EØS og norsk påvirkningsarbeid

Sjekkes mot framføringen

Kjære alle sammen,

Jeg er imponert over å se så mange her i dag. Flere av mine folk stilte spørsmål ved om det gikk an å samle forvaltningen på en dag hvor det er kongelig bryllup i Storbritannia. Bare så det er klart, jeg stilte aldri spørsmål ved dette.

Spesielt vil jeg ønske velkommen Christofer Fjellner, medlem av Europaparlamentet, fra Sverige men representant for EPP – European People’s Party – den største i parlamentet.

Det er gledelig å se så stor og bred deltakelse. Alle departementer er representert. Det samme er en rekke underliggende etater. Flere av våre nasjonale eksperter har tatt turen for å bidra til en dag med erfaringsutveksling på tvers. Interessen har vært så stor at det er ventelister for å delta.

Hva viser den store interessen? La meg dele et par refleksjoner.

For det første viser dette bredden i Norges samarbeid med EU. Vi har en rekke avtaler. Mest sentralt står EØS-avtalen og dernest Schengen-avtalen. La meg nevne avtale om Europol, om gjensidig bistand i straffesaker, om Eurojust, om den europeiske arrestordenen, vi har Cepol-avtalen, Prüm-avtalen, Dublinavtalene og Lugano-konvensjonen. Vi har avtaler innen fiskerisektoren og innen landbrukssektoren. Vi samarbeider på forsvarssiden. Og så har vi avtalene om EØS-finansieringsordningene. For å nevne noe!

For det andre mener jeg at oppmøtet gjenspeiler det store omfang av EU-regelverk og andre EU-tiltak som vi forholder oss til i vårt daglige arbeid i forvaltningen. Hittil er 7211 rettsakter tatt inn i EØS-avtalen siden avtalens ikrafttredelse. I fjor tok vi inn 346 rettsakter.

Alle departementer er, om enn i ulik grad, berørt av den regelverks- og politikkutvikling som finner sted i EU. 

Norge har solid tilstedeværelse i Brussel. På vår EU-delegasjon arbeider over 40 mennesker hver dag opp mot EU-systemet. Alle departementer er representert med egne fagråder. Et økende antall representanter fra det regionale og lokale Norge er til stede. Det samme er arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene.

Vi tar sikte på at dette skal bli en årlig begivenhet. I år ser vi på utviklingen i EU og norsk påvirkningsarbeid. Har det skjedd så store endringer i EU at det er behov for taktomslag i vårt EØS-arbeid?

La meg minne om hovedsporene for påvirkning og deltagelse når EU utvikler regelverk på EØS-området: Den formelle, gjennom EØS-avtalens artikler 99 og 100, gir oss adgang til deltagelse i ekspertgrupper og komiteer. Men vi har også uformelle muligheter for å komme i inngrep med EUs prosesser, ikke minst gjennom våre nær 60 nasjonale eksperter i EU-systemet – og som sagt, mange er tilstede her i dag. Dere er viktige kontaktpunkter og tilfører oss også betydelig kompetanse.

Jeg vil trekke frem fem aspekter ved EUs utvikling og hvordan vi bør respondere på den i vårt arbeid:  

Det første er at Norge står overfor et ”nytt” EU. Det har vært en gradvis endring i bildet fra avtalen ble ferdigforhandlet for 19 år siden om noen dager. Dette stiller krav til oss. Vi forholder oss til et EU med 27 medlemsland. 9 land banker på døren og vil inn, også vår EFTA-partner Island.

Et større og mer heterogent EU gir et kompleks bilde. Det er mer krevende å få god og relevant informasjon, oversikt over saksgang og mulige allianser, og å påvirke der vi har viktige interesser å ivareta. Vi blir ikke alltid invitert til å sitte rundt bord hvor vi tidligere har deltatt.

Vi må bruke alle kanaler, på alle nivåer, for å minne EU-siden og EU-landene om EØS-avtalen og de rettigheter og plikter denne gir oss. Uten at dette er godt kjent, vil ikke avtalens formål bli realisert fullt ut, nemlig å styrke det handelsmessig og økonomiske samkvemmet mellom Norge og våre EU-partnere.

Det er viktig at forvaltningen, og hver enkelt tjenestemann og -kvinne er bevisst, på dette i kontakt med kolleger i EU. Vi kan ikke ta for gitt at EU-systemet, være seg ansatte i EUs organer eller medlemsland, kjenner de rettigheter og plikter EØS-avtalen gir.

Det andre aspektet er at EU, senest gjennom Lisboa-traktaten, har endret maktfordelingen mellom organene. Europaparlamentet har fått ytterligere økt betydning og er på de fleste områder nå likestilt med Rådet som beslutningsfatter. 

EØS-avtalen har Europakommisjonen som hovedpart på EU-siden. Vi har tradisjonelt konsentrert oss om Kommisjonen og noen enkeltland. Nå må vi i forsterket grad rette søkelyset mot Europaparlamentet. Dette er en arena hvor vi ikke har formell tilgang. Selv om Europaparlamentet kan virke stort og uoverkommelig, vil det i enkeltsaker være en håndfull nøkkelpersoner som er bestemmende for utfallet. Spørsmål vi må stille blir: Hvem er disse personene? Hvordan kommer vi i kontakt med dem? Og: Hvordan oppleves vi som nyttige – hvordan kan vi tilføre merverdi?

Den økte bruken av ”trilog”, der Parlamentet, Rådet og Kommisjonen finner frem til kompromisser, reflekterer maktforskyvningen mellom organene. Og tempoet er skrudd opp: Rundt 70 % av rettsaktene vedtas nå etter førstegangsbehandling (første lesning).  

Et tredje aspekt er EUs økte bruk av sektorovergripende pakker. Dette kan være politisk nyttig for å se saker i en bredere sammenheng, men stiller samtidig krav til nasjonal koordinering, også i Norge. Vi må styrke samarbeidet på tvers. Det betyr også der departementene har ulikt syn på hva som er gode løsninger.

Når EU utformer store sektorovergripende pakker, som nå på energifeltet, tenkes det ikke på hvilke deler som er EØS-relevante og hvilke ikke. EU-samarbeidet skjærer i høyere grad enn før på kryss og tvers av EØS-avtalen. Vi bruker mer tid på å fastslå om en rettsakt er EØS-relevant eller ikke.  

Dette bringer meg til mitt fjerde punkt – og kanskje det viktigste. Er det mulig å påvirke? Mitt svar er et ja. Det er mulig å påvirke. Er det mer krevende enn tidligere? Også her blir svaret ja – overfor et EU med flere land og i ytterligere grad flere organer. Påvirkning av EUs regelverksutforming er krevende. Men det betyr ikke at det er mindre viktig.

Vi kan ikke påvise at Norge mente X, påvirket aktørene A, B og C, og fikk tilslutt ønsket resultat Y. Vi her vet at dette i liten grad er etterprøvbare prosesser.

Men det vi også vet, er at Norge kan være en av flere aktører som har betydning for at resultatet går i den ene eller annen retning. Velfunderte argumenter fremført i riktige fora, i riktig form og på rett tidspunkt blir lyttet til. Utforming av alternative, velbegrunnede tekstforslag er en viktig arbeidsform i EU-systemet.

Påvirkningsarbeid, eller medvirkningsarbeid som jeg foretrekker å kalle det, handler om å definere norske interesser. Vi må fange opp hva som skjer, og vi må tidlig kartlegge hvordan dette berører oss. Vi må formulere norske posisjoner. Vi må være tilstede – ikke bare for å lytte, men også delta. Vi må være i forkant.

I en større utenrikspolitisk kontekst ønsker vi å bruke ressursene våre der hvor vi har norske interesser og der hvor vi kan gjøre en forskjell. Dette gjelder også overfor EU. Har vi godt funderte faglige og politiske standpunkter – og disse er identifisert på et tidlig tidspunkt – er sjansene for gjennomslag større. Vi må ha et system hvor vi effektivt fanger opp og er tidlig i inngrep med diskusjonene i EU.  Ikke et system hvor vi først fanger opp utviklingen når den berører oss direkte i etterkant.

Det handler om å følge regelverks- og politikkutformingen fra start til mål. Det handler om å delta og fremføre norske synspunkter på alle nivåer. Vi må bruke de kanalene vi har – de formelle og de uformelle. Det norske fotavtrykket i EUs prosesser må bli enda tydeligere! 

Så mitt femte punkt: På et overordnet plan har EØS-avtalen fungert godt og etter intensjonen. Et nær enstemmig Storting mener det. EU-siden deler denne oppfatningen. Slik er det kommet til uttrykk både i Europaparlamentet og Rådet det siste året.

Samtidig er det viktig å dokumentere systematisk hvilke konsekvenser avtalen har hatt for vårt samfunn mer konkret.   

Regjeringen oppnevnte ved inngangen til 2010 et uavhengig utvalg for å gjennomgå erfaringene med EØS-avtalen og øvrige avtaler med EU. En målsetting med utvalgets arbeid er at det skal bidra til en kunnskapsbasert debatt om Norges forhold til EU. Det er besluttet at utvalgets rapport skal etterfølges av en melding til Stortinget i 2012.

EU-siden har satt igang sin egen evaluering av EØS-samarbeidet. 

Vil denne utredningsvirksomheten, både i Norge og i EU, bety at EØS-avtalen kan gå store endringer i møte?

Her inntar jeg i utgangspunktet en ”EØS-konservativ” linje. EØS-avtalen har tjent oss vel, innenfor handlingsrommet som norsk europapolitikk gir. Å innlede en endringsprosess med EU ville også innebære en nybalansering av rettigheter og plikter – av våre offensive og defensive interesser – EØS. Bevisbyrden hviler på dem som ivrer for å gjøre radikale grep. Men jeg er åpen for å ta diskusjonen.  

La meg avslutte der jeg begynte – med anerkjennelse av den nøkkelrolle dere i forvaltningen spiller i vårt arbeid overfor EU. Vi har i fellesskap ansvar for å ivareta norske interesser. Vi har kompetanse og forutsetninger. Men vi må bistå hverandre og dele lærdom og erfaring slik at vi kan omsette dette i praktisk handling og konkrete resultater.