1. mai tale i Sarpsborg

Sjekkes mot fremføring

 

Kjære venner!

Gratulerer med dagen!

Takk for invitasjonen, det er en ære å få være med på feiringen av Arbeiderbevegelsens festdag i Sarpsborg – en by som har ført an med sine lange arbeidertradisjoner i mer enn 120 år.

Sarpsborg - byen og regionen - der skog, teknologi, kapital og arbeidskraft la grunnlag for en cellulose- og papirindustri på 1890-tallet – en industri som har utviklet seg og stått gjennom tidens brottsjøer og fortsatt eksisterer.  

Et sted i Norge med sterke tradisjoner, men også med kraft til fornyelse. I Sarpsborg lever både fortellingen om historien – og fortellingen vi sammen skal skape om fremtiden.

Det er kanskje ikke så rart – det må jo være noe med en by langt mot sør som fostrer et lag som blir Norgesmester i ishockey – og som leverer fotballspillere til toppnivå i tippeligaen!

 

***

Venner,

Det er over 120 år siden de første arbeiderne løftet sine paroler, gikk sammen ut i gatene og markerte arbeidernes internasjonale solidaritetsdag.

Det var en kampdag og en dag for feiring av fellesskap 1.mai. Det er det fortsatt.

På det første 1.mai-merket som ble laget var slagordet "8 Timer arbejde, 8 Timer frihed, 8 Timer hvile". 

Som den gang er det også i dag arbeid som er vår viktigste sak. ”Arbeid gir velferd” er dagens budskap. Det er tidløst, alltid aktuelt, alltid verdt å streve for.

La oss aldri glemme: Kampen for arbeid handler om å gi enkeltmennesker frihet og muligheter. Men det er mer enn det: Kampen for arbeid til alle har vært avgjørende for vårt lands vei fra fattigsamfunn til velferdssamfunn.

At vi har lav ledighet og mange i arbeid er selve kjennetegnet ved det moderne Norge.

Denne sannheten er en rød tråd i vår politiske historie – det er en sannhet vi skal fortsette å sloss for.

***

Arbeiderbevegelsens historie forteller om pionerene, modige kvinner og menn, de som sto midt opp i en hard historisk kamp her hjemme for rettigheter, menneskeverd og demokrati.

La oss huske at de som hadde hendene fulle med sin egen kamp - de var de første til å si at denne kampen ikke kunne begrenses til Norge. De som hadde nok å stri med hjemme – de løftet blikket.

Martin Tranmæl sa det slik i sine berømte ord: - Vi skal ha beina plantet i norsk jord, men ansiktet vendt utover. 

En annen ruvende kjempe i denne historien, en av de største lederne og politikerne vi har fostret og som kommer herfra - nemlig Oscar Torp – løftet også blikket.

Torp ble født på Skjeberg i 1893 under trange kår – han var barnearbeider og opplevde sin første arbeidskonflikt allerede som 13 åring. Han kom tidlig med i faglig arbeid - 15 år gammel var han underkasserer i fagforeningen på Hafslund.

Så skulle denne mannen komme til å bekle flere sentrale verv i norsk samfunnsliv enn noen annen politisk skikkelse i forrige århundre. ja, flere enn noen annen.

Torp var formann i Sarpsborg Arbeiderparti, ordfører i Oslo, partiformann i det norske arbeiderparti gjennom 22 år, stortingsrepresentant gjennom 21 år, statsminister i 4 år, forsvarsminister i nesten 4 år til sammen - sosialminister i 3 år. I tillegg var han i perioder gjenoppbyggingsminister, forsyningsminister og finansminister.

Likevel visste han gjennom hele sitt politiske liv hvor han kom fra, han visste hvilke stolte arbeidertradisjoner hjemstedet hans hadde og han viste hvordan det forpliktet.

1.mai 1958 – døde han. Rett etter å ha sett 1.maitoget i hovedstaden.

Så i dag, her i Sarpsborg skal vi spesielt hedre Oscar Torp.

 

Kjære venner,

Skikkelser som Tranmæl og Torp – og mange andre av pionerene viet sine liv til å bygge det norske velferdssamfunnet. Og de hadde rygg og kraft til å se utover.

For meg er dette kjernen i sosialdemokratiets verdigrunnlag.  Vi som lever nå – i et av verdens beste land å bo i – vi skal kjempe for rettferdighet i eget land. All politikk er lokal heter det, og det er sant.

Men det må ikke bli slik at vår generasjon – av alle! vender oss bort fra urettferdigheten der ute – og har nok med oss selv.

1. mai ruver nettopp fordi det er dagen for internasjonal solidaritet. Dette er dagen for å tenke på de som ikke har frihet, ikke har fred og på de som ikke har mulighet til å leve et verdig liv.

Arnulf Øverland talte til studentene i 1946 om kampen mot Franco. Han sa: ”Vi står her... vi tilhører et lite folk. Vi kan ikke gjøre meget. Men vi kan gjøre vår plikt. Vi skal tydelig gi vår mening til kjenne overalt hvor vi har anledning til det. Gjør vi det, da kan vi ha håp om at den bevegelse vi deltar i, vil bre seg.”

Budskapet gjelder også i dag: Vi er ikke maktesløse. Det står til menneskene å gjøre en forskjell.

På en dramatisk verdensscene er vi vitne til at mennesker igjen reiser seg og krever sin rett. De krever medbestemmelse og rettferdighet.

Vi ser en verden i endring.  Vi følger omveltningene i den arabiske verden.

I Norge skal vi i september gå til valg og avgjøre hvem som skal styre i norske kommuner.

I Midt-Østen og Nord Afrika sloss de for selve stemmeretten.

I Norge markerer over hundre års kamp for demokrati, velferd og arbeidsrettigheter.

I Midt-Østen og Nord-Afrika kjemper står de mange steder ved starten av den kampen.

Ønsket om å ha innflytelse på eget liv og fremtid.

Ønsket om å bli hørt. Ønske om å stemme.

Kravet om å slippe tortur, fengslinger, korrupsjon og maktmisbruk.

Kravene om demokratiske reformer og medbestemmelse slo beina under de autoritære regimene i Tunisia og Egypt. Flere kan følge.

***

I Libya var Gadaffi-regimet villig til å ofre sivilbefolkningen for egne interesser.

Diktatoren sa klart i fra at han ville ta hevn over sitt eget folk ved hjelp av egen krigsmakt.

Verdenssamfunnet satt en stopper for en slik vill ferd. Det stor om timer.

FNs Sikkerhetsråd vedtok enstemmig at alle tilgjengelige midler skulle brukes for å beskytte sivile.

For en gangs skyld hadde verden handlekraft til å gripe inn.

Norge var med på å ta ansvar – vi deltar i denne operasjonen. Militær makt skaper ikke uten videre fred.

Men denne gangen hindret den kanskje en massakre.

Vi er stolte av norske piloter som er med på å hindre nye overgrep!

Nå må vi berede grunnen for en politisk løsning. Libyere må finne sammen på en vei mot våpenhvile, nasjonal forsoning, grunnlov og frie valg.

Så må vi arbeide for at verdenssamfunnet sier klart i fra om at universelle menneskerettigheter er nettopp det – universelle og gjelder for alle.

Ledere som tråkker på dem fortjener ikke å være ledere.

 ***

Kjære venner,

Midtøsten opplever rystelser og forandringer.

Midt i Midtøsten står fortsatt den uløste konflikten mellom israelere og palestinere.

Flertallet blant folk på begge sider ønsker fred, avtale og utvikling. Likevel lever mennesker i frykt for morgendagen. – Finnes det noe håp om fred?

Mitt svar er ja. Vi må bevare håpet. Her som ellers; det står til mennesker å finne en vei mot fred. Og vi – i Norge - har et bredt engasjement for at israelere og palestinere kan finne veien til fred.

Folk i Sarpsborg vet hva det handler om. Denne byen har vært vennskapsby med Betlehem siden 1997, det arrangeres turer – nå sist med ordfører, rådmann og 40 andre medreisende, med avtaler om kulturell utveksling som resultat.

Dette er dagen for internasjonal solidaritet. Derfor er det på sin plass at årets 1. mai aksjon går nettopp til de palestinske flytningene. Fortsatt lever over fire millioner statsløse palestinske flyktninger på ulike steder i Midtøsten, etter 62 år i eksil, mange av dem født til flyktning.

Norsk Folkehjelp er til stede i flyktningleirene i Gaza, Vestbredden og Libanon og arbeider for å gi palestinerne en lettere hverdag og støtte deres kamp for rettferdighet.

Så støtt opp om Folkehjelpas aksjon! Gi så det monner!

***

Nå varsles det om at de palestinske fraksjonene vil velge forsoning. Det er rett vei. Palestinsk splittelse er en tragedie for palestinerne. Å være splittet under okkupasjon er en dobbelt tragedie.

De palestinske selvstyremyndighetene har gjort store fremskritt de siste årene. Norge leder giverlandsgruppa til selvstyremyndighetene. Vi vil stå ved palestinerne på veien mot en egen stat – en stat i fred med sine naboer, integrert i det internasjonale samfunnet.

Nå må vi forvente vilje til forhandlinger – og vilje til fred. Partene kjenner vårt budskap:

• En varig fred mellom israelere og palestinere kan bare oppnås ved forhandlinger.
• Israel må få leve i sikkerhet, fri for terrortrusselen og i fred med sine naboer.
• Palestinerne må forsone bitre motsetninger.
• Okkupasjonen, bygging av ulovlige bosettinger og trakassering av palestinere må opphøre.
• Muren må rives.
• Blokaden av Gaza må opphøre
• Palestina må bli egen stat.

***

Kjære venner,

Den internasjonale finanskrisen har opptatt mange og bør fortsatt oppta de fleste.

Ettervirkningen av krisen rammer fortsatt hardt verden over. Noen hardere enn andre.

De eventyrlige gevinstene i oppgangstider gikk til noen få. Kostnadene for krisen skal fordeles på de mange.

Det er urettferdig.

Mange er land fanget i revesaksa av store underskudd og stor gjeld – og høy ledighet. Kuttekravene er mange og dramatiske. Det skjer i vår verdensdel - i vårt Europa – tett på oss.

Midt opp i dette stikker Norge seg ut.

Vi er i en annen situasjon. Men mer enn det – vi ser at vår politikk mot krisen virker – vi kan vise til at politikk sprunget ut av sosialdemokratiet har gitt resultater.

Vi har flere i arbeid, færre ledige, høyere verdiskaping, flere bedrifter etablert, sterkere kommuneøkonomi, flere pasienter behandles – enn i 2005.

Vi har lov til å være stolte av det. Dette er resultat av en rød-grønn regjering som er båret frem av velgere som vil ha en politikk for å skape og dele, en politikk for velferd fremfor skattekutt.

Det har velgerne fått – og står det til oss skal det fortsette slik – lenge!

***

Ja, Norge har et godt utgangspunkt. Men gode resultater gjør seg ikke selv. Det handler om politikk.

Og nøkkelen i vår politikk for velferd og et godt samfunn – for fellesskapet og den enkelte – det er arbeid!

Derfor var arbeid i fokus da vi fikk regjeringsansvar i 2005 – og derfor var sterk satsing på å bekjempe ledighet selve hovedstrategien da krisen rammet.

Vi satt inn kraftig lut – og nå ser vi resultatet: Arbeidsløsheten har ikke fått bite seg fast i Norge, som i andre land tett på oss.

Jens Stoltenberg sa i valgkampen at hans viktigste løfte var å love at Norge skulle komme ut av denne krisa med Europas laveste arbeidsløshet. Han og vi har holdt løftet – vi har klart målet!

Nå skal vi forsvare resultatet, men ikke sette oss tilbake – vi skal og må videre – ikke minst når vi møter en blå-blå front som vil en annen kurs og som gjør alt for å snakke ned det som er oppnådd.

Erna Solberg sier at ”vi har fått mange nye jobber i offentlig sektor, men mistet mange i privat sektor”.

Jeg skal gi Erna rett; ja, vi har fått mange nye jobber i offentlig sektor – til velferd, barnehager, sykehjem – og det er vi fornøyd med.

Men samtidig; nei Erna, også den private sysselsettingen har økt, ja den har økt mye sterkere enn den offentlige: Fra 2005 til 2009 er det kommet en kvart million nye sysselsatte, omlag 2 av 3 i privat sektor.

Her i Østfold er det skapt nesten 7 000 nye arbeidsplasser. 4 500 av dem i privat sektor.

Hva var situasjonen under Erna Solberg? Jo, i perioden 2001-2005 ble det kun skapt 25 000 nye arbeidsplasser. Det er en tiendedel av de som er skapt de siste fem årene.

200.000 flere i privat sektor, i bedrifter landet over - og det etter tidenes finanskrise! Det er bra! 

***

 

Visjonen i Norge er at vi lever av hverandres arbeid. Ikke andres arbeid.

Derfor er det så avgjørende at de som vil og kan kommer i arbeid.

Mye av vår fremgang som samfunn skyldes arbeid og innsats fra nye landsmenn og kvinner.

Og fra mennesker i Europa som kommer til vårt land for arbeid.

Mange av dem tar jobbene nordmenn ikke ønsker.

Altfor ofte avdekkes også i Norge uanstendige arbeidskår.

Tilfeller av sosial dumping.

Jobber uten rettigheter

Vi minnes om dette: Kampen for et anstendig arbeidsliv vinnes ikke en gang for alle.

Den må kjempes hele tiden – hver dag – hvert år, internasjonalt, men også hos oss.

Og budskapet må stå i sentrum på arbeidets dag – 1. Mai:

En anstendig arbeidsinnsats skal møtes med anstendige arbeidsvilkår.

Et godt arbeidsmiljø, en lønn til å leve av, faglige rettigheter.

Det handler kampen for anstendig arbeid.

***

 

Arbeid er nøkkelen. Bra for den enkelte, kvinne og mann.

Men også bra for oss alle – for ett hovedpoeng med flere i arbeid er at skatteinntektene øker, det blir mer til fellesskapet. Vi lovet å sette velferd foran skattekutt. Det har gitt oss nye muligheter. Og vi har brukt dem!

• Vi har fått 40.000 flere årsverk i kommunene.
• Vi har levert full barnehagedekning – satsingen på barnehager har økt med 140% - tidenes løft.
• Vi gjennomfører tidenes satsing på veg og jernbane – over 60 % opp – vi har levert tidenes nasjonale transportplan. Vi er den første regjering som har holdt løftene fra transportplanen. De neste 10 årene bruke 322 milliarder kroner på samferdsel, 100 milliarder mer enn i den foregående planen.
• Vi har styrket helseforetakene med 45% økning i budsjettene – flere behandles – av et bedre tilbud enn noen gang.
• Vi har fått på plass frivillighetsmilliarden, gjennomfører kulturløftet og har løftet bistanden til 1% av verdiskapingen.

 

For å nevne noe – som vi bør nevne oftere.

I dag – i forkant av et nytt valg er det verd å minne om dette: Vi leverer - vår samfunnsmodell virker – fellesskap er ikke bare en verdi for vår bevegelse – fellesskap – å skape og dele – det er moderne – modellen leverer resultater til det beste for folk – og verden ser det.

Glem da ikke dette: For 10-15 år siden hørte vi fra høyresiden – ute og hjemme – at den sosialdemokratiske modellen ikke ville greie seg i den nye globale økonomien. Staten var for stor. Skattene var for høye. Fagforeningene var for sterke. Det var for vanskelig å si opp folk. Omstillingene gikk for sakte. Vi manglet enere.

Men så skjedde det noe der ute. Tonen forandret seg, stemmer ble stille og nye kom til. Verden så at den nordiske velferdsmodellen ikke bare gir trygghet. Den gir arbeid, den gir oss en høyt utdannet befolkning, og den gir verdens beste evne til omstilling. Den er moderne!

Det er oppnådd ikke minst takket være et organisert arbeidsliv, med en sterk fagbevegelse. En sterk fagbevegelse bidrar nettopp til å utjevne forskjeller og til å redusere fattigdom. Til å ta ansvar.

En sterk offentlig sektor begrenser ikke skaperkraften. En sterk offentlig sektor gir gode velferdsordninger som gjør nyskaping mulig. Ordninger som letter vanlige menneskers vanlige liv.

Nå venner, er det blå-blå refrenget utviklet til at det egentlig er de som har eierskapet til den norske modellen.

Det er lov å prøve! Og det er ikke så rart - for modellen leverer jo!

Men jeg tror ikke på den nye kjærligheten. Under valgkampen 2005 sa Erna Solberg at Høyre mente det kan være mindre utjevning enn i dag. I 2009 sa Siv Jensen at med Frp ved makten skal det bli markedstenking på alle nivåer, og varsel om endringer som skulle gi et helt annet samfunn.

Det er ærlig tale. det er ekte blå-blå vare. Men sosialdemokrati er det ikke!

Nei, på en dag som denne kan vi som bygger på sosialdemokratiet si noe om hva som er politikk etter den norske modellen, og hva som ikke er det.

• Det er ikke sosialdemokrati å fjerne sykelønna til de som tjener aller minst for å gi skattelette til de som har mest.
• Det er ikke sosialdemokrati å foreslå kraftig økning i egenandelene i helsesektoren mens du holder igjen på bevilgningene.
• Det er ikke sosialdemokrati å fjerne gratis medisin på blå resept for hundretusener av alderspensjonister og uføre mens du gir hundretusener i lette for de som tjener mest.
• Det er ikke sosialdemokrati å åpne opp for full kommersialisering og privatisering av skoler.

Og for å fortsette:          

• Det er ikke sosialdemokrati å svekke arbeidsmiljøloven og foreslå 13 timers arbeidsdager uten rett til overtid.
• Det er ikke sosialdemokrati å kutte i dagpengene.
• Det er ikke sosialdemokrati å foreslå mer midlertidige ansettelser.
• Det er ikke sosialdemokrati å erstatte kollektive forhandlinger med individuelle avtaler, slik Frp vil i sitt program.
• Det er ikke sosialdemokrati å mistenkeliggjøre innvandrere og nye landsmenn.
• Det er ikke sosialdemokrati å kutte dypt i det vi bruker til internasjonal solidaritet.

 ***

 

Høstens kommunevalg handler om hvem som skal sikre og videreutvikle lokalsamfunnene våre – hvem som skal ta Sarpsborg videre.

Det handler om Sarpsborg fortsatt skal ha en sunn økonomi – en økonomi som er forberedt på fremtida, til å sikre byens skoler, eldreomsorg og levende lokale miljøer.

Jan Engsmyr har tjent Sarpsborg som ordfører siden 1995 og gjort en stor jobb for byen.  I dag er han fortsatt i USA etter besøk hos kommunens vennskapsby Grand Forks.

Arbeiderpartiet har hatt ordføreren i Sarpsborg i mer enn 98 år. Denne tradisjonen har vi ikke tenkt å bryte nå. Til høsten skal vi stå på for å få inn Sindre Evje Martinsen som ny ordfører og vi skal gjøre et like godt valg i Sarpsborg som vi gjorde i 2007 her i byen (48,7%).

***

 

Kjære venner,

Trygve Bratteli sa i en av sine 1. maitaler at i dag ”tenker vi på dem som ingen frihet har, som kjemper for å vinne den”.

Bratteli visste hva han snakket om. Han var nær ved å måtte betale den høyeste prisen for sin innsats for friheten. Innsatsen fra hans generasjon har forankret friheten i vårt land. Derfor skal vi i dag minnes alle dem som førte den kampen – alle som har gått bort – og de i de eldre generasjonene, noen av dere er her i dag, som fortsatt kan fortelle.

Vi skal fortsette med å løfte frem dem ”som ingen frihet har”.

Det går en klar linje gjennom vår historie: En tydelig verdimessig forankring. En sterk vilje til forandring.

Og en vilje til å inngå allianser med andre krefter som tror på fellesskapet, for å få ting gjort.

Slik ble den historiske kampen for arbeid til alle vunnet.

Slik ble hundretusener løftet ut av urettferdighet og fattigdom.

Slik ble det moderne velferdssamfunnet skapt. Slik ble den norske modellen til.

Arbeiderbevegelsen har alltid kjempet for å gi folk mulighet til å forandre verden – til å forandre sin egen hverdag.

Vi har alltid kjempet for rettferdighet og likeverd.

Vi har alltid kjempet for frihet og demokrati. Både hjemme og ute.

Vi er en bevegelse som både kan vinne hjertene og hodene – og kjære venner, – som kan vinne valg!

Og i september skal vi vise det igjen – og vinne her i Sarpsborg!

Gratulerer så mye med dagen!