Historisk arkiv

Åpningsinnlegg ved lansering av en ny, strategisk plan for kvinner, fred og sikkerhet (FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325)

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Oslo 20. januar 2010

Utenriksminister Jonas Gahr Støre holdt åpningsinnlegget da regjeringen la fram sin nye strategiske plan for kvinner, fred og sikkerhet (FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325). Planen er et samarbeid mellom fire departementer.

Sjekkes mot fremføring.

Støre baserte sitt innlegg på disse punktene:

Venner,

  • Velkommen til lanseringen av regjeringens nye strategiske plan for kvinner, fred og sikkerhet! ”Kodeordet” er (sikkerhetsrådsresolusjon) ”1325” - som dere alle i salen kjenner godt hva som skjuler seg bak.
  • I tillegg til Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet står også Justis- og politidepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet bak denne planen.
  • Det gleder meg å se et så stort oppmøte. Kvinner, fred og sikkerhet er et tema som engasjerer mange, ikke minst i Norge, og hvor det er høy kompetanse og et bredt engasjement blant sivilt samfunn, akademikere, media og politiske miljøer. Vi hadde sist tirsdag i Stortinget en interessant og grundig debatt om resolusjon 1325 på bakgrunn av et spørsmål stilt av Utenriks- og forsvarskomiteens leder Ine M. Eriksen Søreide (H).
  • Det er blitt farligere å være en kvinne enn en soldat i konflikter i dag, har en tidligere troppesjef i Kongo sagt.
  • Han peker på noe sentralt – og noe alvorlig, at konflikter har endret karakter, og at brudd på humanitærretten og målrettede angrep mot sivile er blitt regelen - heller enn unntaket. I mange av dagens konflikter er seksualisert vold blitt en del av krigføringen. Det er forferdelig.

*****

  • Og et viktig spørsmål i denne sammenhengen er om vi - og resten av det internasjonale samfunnet - har en god nok forståelse av dagens konflikter? - Om vi er godt nok rustet i vårt arbeid med internasjonal fred og sikkerhet?
  • Er det tilfeldig at de fleste av dagens konflikter finner sted i samfunn der kvinner har liten makt og er utestengt fra forhandlinger og fredsbygging?
  • Bare åtte av de 39 konfliktene som har brutt ut det siste tiåret er nye. Det store flertallet er såkalt tilbakevendende konflikter. Hva kan vi gjøre for å få på plass varige og robuste fredsavtaler?

*****

  • FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 kan være ett verktøy som kan gjøre oss bedre i stand til å forebygge, håndtere og løse moderne konflikter. Og ikke minst: å bygge opp samfunn igjen etter at konflikter er over.
  • Resolusjonen kan være et verktøy for å forstå hvordan konflikter rammer kvinner og menn, jenter og gutter, på ulike måter.
  • Og den kan hjelpe oss med å få kvinners erfaringer og lokale perspektiver generelt inn i fredsprosesser og inn i fredsbyggende arbeid.

*****

  • For det er ingen tvil om at kvinner rammes uforholdsmessig hardt i dagens konflikter.
  • Senest første nyttårsdag kom nye rapporter – igjen - om massevoldtekter i Øst-Kongo. Når seksualisert vold brukes som en krigstaktikk, er det brudd på humanitærretten, og det internasjonale samfunnet skal reagere like kraftig som ved andre trusler mot internasjonal fred og sikkerhet.
  • Mens det i all hovedsak er menn som blir drept i væpnede konflikter, blir kvinner voldtatt, mishandlet og drevet på flukt. I Kongo er over 400 000 kvinner voldtatt. I Afghanistan dør en kvinne i fødsel hvert 27. minutt. I Sør-Sudan kan bare 12 prosent av kvinnene lese og skrive. Irak har om lag 750 000 krigsenker.
  • Dette er nedslående statistikk; bak hvert tall er det et ansikt, en familie, et lokalsamfunn. Tallene sier også mye om hvordan konsekvensene av væpnede konflikter påvirker utsiktene til stabilitet, forsoning og utvikling.

*****

  • Dere vet alle at det ikke har skortet på gode ord og gode intensjoner i de ti årene som er gått siden resolusjon 1325 ble vedtatt i FNs sikkerhetsråd. I denne strategiske planen har vi valgt å løfte fram noen satsningsområder, og vi har lagt vekt på områder hvor vi har særlige forutsetninger for å bidra.
  • Ett eksempel er vårt arbeid for fred og forsoning. Norge har et fredsengasjement og har spilt en rolle i flere konflikter de siste tiårene. Samtidig har Norge også erfaringer med likestilling og kvinners rettigheter. I dette tangeringspunktet, mellom fred og likestilling, kan vi gjøre mer, tror jeg. Og med denne planen forplikter vi oss til nettopp det.

*****

  • Det kan i noen sammenhenger være krevende å arbeide for kvinners rettigheter, og vi har blitt beskyldt for å ”presse på” vår ”vestlige” tenkning og ideologi. Men: Vi skal ikke glemme at resolusjon 1325 i sin tid ble drevet frem av kvinner i Sør. I alle land finnes det sterke kvinner og tette nettverk som selv krever få sine stemmer hørt.
  • Også i Afghanistan, hvor mange kvinner kjemper for et mer rettferdig samfunn, til tross for farene det fører med seg. Mange av dem frykter at forsoning med Taliban vil true deres stilling og rettigheter. Vi er opptatt av å ha en dialog med disse kvinnene og tydelig støtte deres arbeid.
  • Andre temaer som vi fokuserer på i denne nye strategiske planen, er sikkerhetspolitikk og internasjonale operasjoner, både sivilt og militært; vi har fokus på seksualisert vold i konflikt; og vi ser på gjenoppbygging og fredsbygging.
  • Vi skal også styrke rapporteringen. Gjennom bedre rapportering og nye indikatorer skal det bli enklere å måle vår innsats og dermed holde oss ansvarlige.
  • Det sivile samfunn, forskere og studenter i Norge har avgjørende kunnskap og felterfaring. Dere har bidratt til å styrke gjennomføringen av resolusjon 1325, ikke bare i Norge, men internasjonalt. Jeg vil gjerne takke for deres bidrag til denne planen. Jeg har ikke glemt at det var fra det sivile samfunn at ideen om å videreutvikle handlingsplanen kom. Jeg ser fram til å fortsette et godt samarbeid med dere.