Regnskogsatsing er klimasatsing

Uten regnskogen kan vi ikke vinne klimakampen. I Dagsavisen (9/6) gir Nasa-forsker James E. Hansen inntrykk av at regnskogsatsingen er et ubetydelig klimatiltak, og i hovedsak handler om å plante trær. Han kunne ikke ta mer feil. 

De globale klimagassutslippene fra avskoging og skogforringelse utgjør ifølge FNs klimapanel 17,4 prosent av de totale globale utslippene. Regnskogbevaring er et av de raskeste, enkleste og mest kostnadseffektive klimatiltakene vi kan gjennomføre. Ved å redusere avskoging i utviklingsland, kan verden oppnå inntil 30 prosent av utslippskuttene som trengs innen 2020.

Det betyr ikke at regnskogsbevaring i seg selv er nok til å vinne klimakampen. Det må bli dyrere å slippe ut CO2. En høyere pris på utslipp vil gjøre klimatiltak mer lønnsomme. Det er nødvendig når verden i tiårene framover skal fase ut fossil energi. Regjeringen legger fram nye klimavirkemidler for å redusere nasjonale utslipp i klimameldingen som legges fram til høsten. 

Brasil og Indonesia sto i 2005 for halvparten av utslippene fra avskoging, og er to av Norges viktigste samarbeidspartnere i regnskogsatsingen. På sju år har Brasil redusert sin avskoging med nesten 70 prosent. Ifølge forskerne i Union of Concerned Scientists tilsvarer dette utslippskutt på om lag 870 millioner tonn CO2 årlig. Til sammenligning er Norges årlige utslipp omtrent 50 millioner tonn. Brasils resultat er oppsiktsvekkende, og antakelig det største enkeltstående klimatiltaket noe land har gjennomført. 

Potensialet for utslippskutt i Indonesia er også enormt. Indonesia har i dag verdens tredje største utslipp av klimagasser. Nesten 80 prosent av utslippene kommer fra ødeleggelse av regnskog og torvmyrer. 

Vi trenger mange virkemidler for å vinne klimakampen, men Norge kan ikke vinne kampen alene. Vi trenger en ambisiøs, global klimaavtale. Vi trenger ambisiøse nasjonale utslippsmål. Og vi trenger regnskogen.