt med Russland om dette.
• Avtalen, herunder avgrensningslinjen, er fullt ut i tråd med folkeretten. Havretten og internasjonal rettspraksis gir god veiledning på løsningen av slike spørsmål. Løsningen er utarbeidet i tråd med dette, og vil dele det tidligere omstridte området på ca. 175 000 km² i to tilnærmet like store deler. Et stort område. Gamle kart må endres.
• Avtalen vil klargjøre den nøyaktige grensen for henholdsvis norske og russiske soner og kontinentalsokkelen i hele Barentshavet og i Polhavet. Avtalen vil skape klarhet, forutsigbarhet og stabilitet hva gjelder myndighetsutøvelse, kontroll og råderett over ressursene i dette området.

 

Ressurser (en av de tre ”driverne”):

Illustrasjon: Energiressurser i Arktis. (Kart).

• En betydelig andel av verdens uoppdagede olje- og gassressurser kan befinne seg i Arktis (mest i øst, men også en del i vest):
• USAs geologiske undersøkelser: så mye som 22 % av uoppdagede utvinnbare petroleumsressurser, eller 50 milliarder tonn oljeekvivalenter, kan ligge i Arktis (30 prosent av naturgass, 13 prosent av oljen, se illustrasjonen). Mye usikkerhet ved disse estimatene, men det er overveiende enighet om at disse ressursene hovedsakelig vil være i form av gass utenfor Sibir og i Barentshavet.
• Utvinningen av petroleumsressurser i Arktis øker: hovedsakelig i russiske Arktis. Amerikanske og kanadiske myndigheter tildelt nye lisenser for olje- og gassoperasjoner i arktiske områder. Statoil, Shell og GDF Suez har nylig også fått tildelt leteblokker i Baffinbukta på vestkysten av Grønland.
• Når det gjelder det tidligere omstridte området som berammes av delelineavtalen, har det har siden 1980-tallet vært enighet mellom norske og russiske myndigheter om at det ikke skal letes etter eller utvinnes petroleum (moratorium). Dette vil bortfalle når avtalen trer i kraft.  
• Delelinjeavtalen: detaljerte regler og prosedyrer for å sikre en effektiv og ansvarlig forvaltning av eventuelle petroleumsressurser, i tilfeller der en enkelt olje- eller gassforekomst skulle strekke seg over avgrensingslinjen (såkalte unitiseringsbestemmelser). Utformet etter mønster av tilsvarende bestemmelser i andre avtaler og omforent etter grundige drøftelser mellom energieksperter fra begge land. 
• Fisk. Inngåelsen av delelinjeavtalen innebærer en videreføring av det gode samarbeid med Russland på fiskerisektoren. Gråsoneavtalen, som er en midlertidig praktisk ordning for fiskerikontroll og -håndhevelse i en bestemt del av Barentshavet, vil falle bort. 
• Det rettslige rammeverket med avklaringer om våre maritime grenser nå på plass. Starter et nytt kapittel, sammen gripe mulighetene.
• I Norge og Russland bor folk i nord, i Canada er befolkningen til sammenligning svært liten i nord.

Illustrasjon: Foto: Mineralutvinning.

• Ikke bare innenfor fiskeri og energisektoren at nordområdene har viktige naturressurser. Estimatene på kjente mineralressurser i Norge kan representere en potensiell verdi på opptil 2000 milliarder kroner, ifølge NGO, men dette er usikre estimater. Sverige og Finland er spesielt opptatt av sine mineralressurser; for disse to landene har nordområdene et innlandsperspektiv, mens det for Norge er et havperspektiv som dominerer.
• Regjeringen setter av 105 millioner til NGO for å kartlegge forekomstene malm og mineralressurser nærmere i de neste fire årene.
• Prisene på mineraler på verdensmarkedet har gått opp med 80 prosent siden 2000. Stor økonomisk vekst.
• For å utnytte potensialet trenger vi å bygge opp mer kunnskap om bergverksnæringen. Og gode løsninger på logistikksiden.
• Hvis alt går etter planen: gruveselskapet Nussir starter med utvinning av kobber i Kvalsund i 2013. Anslått verdier til 35 milliarder kroner.
  
  

Polhavet og klimaendringer (jfr. de tre ”driverne”):

Illustrasjon: Det faste ”grønn-blå” kartet og kart Polhavet, issmelting, 1979 vs. 2007.

• Klimaendringene.
• Polhavet: et hav – i dag stort sett med is på – og regulert av den internasjonale havretten.
• Havretten det uomstridte juridiske rammeverket, men innenfor denne rammen må kyststatene hver for seg og i samarbeid, og med andre berørte, gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre at ny aktivitet som issmeltingen åpner for, ikke skaper unødig risiko for miljø eller sikkerhet.
• Før: havområdene dekket av tykk havis. Klimaendringene: endrer bildet. Havisen sommerstid trukket seg kraftig tilbake i løpet av de siste tretti årene: med 11,2 % per tiår sommerstid siden 1979. Minst is: i september 2007, da sommerisen kun utgjorde 4,2 millioner km2, mot 7,8 millioner km2 i 1980.

Illustrasjon: Kartet over nye seilingsruter

• Smelting, isen trekker seg tilbake: nye muligheter: økonomisk aktivitet innen petroleumsutvinning, fisk og skipsfart. Fra Europa mot Asia, og selvsagt den andre veien, fra Kina, Sør-Korea og Japan og til Europa.
• Økende interesse internasjonalt.
• Økt aktivitet. Kunnskap.
• Satsing på polarforskning og forskningssamarbeid mellom universiteter i nord.
• Forstå konsekvensene av klimaendringene i Arktis, hvordan de vil påvirke f.eks. nye kommersielle seilingsruter i nord og utvinning av nye petroleumsforekomster. Nordøstpassasjen, drivende is.

Illustrasjon: Foto: nediset skip/rør. Hardt klima.

• Stor betydning at vi har like strenge standarder for helse, miljø og sikkerhet (HMS) på begge sider av grensen i forbindelse med økende aktivitet i både norsk og russisk del av Barentshavet.
• Siden 2007: samarbeid med russiske industri- og myndighetsaktører om etablering av felles HMS-standarder ved utvikling av olje- og gassvirksomhet i Barentshavet. Dette prosjektet i regi av DNV er støttet av UD (18 mill. kr. 2007-2009).
• Samhandling og nettverk mellom ulike kunnskaps- og næringslivsmiljøer i Norge og Russland (og andre land) helt avgjørende. Utvikle ny kunnskap er grunnlaget for fremtidig verdiskapning i nord.

Illustrasjon: MV Nordic Barents, og kartet over nye seilingsruter.

• Eksempel på ny kommersiell bruk av Nordøstpassasjen: 41 000 tonn jernmalm fraktet fra den gjenåpnede Syd-Varanger gruve med skipet ”Nordic Barents” fra Kirkenes i september 2010, med kurs for Kina, ledsaget av to russiske isbrytere. For 2011 planlegges nye 4 - 5 skip å gå i rute Kirkenes-Kina over Nordøstpassasjen.
• Anslag: Sparer ca 40 % i avstand på å gå igjennom Nordøstpassasjen, kontra via Suez-kanalen, på strekningen Yokohama-Hamburg, og ca 20 % i utgifter til bunkers.

Avrunding

• Klarer vi å gripe mulighetene? Møte utfordringene og farene? Et spørsmål om kunnskap – og derfor et spørsmål om menneskelige ressurser. Folk.
• Ambisjon: å være den ledende kunnskapsnasjonen i nord: Kunnskap om natur, miljø, ressurser, geopolitikk, kunnskap som kan legge grunnlaget for nye næringer og løfte verdiskapingen i etablerte næringer.
• Ett eksempel til slutt: Marin bioprospektering: I de store havområdene som Norge forvalter trolig mer enn 10 000 arter som er lite undersøkt. Har unike egenskaper. Enzymer. Næringsområder som medisin, legemidler, prosessindustri, mat, fôr, biobrensel og kosmetikk. Regjeringen bruker 50 millioner til å støtte denne forskningen. Kan gi mange arbeidsplasser.
• Ny melding til Stortinget om nordområdene.

 

*****

 

• [Støre snakket også om norsk Svalbardpolitikk og om situasjonen i Nord-Afrika/Midtøsten og utviklingen i Egypt. I spørsmålsrunden var bl.a. disse temaer framme: utfordringer ved søk og redning i arktiske forhold ved økende trafikk (traktat, Arktisk råd, møtet i Nuuk i mai 2011, kyststatsamarbeidet), forholdet til Island, Kirkenes-konferansen 2.-3.2.11, mulighetene for nye arbeidsplasser i nord, visumreglene Norge/Russland, m.v.].