Mer samarbeid med Russland

Delelinjeavtalen med Russland vil åpne nye store muligheter for næringssamarbeid mellom Norge og Russland.

Da Russlands utenriksminister Sergej Lavrov på en pressekonferanse i Kaliningrad 7. mars ble spurt om hvilke problemer man hadde i det norsk-russiske samarbeidet, svarte han: «På den bilaterale agendaen har vi mange praktiske spørsmål, men jeg tror ikke jeg vil kalle dem problemer.» Det samme svarte jeg selv tidligere samme dag i et intervju med norske journalister.

«Spår flere konflikter med Russland» skrev DN 8. mars etter mitt møte med Lavrov i Kaliningrad. Det er ikke riktig og ikke noe jeg har sagt. Jeg spår mer samarbeid, mer kontakt - og, som Lavrov sa - «mange praktiske spørsmål å håndtere». Vår oppgave er å unngå at det blir konflikter, selv om vi ikke kan utelukke det. Vår ambisjon er å jobbe for mulighetene.

Høyt på dagsordenen under vårt møte i Kaliningrad var ratifisering av avtalen om avgrensning og samarbeid i Barents- og Polhavet, som på norsk side ble godkjent av Stortinget 8. februar, og som fremdeles er til behandling i den russiske Dumaen. Forhåpentligvis vil Dumaen godkjenne avtalen meget snart, slik at den kan ratifiseres og avgrensningslinjen bli et endelig faktum.

Avgrensningsavtalen fastsetter en grense, men er samtidig en avtale som signaliserer mer kontakt og muligheter for samarbeid. Avgrensningsavtalen fastsetter også regler for hvordan Norge og Russland skal samarbeide om eventuell utvinning ved funn av petroleumsforekomster. Dette vil åpne for nye muligheter for næringsutvikling i nord, og åpner også et nytt kapittel i vårt samarbeid med Russland.

Vi har kommet langt i å utvikle samarbeidet med Russland, men ambisjonen er å komme enda lenger.