Menneskerettigheter – hvorfor skal vi bry oss?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre baserte sitt innlegg i møtet med elevene ved Nordkjosbotn videregående skole i Troms på punktene under (utdrag): 

• Et tema som har engasjert meg i mange år. Et tema vi leser om i avisene hver eneste dag. Noen av de menneskene jeg har møtt som har gjort sterkest inntrykk er enkeltmennesker som har kjempet for fred og menneskerettigheter i sine land. Mennesker som har vært villige til å ofre sitt liv for andres rettigheter.  

Hva er menneskerettigheter?  

• Menneskerettigheter er rettigheter hver enkelt av oss har i forhold til staten vi bor i. Rettigheter vi har fra fødsel til død fordi vi er levende vesener med tanker og følelser. 
• Menneskerettighetene gjelder for alle. Uansett hvor vi kommer fra, hvilken bakgrunn vi har, hva slags hudfarge vi har, hva slags språk vi snakker – vi har det samme menneskeverdet. Menneskerettighetene representerer verdier som alle verdens stater deler: Rett til frihet. Rett til å delta i samfunnet. Rett til sikkerhet. Rett til mat. Religionsfrihet. Rett til ikke å bli diskriminert
• Menneskerettighetene har betydning for folks hverdagsliv i Norge i dag. 
• Tenk bare på: deres rett til utdanning. Eller når dere reiser til utlandet på ferie, så realiserer dere deres rett til bevegelsesfrihet. Hvis du deltar i en demonstrasjon benytter du deg av din ytringsfrihet og din rett til forsamlingsfrihet. Etter fylte 18 år har dere rett til å stemme ved valg.
• Hovedansvarlig for at menneskerettighetene blir oppfylt er staten. Staten må vedta lovene. Når det er skjedd et overgrep må staten må sikre at politiet etterforsker, at saken føres i retten og at overgriperen dømmes. Staten må sikre at de som opptrer på dens vegne – politifolk, sykehusansatte, barnevernsansatte, fengselsbetjenter, utlendingsmyndigheter – er bevisst på menneskerettighetene og følger dem.

Hvordan har menneskerettighetene blitt til?

• Den andre verdenskrig. Nazismens konsentrasjonsleire. Systematisk diskriminering. Drap. Hat.
• ”Aldri igjen!”. En overbevisning om at verdens stater sammen skal kunne hindre at noe slikt skal kunne skje igjen. FN ble opprettet. En egen arbeidsgruppe ble satt til å lage en internasjonal erklæring om menneskerettighetene. I gruppen satt blant annet en iraner, en inder, en russer, en egypter, og så videre. Etter harde diskusjoner og møter klarte disse å samle seg om en erklæring. I 1948, FNs menneskerettighetserklæring. Over 60 år siden. Den fungerer fortsatt som en slags internasjonal grunnlov.
• FNs konvensjoner.

Menneskerettighetene i utvikling – det nytter.

• Når vi snakker om menneskerettigheter er det lett at det er bruddene det fokuseres på.
• Man glemmer den positive utviklingen som skjer i mange land. Men hver eneste dag gjøres det et viktig arbeid verden over som fører til at utviklingen av menneskerettighetene går fremover.
• Jo lenger tilbake i historien, jo lettere blir det å få øye på den positive utviklingen. Eksempler:

o   For 200 år siden diskuterte man hvorvidt slaveriet skulle opphøre. I dag virker tanken om slaveri uvirkelig.

o   For bare 100 år siden hadde ingen kvinner stemmerett. I dag er det bare i noen få land at dette ikke er tilfelle.

o   Stadig flere land avskaffer dødsstraff.

o   Stadig flere land tilslutter seg menneskerettighetskonvensjonene.

o   Barnedødeligheten er halvert på noen få tiår.

o   I 1974 var det 41 demokratier i verden. I dag er det mer enn 125.

o   Det har vokst frem et innflytelsesrikt sivilsamfunn som påtaler overtramp, godt hjulpet av informasjonsteknologi som gjør hele verden deltakende.

• Men store utfordringer setter fortsatt menneskerettighetene under press: Fattigdom, diskriminering, undertrykkende regimer, konflikter. Og for enkeltmennesket som lider nød er det viktigste dette: At menneskerettighetenes historie også er historien om individer som kjemper for endring og bryter barrierer. For andre og for seg selv:

o   Kvinner som kjemper mot diskriminerende lovgivning. Som mener det er urettferdig at arverett bare skal gjelde for menn. Som kjemper for jenters rett til skolegang og studier. Som kjemper for kvinners rett til å delta i arbeidslivet.

o   Journalister som retter søkelyset på maktmisbruk og overgrep. Sudan. Mexico. Russland. Som dokumenterer tortur.

o   Urfolksledere i Guatemala som kjemper for rettigheter til land for sitt folk.

o   Kvinner i Norge som kjemper for rettighetene til kvinner med minoritetsbakgrunn.

Dilemmaer

• Nettopp fordi menneskerettighetene er en integrert del av vårt dagligliv, av vår virkelighet, oppstår det dilemmaer uten opplagte svar. Spenningen mellom ulike rettigheter:

o   Kampen mot terror presser menneskerettighetene: Overvåkningen skjerpes, bevegelesfriheten innskrenkes og statenes kontroll blir mer omfattende.

o   Muhammed-tegningene har ført til debatt om ytringsfrihetens grenser og ansvar – i forhold til religion. Bør respekt for andres religion begrense ytringsfriheten? Menneskerettighetene setter klart grenser for ytringsfriheten, den er ikke absolutt, men hvor grensene går er et vanskeligere spørsmål.  Debattene om rasisme, religion og ytringsfrihet er kanskje den vanskeligste i den internasjonale menneskerettighetsdebatten akkurat nå. Vi har fått inntrykket av ”Vesten mot resten”, ”Vesten mot islam”?

• Det er viktig at vi holder fast på prinsippene, også når vi står overfor vanskelige spørsmål. Og vi må hele tiden å være åpne for å diskutere dilemmaene. Levende diskusjoner der kjerneverdier ligger fast: Likeverd og menneskeverd.

Hvorfor skal vi bry oss?

• Vi har muligheter. Vi har det bedre enn de fleste. Derfor er vårt ansvar også større.

• Det som skjer ”der ute” får følger for oss ”her hjemme”. Skaper vi en bedre verden, så skaper vi et bedre og tryggere Norge.

• Engasjement for andre gir oss kunnskap og innsikt. Erfaring og læring.

Hvordan jobber Norge internasjonalt?

Hva kan vi som land/jeg som utenriksminister gjøre?

Eksempel: Arbeidet for menneskerettighetsforkjempere:

• Vi har erfart at støtte til sivilt samfunn og menneskerettighetsforkjempere er noe av det viktigste i land hvor menneskerettighetssituasjonen er vanskelig. 

• Jeg har sett dette – gjennom arbeidet mitt i Røde Kors – og i Verdens helseorganisasjon (WHO) – og nå som utenriksminister, hvor avgjørende enkeltmenneskers innsats er.

• Kvinnerettsaktivister i Iran (som tidligere fredsprisvinner Shirin Ebadi) er særlig utsatt. Arbeidet for kvinners rettigheter oppleves som en trussel av makthaverne. I Vietnam er presset mot menneskerettighetsforkjempere stort. Flere advokater er arrestert og dømt for å gjøre jobben sin.

• Hva gjør Norge? Vi bruker det verktøyet vi har – og støtter menneskerettighetsforkjemperne der de er – gjennom våre ambassader. 

• Vi tar opp situasjonen for Shirin Ebadi, hennes familie og hennes medarbeidere og andre menneskerettighetsforkjempere med iranske myndigheter, både i Teheran og med den iranske ambassadøren i Oslo. Vi krever at hun trygt får returnere til Iran, og gjenoppta sitt arbeid for menneskerettigheter. Og vi følger opp i FN. Ved å bruke alle disse midlene, holder vi presset oppe på myndighetene.

Eksempel: Diskriminering av lesbiske og homofile

• Diskriminering av lesbiske og homofile og deres beskyttelse er et annet tema som er mye diskutert internasjonalt. Lesbiske og homofile opplever diskriminering i mange land. Trakassering og voldelige overgrep.

• I Uganda kom det i sommer opp et svært kontroversielt lovforslag som vil innføre streng straff for homofili – til og med dødsstraff. Da jeg møtte Ugandas president i sommer sa jeg klart i fra at en slik lov vil bryte med Ugandas menneskerettighetsforpliktelser. Menneskerettighetene er viktige nettopp for å beskytte dem som skiller seg ut fra flertallet. Verdenserklæringen for menneskerettigheter setter klare grenser for hva et flertall kan gjøre mot et mindretall. Hindre maktmisbruk. Det ser ut til at det internasjonale presset på Uganda har den ønskede virkning og at loven ikke blir vedtatt. Dette viser at det nytter å si i fra. Vi må bry oss.

• Dette er et langsiktig arbeid. Vi kan ta et historisk blikk på Norge. Både kvinner og homofile har utført ulovlige aksjoner for å bli hørt. På 35 år har norske homofile jobbet fra et lovforbud mot homoseksualitet til ny ekteskapslov som likestiller heterofile og homofile par.

• For at vi skal ha troverdighet internasjonalt, må vi også vise at menneskerettighetene følges opp her hjemme.

• FN har etablert en ny ordning hvor alle FNs medlemsland må opp til ”eksamen” om hvor de står når det gjelder gjennomføring av menneskerettighetene. Norge også. Jeg var i Genève for litt over et år siden og svarte på mange kritiske spørsmål fra 54 andre land om menneskerettighetene i Norge. Om Norge og urfolks rettigheter, om barns rettigheter, om diskriminering og asylsøkere.

• Når andre land blir eksaminert er det vi som stiller kritiske spørsmål til dem. Da USA ble eksaminert før jul, uttalte vi oss svært kritisk til dødsstraff.

Hva kan dere som elever gjøre og samfunnsborgere gjøre?

• Menneskerettighetene angår oss alle. Vi skal ta vår del av ansvaret som regjering – jeg skal ta min del av ansvaret, som utenriksminister, som samfunnsengasjert. Men ansvaret går lenger.

• Ideen til menneskerettighetene er at de angår alle, hver enkelt – linjen av enkeltmennesker – alle dere: de fleste av dere på vei til å ta viktige valg for livet videre, formende år.

• En menneskerettighetskultur kommer ikke av seg selv. Menneskerettighetskulturen må skapes:

o   Ved å respektere andre. De med annerledes kultur, annerledes språk.

o   Ved å si fra dersom vi er vitne til overgrep eller diskriminering. 

o   Ved å engasjere oss i samfunnet. Holde oss informert.

o   Ved å si i fra dersom vi er uenige.

o   Ved å vise solidaritet og engasjement, gjennom aksjoner som f.eks. OD.

• Store krenkelser begynner alltid med små. Vi har en plikt til å si fra dersom vi ser at mennesker blir utsatt for fordommer og diskriminering, mobbing eller annen nedverdigende behandling. ”Tvil aldri på at små grupper av engasjerte mennesker kan forandre verden. Faktisk er de de eneste som noensinne har forandret noe” (M. Mead).

*****

Noen temaer for debatten og spørsmålene etterpå var:

o   Ytringsfrihet og trosfrihet. Kina (ytringsfrihet) og Egypt (kopterne). Hva gjør Norge?  Islam og menneskerettigheter. Norges forhold til Kina.

o   Menneskerettigheter og barn. Barns rettigheter. Hva gjør Norge internasjonalt i forhold til nettkriminalitet. Barns helse. Barnearbeid. Hva gjør Norge?

o   Menneskerettigheter og Afghanistan. Arena og hovedområder som prioriteres i forhold til menneskerettigheter i Afghanistan? Hvordan jobber man i forhold til det? Norges tilstedeværelse i Afghanistan.

o   FN og menneskerettigheter. Er det noen som har ansvar for at Menneskerettighetserklæringen overholdes?

o   Menneskerettigheter og Russland. Er vi for ”forsiktige”? Drap på journalister.

o   Klasevåpenkonvensjonen. Minekonvensjonen.

o   Hiv/aids-prosjekter.

o   FNs sikkerhetsråd.

o   Marie Amelie-saken.