Bedre vern for minoriteter

Kristne er under press i hele Midtøsten. Også andre minoriteter blir forfulgt. Regjeringen vil nå styrke arbeidet for beskyttelse av livssynsminoriteter.

***

Forfølgelse
Josef og brødrene hans var verken de første eller siste som vandret gjennom ørkenen. Abraham ble født i Ur i dagens Irak og døde i Hebron på Vestbredden. Mohammed fulgte i unge år karavanen fra Mekka til havnebyene i dagens Syria.

Disse generasjoner på generasjoner av samkvem har gitt kristne, jøder og muslimer mye felles. Samme opphav i Abraham, troen på den ene Gud og plikten til å dele med den som har lite. Slik har Midtøstens folk historisk delt skjebnefellesskap. Du merker dette fellesskapet dersom du setter deg ned og har tid til å lytte. Røttene er felles. Jakob, Israels stamfar, er identisk med muslimenes Yaqoub. Det er noe vi kan huske på når frykten for det ukjente tar oss.

Varsku
Mange kristne har utvandret fra Midtøsten de siste tiårene, ofte på grunn av rettslig, sosial, økonomisk eller politisk diskriminering. Antallet kristne både i Israel og Det palestinske området er redusert de siste årene som følge av utflytting. Disse kristne er hovedsakelig palestinske arabere, og befinner seg under press både fra andre palestinske grupper og fra israelerne. Jeg har møtt flere av dem, deres fortvilelse gjør inntrykk.

I Egypt får vi stadig informasjon om overfall på de koptiske kristne. Det er all grunn til å rope varsku. I Irak finner vi fortsatt grupper av urkristne, men ferske tall viser at Iraks kristne befolkning har falt fra tre til en prosent de siste ti årene.

Menneskerettighetsorganisasjoner har dokumentert at situasjonen ble vanskeligere da sentralmakten forvitret. Livet er blitt mer uttrygt for mange minoriteter. De samme tendensene ser vi også i andre stater som nå gjennomgår store omveltninger.

Dødsdømt
Disse historiene fra Midtøsten, så vel som skjebnen til den kristne kvinnen Asia Bibi i Pakistan, som ble dømt til døden etter landets blasfemilov, har gjort sterkt inntrykk på mange av oss. Men det er ikke bare kristne som er forfulgt.

Vi får løpende rapporter om bahaier i Iran som nektes høyere utdanning og fengsles uten lov og dom. Fra Pakistan og Indonesia hører vi om angrep på ahmadyyiane. Indonesias grunnlov garanterer religionsfrihet, men i realiteten begrenses den til de største religionene. Ateisme anerkjennes ikke, og ikke-troende må registrere seg under en av de anerkjente religionene for å få ID-kort. Vi vet at minoriteter er utsatt for diskriminering også i Europa.

Lakmustest
Statens evne til å beskytte minoriteter er selve lakmustesten på en stats vilje og evne til å sikre menneskerettighetene. I regjeringens menneskerettighetspolitikk har vi et særskilt fokus på minoriteter. Dette er en stor oppgave. Mye gjøres allerede, men vi ønsker å trappe opp dette arbeidet, ikke minst på området livssynsminoriteter.

Nylig orienterte jeg Stortinget om at regjeringen vil gi minoritetsspørsmål økt oppmerksomhet i utenrikspolitikken. Vi vil se spesielt på livssynsminoriteters situasjon. Her vil vi styrke innsatsen både i FN og overfor enkeltland. Vi arbeider med å etablere et prosjekt vi kan presentere på nyåret.

FNs erklæring om nasjonale eller etniske, religiøse og lingvistiske minoriteters rettigheter feirer sitt 20-årsjubileum i 2012. Dette gir en god ramme for en slik norsk satsning. Selv om vårt hovedfokus vil være livssynsminoriteter, vil disse gruppene ofte overlappe med etniske, nasjonale eller lingvistiske mindretallsgrupper.

Trå varsomt
Dette er et omfattende felt som vil kreve gode analyser som grunnlag for konkrete tiltak. Vi må trå varsomt. For det første må vi være klar over at en åpenlys omfavnelse fra vestlige land kan eksponere religiøse grupper negativt i samfunn der mange er svært skeptiske til Vesten.

For det andre må vi minne om at menneskerettigheter handler om enkeltmenneskets rettigheter og ikke om religioners rettigheter. Nettopp det står i sentrum for vår argumentasjon når vi i FN forhandler resolusjoner om tros- og religionsfrihet, mens vi samtidig skal forsvare ytringsfriheten. Dette er viktig, fordi forfølgelse av religiøse minoriteter ikke nødvendigvis alene handler om deres rett til å dyrke sin tro. Det handler om at disse menneskene også diskrimineres på andre områder, slik bahaiene i Iran blir det når de fratas mulighetene til høyere utdanning.

Her hjemme vil vi etablere et forum, hvor både menneskerettighetsorganisasjoner, akademikere og engasjerte trossamfunn inviteres til å delta.

Det er begrenset hva Norge kan få til alene, men vi har en lang tradisjon for å samarbeide med andre og et utmerket nettverk i mange land. Denne kapitalen vil vi utnytte.