Utenriksministerens tale i Norderhov kirke

Utenriksminister Jonas Gahr Støres tale.
Minnegudstjeneste, Norderhov kirke, søndag 24. juli 2011

Sjekkes mot fremføring

Kjære pårørende,

I dag – fra nord til sør og på tvers av alle linjer i dette lange landet – generasjoner, partier, religioner – så samles vi om dere.

Det er deres barn og nærmeste vi sørger over.

Men i et større bilde er det også ungdom som hører mange til. Arbeiderpartiet har mistet – av det mest verdifulle vi har – ungdommen vår; de som trodde på og viet seg til politisk arbeid.

I dag sier alle – og fra alle partier – ”vi er alle AUF’ere”. Vi vet hva ”vi” menes. Vi legger fellesskapets sterke arm om dere. Dere er ikke alene.

Katastrofen har rammet. Den er bare ufattelig, rystende og opprørende.

Vi må bruke en hel fremtid til å forstå.

Men noe vet vi. I nødens time har vi hverandre. Dere har mange – og jeg kan formidle og bevitne: Fra en hel verden strømmer varmen og omsorgen på.

I disse timene ser vi etter én vi kan lene oss til. Dere som har mistet den kjæreste dere har, finner det ikke. Og ikke noe kan erstatte det som er tatt fra dere.

Men et helt folk er grunnmur for dere nå. Len dere på oss.

Borte i Tyrifjorden ligger Utøya, i dag innhyllet i tragedien, bærer av terrorens handlinger, samfunnets sårbarhet, livets skjørhet. Men de unge som dro til Utøya tidligere i uken hadde en annen visjon og andre drømmer – om fellesskap, solidaritet og antirasisme.

AUF’erne stråler mot oss med troen på menneskene. Jeg var med dem gjennom torsdagen; en dag der Utøya var det Utøya skal være: Politisk debatt, engasjement, kultur, fotball; det var glede, men også det alvor ungdommen har når de vil ta ansvar og engasjerer seg for å gjøre en forskjell.

Vi kunne skrive disse inntrykkene inn i en av de mektigste tekstene vi synger i Arbeiderbevegelsen: ”Til ungdommen” av Nordahl Grieg: ”Gå inn i din tid”, synger vi. AUF'erne gjør nettopp det; de går inn i sin tid.

I dag lever vi med smerten over dem som har gått ut av tiden. Vi som er igjen skal hedre dem og ta engasjementet videre.

I dag vil jeg takke alle dem som har stilt opp under og etter katastrofen: Politi og hjelpemannskaper, fra åsted til sykehusene, alle de frivillige, fra hytter og campingplasser, og dem som åpner dørene på Sundvolden hotell. Dere er alle en del av grunnmuren.

Vi bøyer oss i ærbødighet og lyser fred over dem vi har mistet og lover aldri å glemme.