@twitterrevolusjonen?

Nye medier: Kan bruken av sosiale medier forklare opprørene i Midtøsten – eller i alle fall spredningen av dem?

Jeg tror svaret må være nei. Det var ikke Twitter og Facebook som felte Mubarak og Ben Ali. Men de sosiale mediene skaper unike forutsetninger for dramatiske bevegelser. Det er ikke nytt at ny kommunikasjonsteknologi rokker ved det bestående. Gutenbergs trykkekunst bidro til enda større endringer i sin tid, riktig nok i slow motion målt med vår tids stoppeklokke. Som trykkekunsten har dagens nye medier et stort demokratisk potensial. Men som for all teknologi er det vi mennesker som på godt og vondt avgjør hvordan de blir brukt.

Gjennombrudd i kommunikasjonsteknologi skaper ofte historie. Globalt vokser de sosiale mediene i et forrykende tempo. I løpet av 2010 fikk Facebook 250 millioner nye medlemmer, og nådde ved årets slutt 600 millioner brukere. Twitter hadde 175 millioner brukere for et år siden.

Alt dette påvirker våre samfunn, sprer tanker og ideer og løfter fram endringer. Vi som har tenåringsbarn ser hvordan det endrer samvær og forbindelser mellom unge i Norge, konsekvensene av denne sosiale forandringen har vi knapt forstått. Men la oss løfte blikket: I forandringene som har sveipet gjennom Midtøsten og Nord-Afrika ser vi hvordan de nye sosiale mediene ble brukt til å fremme krav om frihet og demokrati, dokumentere regimenes undertrykking, mobilisere folk og vekke oppmerksomhet hjemme og ute.

Hva er konsekvensene, hva er potensialet? Dette var spørsmål vi stilte da Norge samlet et knippe utenriksministere, menneskerettsaktivister og en sentral leder i Twitter i New York i går. Årets Trygve Lie-symposium dreide seg om demokratiutvikling og de sosiale medienes rolle. Hvordan brukes de sosiale mediene for å fremme demokrati, åpenhet og menneskerettigheter? Hvordan brukes de for å kontrollere og manipulere befolkninger? Kan ansvarsløs bruk bidra til å undergrave demokratiet?

I Egypt og Tunisia var de sosiale mediene viktige verktøy i kampen for regimeskifte. Gjennom Facebook og Twitter bygget protestbølgen seg opp. Forandringene ble drevet frem av dem som modig strømmet ut i gatene og fylte Tahrirplassen uten andre våpen enn et sterkt håp om at rettferdigheten til slutt ville seire. De krevde frihet og rett til å uttrykke seg, samles og demonstrere på fredelig vis. Ja, kjente krav om grunnleggende menneskerettigheter, men fremmet gjennom nye kanaler – de sosiale mediene. Det er sterke historier om hvordan unge mennesker brukte eksisterende teknologi og med enkle midler utviklet ny for å bygge nettverk.

Tilgjengelighet og spredning er nøkkelord for å forstå de sosiale medienes kraft. Dette er en grunnleggende demokratisk teknologi basert på åpenhet, likhet og tilgjengelighet for alle. Den er så tilgjengelig, enkel og rimelig at den i mange land truer autoritære ledere som tviholder på å kontrollere tanker og meninger. Rundt 60 land utøver i dag en eller annen form for sensur på internett. De overvåker, filtrerer innhold, blokkerer sider. Menneskerettsforkjempere er særlig utsatt. Slik sensur bør frem i lyset og kritiseres på samme måte som annen krenkelse av ytringsfriheten.

Over tid vil forsøket på å kontrollere befolkningen gjennom sosiale medier neppe lykkes. Jeg tror det er en kamp der autoritære regimer er dømt til å tape selv om de bruker stadig flere ressurser på kontroll og blokkering.

Sosiale medier skaper ramme og rom som mennesker fyller med innhold, på godt og vondt. Etter 22. juli er vi blitt mer oppmerksomme på at de sosiale mediene også rommer ekstreme tanker og ideer. Nettmediene skaper virtuelle fellesskap, også for dem som fremmer fremmedfrykt, hat og rasisme. Mediene skaper et rom der enkeltindivider opplever fellesskap som forsterker opplevelsen av at mange er med. På nett er ingen ensomme ulver alene.

I det store perspektivet er det lite nytt under solen, kommunikasjonsteknologier revolusjonerer både menneskers liv, produksjon og samfunn, nå som før. De sosiale medienes demokratiske karakter og utbredelse utfordrer i første rekke autoritære regimer, men også våre liberale, åpne demokratier blir stilt overfor utfordringer. Vårt svar må være noe annet enn kontroll, også her må det handle om mer åpenhet, mer demokrati.

De sosiale mediene har tatt bort terskelen for at hver enkelt kan ytre seg i det offentlige rom. For ytringsfriheten er det grunnleggende positivt. Men det følger med et ansvar, ikke minst til å stå frem med navn og identitet, også når det handler om sterke ytringer.

Følg utenriksdepartmentet på sosiale medier:

• Twitter
• Facebook