Svar på spørsmål om Norge og FNs barnekonvensjon

Peter Skovholt Gitmark (H):
Jeg har følgende spørsmål til utenriksministeren: «Det siste året har det pågått forhandlinger i FN om en ny tilleggsprotokoll til Barnekonvensjonen som i visse tilfeller vil gi adgang til å klage brudd på konvensjonen inn til FNs komité for barnets rettigheter. Norge har uttrykt skepsis til denne historiske styrkingen av barns rettigheter. Forslaget vil i juni legges fram for FNs menneskerettighetsråd, der Norge er medlem. Vil Norge støtte forslaget til klagemekanisme i FNs menneskerettighetsråd, og hvilken betydning vil en slik støtte ha for norsk ratifisering?»  

Sjekkes mot fremføringen 

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Arbeidet for å styrke menneskerettighetene står helt sentralt for regjeringen og har bred støtte i Stortinget. Fremme av barns rettigheter er høyt prioritert både nasjonalt og internasjonalt. Regjeringens engasjement gir viktige bidrag til å øke barns rettsvern internasjonalt. Barns stilling er en viktig komponent i mye av det arbeidet vi gjør i utenriks- og utviklingspolitikken.

Norge er blant få land i verden som har inkorporert Barnekonvensjonen i nasjonal lovgivning. FNs barnekonvensjon har dermed en sterk stilling i norsk rett, og er gitt forrang i tilfelle motstrid med norsk lov. Det betyr at realiteten i Barnekonvensjonen for norske borgere er at den er gitt en sterkere stilling, og gir sterkere rettigheter enn i knapt noe annet land.

Forhandlingene som i det siste har pågått i FNs menneskerettighetsråd om en ny tilleggsprotokoll til Barnekonvensjonen, ble sluttført 16. februar i år. Det er riktig at Norge under disse forhandlingene om individklageordningen inntok en skeptisk holdning. Fra norsk side har vi lagt til grunn at flere av bestemmelsene i disse konvensjonene er vide og formålspregede, og kan gjennomføres på ulike måter og med ulike virkemidler, som det er grunn til å reise prinsipielle spørsmål i forhold til. En norsk tilslutning til klageordningen vil kunne legge føringer på Norges gjennomføring av Barnekonvensjonen, som også kan berøre lov- og budsjettvedtak fattet av norske folkevalgte. Det har samtidig under forhandlingene vært viktig for oss ikke å motarbeide eventuell enighet blant FNs medlemsland om utformingen av en slik tilleggsprotokoll. Vi mener likevel det er grunnlag for å stille kritiske spørsmål med hensyn til å forplikte Norge til en slik ordning.

Regjeringen vil i løpet av de nærmeste ukene ta stilling til Norges posisjon i forbindelse med det vedtak av klageordningen som er ventet å finne sted i FNs menneskerettighetsråd i juni. Vi er ikke ferdig med den vurderingen, så jeg kan ikke gi et klart svar på det i dag, men vi følger det arbeidet fortløpende.

Spørsmålet om en norsk ratifisering av individklageordningen til Barnekonvensjonen vil så bli gjenstand for en separat prosess. Dette kan først finne sted etter et eventuelt endelig vedtak om etablering av tilleggsprotokollen som vil finne sted i FNs generalforsamling til høsten.

Peter Skovholt Gitmark (H):
Jeg takker for svaret. Jeg har forståelse for at det ennå gjenstår vurderinger om dette. Utenriksministeren og jeg deler fullt og helt synet på barns rettigheter og viktigheten av nettopp det. Så jeg tror jeg avstår fra flere oppfølgingsspørsmål, og kommer heller tilbake ved en senere anledning når regjeringen er nærmere en konklusjon.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Det ser jeg fram til. Vi er også åpne for å diskutere dette. Dette er viktige, prinsipielle spørsmål. Noen av dem er vanskelige. La meg bare dvele ved at fra norsk side er vi veldig opptatt av å være i front for å sikre barns rettigheter i lovverket og i praktisk politikk. Noen har tolket de spørsmålene vi har stilt til disse individklageordningene som at Norge skulle trekke i tvil sine forpliktelser. Det kan jeg sterkt bekrefte ikke er tilfellet. Vi har som sagt inkorporert Barnekonvensjonen og mange av de universelle menneskerettighetene i norsk lov, som gir norske borgere rettigheter og en sikkerhet for dem som svært få andre land har. Men vi mener også at Norge, med sin troverdighet i dette, bør kunne stille en del kritiske spørsmål til hvordan nye ordninger vil virke, både i prinsippet og i praksis. Det er det vi har gjort, men vi kommer til å ta en individuell vurdering av dette når det kommer opp til vedtak. Jeg ser fram til både å svare på spørsmål og å diskutere med representanten Skovholt Gitmark og andre når det nærmer seg.

*****