Den politiske situasjonen. Verden, Norge, Møre og Romsdal

Støre baserte sin tale på disse punktene.
Må sjekkes mot framføringen 

1.

• Gledet meg til å komme, tredje gang på halvannet år, første gang til fylkesårsmøte. En av de mest spennende regionene i Norge.
• Hadde tenkt å hente inspirasjon fra alle mulighetene som er knyttet til landsdelen – fra historien, nåtiden og fremtiden – som regionen er så rik på – her er jo alle elementene som skal til for å tegne historien om mulighetenes Norge: utdanning, erfarne folk, skaperkraft, naturressurser, moderne industri, private bedrifter, effektiv forvaltning.
• Men da det nærmet seg og jeg leste lokalpresse og så det politiske landskapet, så skjønte jeg at det beste jeg kunne gjøre kanskje var å ta en sving innom Seksjonen for fred og forsoning i UD for å oppdatere meg på det siste innen fredsmegling...
• Et sted i lokalpressen leste jeg at tanken på et felles sykehus for Molde og Kristiansund var å likne med å bygge et felles sykehus mellom Beirut og Tel Aviv – så da tok jeg også en sving innom Midtøsten-seksjonen for litt inspirasjon.

2.

• Jeg vet at sykehussaken engasjerer. Kan like gjerne begynne med den, for ellers ville dere nok tenke at det er ”den store elefanten i rommet” – som alle ser, men ingen snakker om.
• La meg begynne med å si at jeg forstår engasjementet. Jeg har lest, lyttet og lært og forstått at det ikke er rart at saken engasjerer. Det handler om planer, langsiktige visjoner, store investeringer – og om oppfatningen av løfter. Det handler om oppfatningen av at konkrete planer skulle settes ut i livet i 2012 – så ble det snakk om 2018 – og nå er diskusjonen i gang – hva blir det egentlig, når, hvordan og hvor?
• Summen av det er usikkerhet og usikkerhet leder til frustrasjon. Det så vi i alle faklene før jul. Jeg vil si det slik: jeg forstår den frustrasjonen. Jeg ser at det ikke er en god ting å la den frustrasjonen feste seg – at det er et felles ansvar å komme videre, se videre, se fremover og få i gang den politiske dialogen og prosessen – der bunnlinjen er hvordan mennesker i denne regionen kan få de beste helsetilbudene, den beste tryggheten, den beste tilgangen til de mulighetene et moderne helsevesen gir.
• At det faktisk hadde vært verre om dette ikke hadde engasjert – det hadde ikke vært Ap om det ikke hadde engasjert – for knapt noe felt står mer sentralt i Ap enn helse og omsorg.
• Og at det er bra at den engasjerer her – i kjernen av det som er Ap i landsdelen – at vi tar de politiske stridsspørsmålene hit – til vårt politiske verksted – til fylkesårsmøtet. Og ja, at vi tar den til hele fylkets verksted – så vi sammen kan se helse og sykehus og ambisjonen om best mulig tilbud til alle i sammenheng – ikke en kommune mot en annen, ikke en by mot en annen og en tredje – ikke ett fjell mot en ås, et nes mot en vik.
• Jeg kommer selvsagt ikke hit med fasiten på spørsmålet om regionens fremtidige sykehus. Det er ikke helseministeren som er på besøk. Men jeg er medlem av regjeringen. Jeg er utenriksminister og jeg har siden 2005 vært opptatt av at utenrikspolitikkens mål er å gjøre innenrikspolitikken mulig – at helse og omsorg er kjernen i innenrikspolitikken, fordi det er kjernen i alles liv – fra først til sist – det er den sektoren i samfunnet som skal kombinere var og sårbar omsorg og trygghet med en teknologisk utvikling uten sidestykke – en sektor som forvalter hundrevis av milliarder – som betyr mye i stort – og mye i det små, i det daglige.
• Jeg tar med meg mitt eget engasjement fra helse og utvikling og utenrikspolitikk – fra mine år i WHO med Gro – og i Røde Kors – jeg har sett resultatene av helse og uhelse – hvor mye de fattigste må klare med så lite – hva som kreves for å gjøre en forskjell i kampen mot fattigdom – hvor lite som kan representere en 100 prosent forbedring i menneskers tilbud til det mest elementære.
• Jeg har sett dette og tatt det med meg, ikke for å si at helse i vårt land er mindre viktig – men fordi vi må se tingene i perspektiv – enten det handler om hvordan vi organiserer helsesektoren vår, hvor vi bygger sykehus, hvordan vi lykkes i å sikre likebehandling: et helsevesen som er til for alle, uavhengig av lommebok, hvor du bor eller hvem du kjenner.
• Men før jeg kommer dit – la oss heve blikket og sette politikken i sammenheng – for dette skal jo handle om den politiske situasjonen – som Møre og Romsdal er en del av. La oss bokstavelig talt gå utenriks:

3.

• En verden i endring: vi lever i forandringenes tid. Makt flyttes. Mennesker på vandring. Klima i endring. Finanskrisens ettervirkning. Krise for noen – muligheter for andre – og hva med oss?
• Egypt, Tunisia og nå i Libya: Ikke revolusjon – men opprør – ung befolkning, vil ha innflytelse, protest mot enevelde, lav vekst, ikke jobb.
• Ikke som i 1989, veldig mye i spill – men fascinerende – den arabiske verden definerer sitt demokrati. Ikke Vestens prosjekt – universelle verdier – tilpasset en kultur.
• Konsekvensene av Irak – USAs dilemma.
• Europa og Afrika – nære, bundet sammen.
• Ringvirkningene: Egypt: oljepris. Iran.
• Geopolitisk: De nye maktene: Kina, BRIC-landene. Var på fremmarsj uansett – men tendensen forsterkes av finanskrisen. De voksende økonomiene har klart seg bedre, de etablerte sliter tyngre, i en revesaks av store underskudd og høy gjeld. USA, EU.
• Land veksler inn økonomisk makt til politisk makt.
• Verdens makt i dag er organisert etter 1945, og verden har ikke klart å reformere: Nå kommer dette av seg selv – via økonomi, handel, osv.
• G20: representativ men ikke nødvendigvis legitim. Kom ikke i front i etterkant av krig, men i etterkant av finanskrise.
• Sårbarhet: Finanskrise, klimakrise, virus og migrasjon har vist oss at verden har kommet nærmere – eller: snarere veldig stor grad av samtidighet.
• Med forandringene: usikkerheten: En verden preget av håp, frykt og ydmykelse (Moïsis bok om følelser og politikk).
• USA og Europa – i retning av mer frykt for fremtiden, flertallet ser ikke lyst på fremtiden.
  Kina, India: Flertallet ser lyst på fremtiden. Men folk under okkupasjon eller autoritære styresett: ydmykelse, desperasjon.
• Den østlige og sørlige horisont. Alle ser dit – Norge en av mange.
• Den nordlige horisont; stadig flere ser dit – her er Norge i front – tilbake til nasjonsbyggingens tyngste budskap – polar identitet, passasjene, mestre de kalde kontinentene.
• Nordområdesatsingen; ikke for kun én landsdel – nord i Norge nord i Europa – men trekke alt med. Regjeringens strategiske hovedsatsting, med de tre drivere: Russland, klima, ressurser: Lykkes bare dersom vi ser helheten, ikke ved at en region står mot en annen, på bekostning av en annen.

4.

• Vi har en debatt om modellene. Ikke én enkel modell. Erfaringene med den norske – merker forskjellen: jeg var med Gro til Davos 1991 – og nå med Jens 2011 – 20 år etter. Oppmerksomheten om den nordiske modellen.
• Hva er det de ser nå: En moderne modell. Som fokuserer på mulighetene. Godt utdannet befolkning. Samfunnsdialog. Arbeidslivets parter. Sterk og ansvarlig fagbevegelse. Evne til å ta i bruk ny teknologi, evne til omstilling.
• Mer glad i menneskene enn i en bestemt jobb, lettere å finne en ny. Se på skipsverftene. Konkurransekraft – her i fylket – 9000 nye arbeidsplasser de siste årene, åtte av ti i en dynamisk privat sektor. Og de ser det de kaller for evne til moderne samfunnsorganisering. Det unike ved Norge var ikke at vi fant olje og gass – at vi har tilgang til råvarer – det er at vi har kunnet organisere verdiskapingen av råvarene. At vi omkring 1970 hadde en forvaltning, en rettsstat som mestret oppgaven. Unngikk korrupsjon. Virkeliggjorde at dette er folkets ressurser. At vi har klart å se landet under ett – bosetting og likeverd – ikke opplagt ellers i Europa.
• I dette verdensbildet: Norge fremstår som mulighetenes samfunn: fortsatt optimisme – et europeisk unntak – men avhengig av Europa – det forplikter.

5.

• Noen flere ord om finanskrisen: Finanskrisens ”hjul”: vi er kommet godt ut av den. I dag har vi økonomisk vekst og tre prosent ledighet.
• Men finanskrisen rammet mange hardt – og i dag sliter mange land med ettervirkningene: Finanskrise, økonomisk krise, sosial krise og politisk krise. Sverige 20-25 prosent ungdomsledighet. UK må kutte drastisk. I Spania er ungdomsledigheten nesten 50 prosent. I Island måtte en regjering gå. Det samme skjedde i Irland i forrige uke.
• Den store dagsorden i Europa er nå omkring kutt; kutt i gjeld, kutt i underskudd.
• Vi er i en annen situasjon. Regjeringen la fram et ekspansivt statsbudsjett, ga lånegarantier til banker og bedrifter, presentert tiltakspakker for å få folk i arbeid og fikk renta ned. Dette gjorde vi for å trygge arbeidsplasser og sikre norsk økonomi.
• Politikken mot krisen virker. Omtrent rett dose ekspansjon når det trengtes – men nå er det tid for å hente oss inn igjen – slik at vi kan beholde kapasiteten til å svare om det kommer en ny krise; tilbake til handlingsreglen tidligere enn mange trodde.
• Omtrent rett dose tiltakspakker – som for verftsindustrien – som for bankene. Omtrent riktig ansvarsdeling mellom offentlig og privat sektor.

6.

• Vi vil ha et sterkt og rettferdig Norge. Vi vil ha et Norge hvor folk føler trygghet til å ta egne valg – til å leve sine egne liv. Vi vil ha et samfunn hvor folk føler tilhørighet, hvor folk deltar og hvor folk bidrar.
• I en stadig mer omskiftelig verden med økt migrasjon, teknologisk utvikling og globalisering, skal vi trygge norsk økonomi og sikre norske arbeidsplasser.
• Arbeid er nøkkel til selvstendige individer, trygge familier og til et velfungerende samfunn. Derfor er og blir arbeid den viktigste saken for Arbeiderpartiet. Og å lykkes med å holde Europas laveste arbeidsledighet, må baseres på at vi bygger videre på de sterke sidene i den norske modellen; konkurransedyktig næringsliv, moderne offentlig sektor, satsing på utdanning og forskning. I sum: å skape og dele – sammenhengen mellom de to.
• Debatten med Erna Solberg, som ikke ser at likningen virker begge veier; at det styrker næringslivets konkurranseevne at vi har sterk velferd, for barnefamilier, kvinner i arbeid, mange i utdanning.
• Men: modellen kan ikke stå stille, vi må fornye.  Fornye og forbedre offentlig sektor. Jobbe tett med forskning og utvikling. Styrke bedriftenes konkurransekraft: aldri på pris alene, men på kunnskap og kvalitet.
• Erna Solberg snakker pent om velferd, de små forskjellene, ironiserer over at man på Høyremøter inntil nylig mest snakket ironisk om samfunnsutviklingen; dette vil Høyre snu. Vi skal ikke frykte at Høyre er opptatt av velferd og kjennetegnene i den norske modellen. Ved de store korsveiene har de kommet etter, motsatt seg, stemt i mot. Men det er neppe for å føre sosialdemokratisk politikk at de gjør dette, det er for å komme tettere på de verdier og den samfunnsorden det store flertallet i Norge faktisk ønsker. Men løsningene de peker på, er fortsatt privatisering og skattelette. Og de vil gjennomføre dette med Frp.
• Og hva slags politikk? To omtrent jevnstore partier: vi må anta at politikken vil være omtrent ”midt i mellom”. Og det vi vet når vi da ser på politikkens innhold, er store endringer: Midt i mellom på økonomisk politikk og brudd på handlingsregelen: Rett for renter, forutsigbarhet og konkurransekraft – i denne regionen? Midt i mellom på klima der Frp fornekter menneskeskapte endringer. Midt i mellom på store skattelettelser, avvikling av formueskatten. Midt i mellom på drastisk nedskjæring av bistand. Midt i mellom på integrering. Midt i mellom Siv Jensen og Erna Solberg, der Siv sier at med Frp skal det bli markedsløsninger på alle nivåer, et helt annet samfunn som hun sier, og Erna som er blitt nyforelsket i den norske modellen.
• Summen av dette er en ganske annen samfunnskurs. Verdt å kjempe mot.

7.

• Nærmere om integrering: Norges mulighet; verdens best integrerte samfunn. Frp ser det som et problem, mistenkeliggjøring. Det er ikke rett at vi løper etter – det er f.eks. fint at imamer skal kunne norsk.
• Vi skal ønske det mangfoldige Norge velkommen, men vi skal være tydelig på vårt samfunnsfundament basert på ufravikelige verdier; Demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, ytringsfrihet, likestilling og likeverd. Vi skal stille krav og vi skal gi muligheter. Det å ha forventninger er å ha respekt. Lovgiver og normgiver.
• Språk. Arbeid. Deltakelse på alle arenaer. Spørsmålet om klær. Søskenbarn.

8.

• Om Møre og Romsdal: Her ser vi hvordan kombinasjonen kunnskap, teknologi og stå-på-vilje gir resultater. Og behovet for et godt offentlig-privat samarbeid.
• Siden i sommer har jeg besøkt en rekke steder langs kysten vår – fra Arendal i sør til Haram og Molde i nord: Sauda, Haugesund, Bergen, Sogndal og Årdal. Dette er reiser til steder som er preget av sterk lokaltilhørighet og et blikk ut mot verdensmarkedene. Og kanskje ser vi ikke dette sterkere enn her i Møre og Romsdal.
• Mye samler befolkningen langs kysten. Men det er ikke enhet eller enighet som slår meg. Snarere tvert i mot. Stridighetene er og har vært mange mellom byer, mellom byer og tettsteder, og mellom tettsteder og mer grisgrendte strøk.
• Men en felles underliggende følelse jeg møter, er motstand mot Oslo. En oppfatning av at byråkratiet vokser i Oslo sammen med konsentrasjon innen politikk, økonomi og i det sivile liv. En følelse av maktkonsentrasjon – og dermed en følelse av maktesløshet. Mange opplever Norge å være sentralisert. Men det er ikke bare et fenomen utenfor Oslo. Det opplever de også i Groruddalen når Aker sykehus endres.
• Følelsen av ”overstyring” og manglende involvering er gjennomgående. Dette ser vi tydelig i debattene om kommunesammenslåing, lokalsykehus og grendeskoler. I mange tilfeller handler det ikke bare om lokalstyring og lokal velferd, men også om å beholde kompetansearbeidsplasser og ikke minst om lokalsamfunns mulighet til videreutvikling. Det er en utbredt oppfatning langs kysten at ”vi skaper verdiene, de andre bruker dem”.
• Dynamikken og konflikten mellom sentrum/periferi er ikke av ny dato. Men vi skal ikke underslå geografiske motsetninger av den grunn. En grunnbjelke i den norske modellen vi kaller ”velferdsstaten”, er vår evne til å tenke på landet under ett. En svekket samhørighet kan svekke fellesskapsfølelsen og dermed velferdsstatens suksess i fremtiden.
• Jeg mener at den stå-på-viljen og selvtilliten jeg møter her i fylket hører inn under den sunne lokalpatriotismen. Og den gir seg konkrete utslag i et levende næringsliv med stor eksport.
• Samspill. Det heter at det eneste som er fast er at alt er i forandring. Samfunnet endrer seg, og det gjør også næringsstrukturen. Norsk verdiskaping er fortsatt tett knyttet til naturressursene. Men tenk hvordan arbeidet har endret seg i tråd med vår evne til innovasjon, utvikling av kunnskap, ny teknologi og organiseringene av jobben. I sum understreker det betydningen av å føre en offensiv næringspolitikk. En rettesnor må være at vi greier å bli bedre der vi allerede er gode, bedre på områder hvor lokalsamfunn har fortrinn gjennom skog, fiskeri, energi eller kraftsamlinger av ledende bedrifter. Møre og Romsdal har mange eksempler på å lykkes med dette. 
• Entreprenørånden på Sunnmøre er viden kjent. Og verdiskapningen i denne delen av fylket er imponerende. Nå ser vi at det spirer videre i regionen: Gjennom ny satsing på energi og industriutvikling gjør resten av fylket seg sterkere gjeldende, ikke bare regionalt, men også nasjonalt og internasjonalt.
• Ormen Lange-anlegget på Nyhamna i Aukra kommune er ett eksempel på grunnlag for nye arbeidsplasser og ny vekst. Ikke bare i Romsdal, men i hele landet. Prosjektet er et av Norgeshistorienes største industrieventyr og vil bety mye for fremtidig verdiskapning i landet. Det vekker oppsikt. Noen spør ironisk om hva som er Norges svar på finnenes Nokia. Se til Aukra og du får svar, sier jeg. Kunnskap, teknologisk innsikt, salgsinnsikt og blikk for muligheter, alt i verdensklasse.
• Vi ser det også i Kristiansund, hvor offshore og supply-virksomhet har gitt store ringvirkninger. Vestbasen er viktig som hovedbase for forsyning til Norskehavet og har vokst mye de siste årene. En plattform å bygge videre på.
• Nord-Vestlandet er også et område med store fremtidige vinkraftprosjekter. Havsul I og II og Haram er eksempler på spennende og ledende prosjekter i Norge. Møre og Romsdal har dermed blitt ledende på olje, gass, leverandørindustri og ikke minst fornybar energiproduksjon. Mulighetene er enda større om vi sammen greier å gripe dem.

9.

• Kunnskap. Mange oppfatter Norge som en råvareprodusent. Og med det mener de at det handler om å høste inn av naturens overskudd. Men så enkelte er det jo ikke. Det som kjennetegner veksten i Norge innen olje, gass, fiskeri og energiutvikling, er kunnskap, kompetanse og forskning, systematisk evne til nyskaping. Innenfor en rekke områder er vi verdensledende, ikke fordi vi har olje og gass i bakken og vind i lufta, men for måten vi henter opp ressursene og fanger vind og bølger.
• Det samme gjelder feltet sjømat. Den veksten og utviklingen vi har opplevd her, ville ikke vært mulig uten kunnskap og forskning. For et par generasjoner siden hadde Norge lite kunnskap om petroleumsvirksomhet, men vi kunne mye om energi og industri, og vi hadde god evne til organisering av arbeid på en måte som tok det beste ut av alle. I dag er StatoilHydro et av verdens ledende energiselskaper.
• Norskbasert leverandørindustri leverer til det norske og internasjonale markedet og er i verdensklasse innenfor flere områder. Oppbygging av norsk og norskbasert petroleumskompetanse har vært et viktig element i norsk petroleumspolitikk.
• Ny energi – nye muligheter: Noen mener Norge har mulighet til å doble energiproduksjonen på 15-20 år. Ved å satse målbevisst på miljøvennlig kraftproduksjon, kan vi bygge opp en ny industri nesten på linje med olje- og gassindustrien. Vi kan bli ledende i klimavennlig energi, ved å lykkes med CO2-rensing på den ene siden og å utvikle vind, sol og bølgekraft på den andre siden.
• I bunnen må da ligge en gammel og velprøvd metode: Næringsliv, forskningsinstitusjoner og staten må jobbe godt sammen. Vi må satse på kunnskap, teknologiutvikling og industriutbygging som legger til rette for nyskaping og produksjon, i Norge. Møre og Romsdal har et glimrende utgangspunkt, her tør bedrifter, eiere og ansatte og myndighetene å satse sammen. Det er oppskriften for god og bærekraftig vekst.

10.

• Avhengig av andre landsdeler: En viktig del av samfunnsorganiseringen: at vi gjør hverandre gode, lykkes med samspill samtidig som vi konkurrerer.
• Møre og Romsdal er et nyskapende fylke. Industrien blomster og eksporten setter nye rekorder. Men næringslivet er avhengig av kunnskap som også kommer fra andre deler av landet. Jeg synes det illustrerer et viktig budskap for meg: nemlig at vi er helt avhengig av hele landet for å lykkes i hver eneste del av landet.
• Dette er noe jeg har vært veldig opptatt av når det gjelder nordområdesatsingen: Vi kommer ikke til å lykkes med nordområdesatsingen bare ved å lykkes i Finnmark, Troms og Nordland. Vi må lykkes ved å lage ”kunnskapsringer” som henter opp erfaringer fra hele landet.
• Og slik har jo det også vært her, i denne delen av landet, med det store løftet som er skjedd de siste førti årene: Man har hentet og bygget på kunnskap fra andre deler av landet og andre deler av verden.
• Men ringvirkningene av aktivitetene fra Møre og Romsdal til resten av landet er betydelige. Mislykkes vi i her i fylket, lykkes vi heller ikke i Norge. Men lykkes vi ikke i andre deler av landet eller i landet som helhet, mislykkes vi også på her.
• For eksempel her i Møre og Romsdal. Et blomstrende fylke: De siste årene er det skapt nesten 9000 nye arbeidsplasser – 8 av 10 i privat sektor. Fylkets har landets laveste ledighet (i januar 2011 var den på 2,7 prosent, i landet 3,1 prosent). Landets største eksportfylke i Norge (på topp for første gang på 10 år i 2010, spesielt aluminium og oppdrettslaks). Regjeringen har gjennom GIEK bidratt til en rekke prosjekter i Møre og Romsdal.
• På grunn av den høye aktiviteten blir det mange steder knapphet på kvalifisert arbeidskraft, særlig innen ingeniørfagene. Næringslivet i fylket er blant de fylker som henter mest arbeidskraft fra EU.
• Petroleumsinteressene i Norskehavet er viktige for Møre og Romsdal. Prosesseringsanlegget for gass fra Ormen Lange er sentral, men også mottaksanlegget for gass fra Heidrunfeltet på Tjeldbergodden og forsyningsbasen Vestbase.
• De to store kraftkrevende industriene, Hydro Aluminium og Hustadmarmor er store og viktige eksportrettede bedrifter. Møbelindustrien i fylket er imponerende og har klart seg bedre gjennom finanskrisen enn fryktet. Møre og Romsdal er et ledende fylke innen fiskeri- og havbruk – og det meste går til eksport. I fjor mottok den maritime sektoren i fylket 365 millioner kroner fra Innovasjon Norge. Vi har bidratt til Molde kunnskapspark og til Nesset næringshage.
• De første pengene er bevilget til å bygge Tresfjordbrua og Vågstrandtunnelen på E136. Vi har sagt ja til E39 mellom Astad og Gjemnesundbrua i Gjemnes kommune. Og 200 mill kr i 2011 til å starte bygging av Oppdølstranda tunnel i Sunndal, den mest rasfarlige strekningen som gjenstår på riksveinettet i Norge. 
• Det ble i 2009 gitt konsesjon til Havsul I – et banebrytende prosjekt for vindkraft til havs.
• Det er ansatt nesten 2000 flere i kommunene i fylket – noe som styrker innbyggernes velferd. Og vi har økt kraftig støtten til kulturlivet: Bjørnsonfestivalen, Molde Jazzfestival og Romsdalsmuseet.

11.

• Det bringer meg tilbake der vi begynte – med sykehus og helse. For også det handler om organisering. Om det best mulige tilbud til alle – i en tid da helseteknologi gjør store fremskritt – i en tid da forbedringer på samferdsel kopler sammen og korter ned distanser vi tidligere nesten så som uoverstigelige – og vi må planlegge for og organisere ikke for 2010 men for 2020-2040. Hva er mulig da? Hvordan ser fremtiden ut for denne regionen – som nå er større og der vi kan se tilbud og muligheter i sammenheng?
• Jeg kan ikke og skal ikke avgjøre strukturen i denne regionen. Realiteten i dag er at Helse Midt Norge har konkludert med at bygging av Nytt sykehus i Molde slik det har vært planlagt, ikke kan skje før i 2018. Jeg har ikke hørt at det er kommet avgjørende innvendinger mot den konklusjonen – selv om jeg hører at det er skuffelse.
• Regjeringen har økt midler til nye sykehus, det bygges nye sykehus over hele landet og det er en kø av prosjekter som venter på igangsetting. Vi må sikre likebehandling av disse prosjektene.
• Realiteten er at ingen har sagt nei til nytt sykehus i Molde. Men når Helse Midt Norge har flyttet horisonten til 2018 for de eksisterende planene, så gjør det at alle som arbeider med planer og visjoner for helse i den nye regionen bør ta en ny runde med å se på helheten.
• Vi snakker om planlegging av helsetilbud – infrastruktur og innhold – som gjør at de som bor her kan nyte godt av det beste tilbudet med horisont 2020-40 – ikke 2000-2010. Det stiller store krav til omstilling – for å kunne redde liv – slik det skjer i alle deler av landet.
• Jeg hører snakk om muligheter for to mindre og spesialiserte sykehus i Kristiansund og Molde – som passer inn i den større regionen – og det større landet. Jeg hører snakk om ett sykehus et sted midt i mellom. Jeg kan ikke konkludere på den debatten – men det som avtegner seg alle steder i landet er at det kreves samarbeid; ikke noe sykehus er seg selv nok – ikke alle sykehus kan ha alle funksjoner – det kreves funksjonsdeling.
• Så: bør ikke fokus nå være på å tegne den visjonen; om sykehusstrukturen i denne regionen med horisont 2030 – som vi kan begynne å realisere skritt for skritt – og jeg mener at Møre og Romsdal Ap bør ta en lederrolle.

12.

• Avslutning: Et kjennetegn ved fylket er: Klar forankring i norsk historie og kultur. Sterkt utadrettet. Dette er også noe som resten av Norge må lære av.
• Møre og Romsdal har bevist at dette er mulighetenes fylke. Vår oppgave er å bidra til det forblir mulighetenes fylke. Derfor skal vi gå til valg på: Å trygge arbeidsplasser og utvikle nye. Sikre velferd og bygge ut eldre omsorgen. Og videreutvikle Møre og Romsdal som en sterk samlet regionen for fremtiden.