Innlegg i debatten om Norge og FN

Sjekkes mot fremføringen (*)

Dette er jo en melding som kommer en gang i året, og vi får anledning til å reflektere litt rundt FNs rolle og vårt arbeid i forhold til FN. La meg også si at vi har mange andre debatter her i salen om saker som er knyttet opp mot det som skjer i FN. Hvis man tar et helt år, har vi mange gode debatter her om FN-relaterte spørsmål, og dem setter jeg pris på. De er viktige også fordi norske parlamentarikere på mange måter er involvert i FNs arbeid. Meldingen taler for seg, men bare et par refleksjoner. 

Jeg hørte representanten Eriksen Søreide, komiteens leder, si at «man» må sørge for. Det er en språklig norsk bruk på et ønske. Men «man» i FN er jo alle landene i verden. Det gjør FN både så kompleks og så fascinerende. FN er summen av det landene kan få til på godt og vondt. Jeg er enig med komitélederen når hun sier at Sikkerhetsrådets vedtak 1973 om åpning for bruk av alle tilgjengelige midler for å beskytte sivile er historisk. Da fikk «man» til det. FNs sikkerhetsråd, satt sammen slik det er med tre afrikanske land, stemte for og gjorde det mulig å gripe inn mot regimets overgrep i Libya.  

Samtidig er «man» ikke i stand til å gjøre en lang rekke andre ting, bl.a. reformere Sikkerhetsrådet, effektivisere en god del av arbeidet. FN er altså som sagt på godt og vondt det verden er. Man blir ofte minnet om denne amerikanske politikeren som i sin tid sa at FN har ikke som hensikt å ta oss til himmelen, men å unngå at vi havner i helvete. Det er en viktig påminnelse. 

Så vil jeg si at mange av de ambisjonene vi har, ofte blir formulert som ideelle fordringer til FN. «Deliver as one» – levere som en – er en stor ambisjon som er krevende. Jeg merket meg at generalsekretær Ban Ki-moon, da han lanserte sitt kandidatur, trakk fram dette som en av de erfaringene han hadde, nemlig at han så at FN på stadig flere områder klarte å levere som en. Men da blir jo kontrasten de gangene FN ikke klarer det, større, og vi må ha fokus på dem. 

Jeg er helt enig i at vi må ha løpende fokus på gjennomføringen av tusenårsmålenes kvalitet like mye som kvantitet. Det har vi på de områdene vi er engasjert i. La meg bare være helt tydelig på at vi fra regjeringens side følger meget nøye med på FNs ulike underorganisasjoner, om de leverer, hvordan de leverer, og om de slik sett er fortjent til fortsatt norsk støtte. Det er ikke slik at Norge alltid er størst totalt som giver, men per innbygger vil vi alltid rangere høyt fordi vi har en høy utviklingshjelp. Norsk støtte er ofte synlig fordi den blir assosiert med en grundig gjennomtenkning av hvordan vi bidrar. Derfor skal vi være strategiske i måten vi gir vår støtte fremover. 

Ellers merket jeg meg spørsmålet fra representanten Hansen om evaluering av Menneskerettighetsrådet. Vi har fått med oss den klare formuleringen fra komiteen. Nå hadde vi en grundig debatt på en interpellasjon om Menneskerettighetsrådet her litt tidligere i år, som ga grunnlag for både analyse og vurdering. Vi skal selvfølgelig komme med en grundig evaluering og oppsummering av våre erfaringer i Menneskerettighetsrådet så langt, og finne en egnet form på det som kan engasjere Stortinget til debatt. 

La meg til slutt si at vi har merket oss at generalsekretær Ban Ki-moon nå stiller seg tilgjengelig for en ny periode som generalsekretær. Han har gjort et grundig sonderingsarbeid før han gikk ut med det, og har trolig støtte fra de faste medlemmene av Sikkerhetsrådet. Det har vært diskusjon om hans lederstil, deler av hans valg og deler av hans profil. Den har vi tatt til etterretning, vi har også ytret oss i den sammenheng. Slik bør det være overfor den – kan vi si – høyeste tjenestemann i det internasjonale systemet. Men fra norsk side er det viktig å ha et godt forhold til FNs generalsekretær, støtte opp om en til enhver tid sittende generalsekretær. Derfor vil også Ban Ki-moon ha vår støtte og vårt engasjement som en engasjert og kritisk støttespiller i FN i årene som kommer. 

Det er kanskje verdt å avslutte med at vi i dag utveksler ratifikasjonsdokumentet om delelinjen med Russland. Det er et resultat av hva en FN-ledet verden har tilbudt Norge. Det er altså havretten som har gitt oss mulighet til å finne en delelinje med Russland, og vi tar i bruk de internasjonale samarbeidsredskapene som FN-systemet gir, til å få et ordnet forhold til vår nabo i nord. Det mener jeg kan være en god illustrasjon på denne dagen – 7. juni – at vi gjør denne akten med Russland basert på hva en FN-ledet verden tross alt har gitt Norge av fordeler.

****

(*) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Noregs deltaking i den 65. ordinære generalforsamlinga i Dei sameinte nasjonane (FN) og vidareførte sesjonar av den 64. generalforsamlinga i FN (Innst. 397 S (2010-2011), jf. Meld. St. 23 (2010-2011))