Den politiske situasjonen. Verden, Norge og Akershus

 

Støre baserte sin tale på disse punktene.
Må sjekkes mot framføringen

 

1.

• Jeg kommer hit i dag som ”vikar” for Jens Stoltenberg, så ikke et vondt ord om vikarer... Jeg vil først si noen ord om det globale bildet, om verdenssituasjonen:
• Aller først: Japan, jordskjelvet, tsunami, nødhjelp.
• En verden i endring: vi lever i forandringenes tid. Makt flyttes. Mennesker på vandring. Klima i endring. Finanskrisens ettervirkning. Krise for noen – muligheter for andre – og hva med oss?
• Egypt, Tunisia og nå i Libya: Ikke revolusjon – men opprør – ung befolkning, vil ha innflytelse, protest mot enevelde, lav vekst, ikke jobb.
• Ikke som i 1989, veldig mye i spill – men fascinerende – den arabiske verden definerer sitt demokrati.
• Ikke Vestens prosjekt – universelle verdier – tilpasset en kultur.
• Konsekvensene av Irak – USAs dilemma.
• Europa og Afrika – nære, bundet sammen.
• Ringvirkningene: Egypt: oljepris. Iran.
• Geopolitisk:
• De nye maktene: Kina, BRIC landene. Var på fremmarsj uansett – men tendensen forsterkes av finanskrisen. De voksende økonomiene har klart seg bedre, de etablerte sliter tyngre, i en revesaks av store underskudd og høy gjeld. USA, EU.
• Land veksler inn økonomisk makt til politisk makt.
• Verdens makt i dag er organisert etter 1945, og verden har ikke klart å reformere: Nå kommer dette av seg selv – via økonomi, handel, osv.
• G20: representativ men ikke nødvendigvis legitim. Kom ikke i front i etterkant av krig, men i etterkant av finanskrise.
• Sårbarhet: Finanskrise, klimakrise, virus og migrasjon har vist oss at verden har kommet nærmere – eller: snarere veldig stor grad av samtidighet.
• Med forandringene: usikkerhet: En verden preget av håp, frykt og ydmykelse.
• USA og Europa – mer frykt for fremtiden, flertallet ser ikke lyst på fremtiden.
  Kina, India: Flertallet ser lyst på fremtiden. Men folk under okkupasjon eller autoritære styresett: ydmykelse, desperasjon.
• Men vi må ha tro på fremtiden. Jeg tror at nordmenn har en grunnleggende holdning av håp. For 20 år siden styrte man verden etter ”Washingtonmodellen”. Men nå er det blant andre land som Kina, Brasil, Tyrkia og Etiopia verden ser til. Vi har sterke politiske og økonomiske argumenter for vår modell, den nordiske modellen. Davos 2011.
• Den østlige og sørlige horisont. Alle ser dit – Norge en av mange.
• Den nordlige horisont; stadig flere ser dit – her er Norge i front – tilbake til nasjonsbyggingens tyngste budskap – polar identitet, passasjene, mestre de kalde kontinentene...
• Nordområdesatsingen; ikke for kun én landsdel – nord i Norge nord i Europa – men trekke alt med. Regjeringens strategiske hovedsatsting, med de tre drivere: Russland, klima, ressurser: Lykkes bare dersom vi ser helheten, ikke ved at en region står mot en annen, på bekostning av en annen.

2.

• Vi har, som jeg nevnte, ”en debatt om modellene”. Ikke én enkel modell. Erfaringene med den norske – merker forskjellen: jeg var med Gro til Davos 1991 – og nå med Jens 2011 – 20 år etter. Oppmerksomheten om den nordiske modellen.
• Hva er det de ser nå: En moderne modell. Som fokuserer på mulighetene. Godt utdannet befolkning. Samfunnsdialog. Arbeidslivets parter. Sterk og ansvarlig fagbevegelse. Evne til å ta i bruk ny teknologi, evne til omstilling:
• Mer glad i menneskene enn i en bestemt jobb, lettere å finne en ny. Dynamisk privat sektor. Evne til moderne samfunnsorganisering. Det unike ved Norge var ikke at vi fant olje og gass – at vi har tilgang til råvarer – det er at vi har kunnet organisere verdiskapingen av råvarene. At vi omkring 1970 hadde en forvaltning, en rettsstat som mestret oppgaven. Unngikk korrupsjon. Virkeliggjorde at dette er folkets ressurser. At vi har klart å se landet under ett – bosetting og likeverd – ikke opplagt ellers i Europa.
• I dette verdensbildet: Norge fremstår som mulighetenes samfunn: fortsatt optimisme – et europeisk unntak – men avhengig av Europa – det forplikter.

3.

• Noen flere ord om finanskrisen og finanskrisens ”hjul”: vi er kommet godt ut av den. I dag har vi økonomisk vekst og tre prosent ledighet.
• Men finanskrisen rammet mange hardt – og i dag sliter mange land med ettervirkningene: Finanskrise, økonomisk krise, sosial krise og politisk krise. Sverige 20-25 prosent ungdomsledighet. UK må kutte drastisk. I Spania er ungdomsledigheten nesten 50 %. I Island måtte en regjering gå. Det samme skjedde i Irland.
• Den store dagsorden i Europa er nå omkring kutt; kutt i gjeld, kutt i underskudd.
• Vi er i en annen situasjon. Regjeringen la fram et ekspansivt statsbudsjett, ga lånegarantier til banker og bedrifter, presentert tiltakspakker for å få folk i arbeid og fikk renta ned. Dette gjorde vi for å trygge arbeidsplasser og sikre norsk økonomi.
• Politikken mot krisen virker. Omtrent rett dose ekspansjon når det trengtes – men nå er det tid for å hente oss inn igjen – slik at vi kan beholde kapasiteten til å svare om det kommer en ny krise; tilbake til handlingsreglen tidligere enn mange trodde.
• Omtrent rett dose tiltakspakker – som for verftsindustrien – som for bankene.
• Omtrent riktig ansvarsdeling mellom offentlig og privat sektor.

4.

• Vi vil ha et sterkt og rettferdig Norge. Vi vil ha et Norge hvor folk føler trygghet til å ta egne valg – til å leve sine egne liv. Vi vil ha et samfunn hvor folk føler tilhørighet, hvor folk deltar og hvor folk bidrar.
• I en stadig mer omskiftelig verden med økt migrasjon, teknologisk utvikling og globalisering, skal vi trygge norsk økonomi og sikre norske arbeidsplasser.
• Arbeid er nøkkel til selvstendige individer, trygge familier og til et velfungerende samfunn.
• Derfor er og blir arbeid den viktigste saken for Arbeiderpartiet. Og å lykkes med å holde Europas laveste arbeidsledighet, må baseres på at vi bygger videre på de sterke sidene i den norske modellen; konkurransedyktig næringsliv, moderne offentlig sektor, satsing på utdanning og forskning.
• I sum: å skape og dele – sammenhengen mellom de to.
• Debatten med Erna Solberg, som ikke ser at likningen virker begge veier; at det styrker næringslivets konkurranseevne at vi har sterk velferd, for barnefamilier, kvinner i arbeid, mange i utdanning.
• Men: modellen kan ikke stå stille, vi må fornye.  Fornye og forbedre offentlig sektor. Jobbe tett med forskning og utvikling. Styrke bedriftenes konkurransekraft: aldri på pris alene, men på kunnskap og kvalitet.
• Erna Solberg snakker pent om velferd, de små forskjellene, ironiserer over at man på Høyremøter inntil nylig mest snakket ironisk om samfunnsutviklingen. Dette vil Høyre snu. Vi skal ikke frykte at Høyre er opptatt av velferd og kjennetegnene i den norske modellen. Ved de store korsveiene har de kommet etter, motsatt seg, stemt i mot. Men det er neppe for å føre sosialdemokratisk politikk at de gjør dette, det er for å komme tettere på de verdier og den samfunnsorden det store flertallet i Norge faktisk ønsker. Men løsningene de peker på, er fortsatt privatisering og skattelette. Og de vil gjennomføre dette med Frp.
• Og hva slags politikk? To omtrent jevnstore partier: vi må anta at politikken vil være omtrent ”midt i mellom”. Og det vi vet når vi da ser på politikkens innhold, er store endringer: Midt i mellom på økonomisk politikk og brudd på handlingsregelen: Rett for renter, forutsigbarhet og konkurransekraft – i denne regionen? Midt i mellom på klima der Frp fornekter menneskeskapte endringer. Midt i mellom på store skattelettelser, avvikling av formueskatten. Midt i mellom på drastisk nedskjæring av bistand. Midt i mellom på integrering. Midt i mellom Siv Jensen og Erna Solberg, der Siv sier at med Frp skal det bli markedsløsninger på alle nivåer, et helt annet samfunn som hun sier, og Erna som er blitt nyforelsket i den norske modellen.
• Summen av dette er en ganske annen samfunnskurs. Verdt å kjempe mot.

5.

• Nærmere om integrering:
• Norges mulighet; verdens best integrerte samfunn. Frp ser det som et problem, mistenkeliggjøring. Det er ikke rett at vi løper etter – det er f.eks. fint at imamer skal kunne norsk.
• Vi skal ønske det mangfoldige Norge velkommen, men vi skal være tydelig på vårt samfunnsfundament basert på ufravikelige verdier; Demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, ytringsfrihet, likestilling og likeverd. Vi skal stille krav og vi skal gi muligheter. Det å ha forventninger er å ha respekt. Lovgiver og normgiver.
• Flere stikkord: Språk. Arbeid. Deltakelse på alle arenaer. Spørsmålet om klær. Søskenbarn.

6.

• Om Akershus (*): Et stort og viktig fylke. Et vekstfylke.
• Mange innbyggere, huser et stort antall av våre viktigste bedrifter.
• Gardermoen: Stopper Akershus, så stopper Norge.
• Vi står sterkt i store deler av fylket, og det er viktig å holde på disse kommunene. Men vi skal samtidig være klare på ambisjonene om å ta de tradisjonelle ”blå” kommunene Bærum og Asker.

*****

 

(*) Støre kommenterte i og etter talen også emner som: vikarsaken (Adecco), om samferdsel/transport/pendling og dobbeltspor Oslo-Ski, spørsmålet om kommunesammenslåing, næringsutvikling i Follo, lav arbeidsledighet i Norge, barnehagesatsningen, vei/jernbanesatsning, m.m.