Asias fremvekst og globale maktendringer – konsekvenser for norsk sikkerhetspolitikk

Støre baserte sitt innlegg på følgende stikkord
(det ble ikke tatt referat fra dette seminaret) 

 

• Takk for en god rapport («Asia i norsk sikkerhetspolitikk»), og takk for godt oppmøte på dette seminaret, fint at også utenriks- og forsvarskomiteens leder i Stortinget er her. Prosjektet har løftet kunnskapen i departementet om Asia, gitt mange interessante konklusjoner, illustrasjoner, tallmateriale.

 

• Vi har alle hatt en beredskap og krise på dagsorden de siste dagene (22. juli – kommisjonens rapport), bl.a. med fokus på endring, oppdatering. Vi vet mye om den forrige krisen, vi vet veldig lite om den neste.

 

• Temaet her er også på mange vis endring. Vi ser endringer i nord – Arktis – økende internasjonal oppmerksomhet, energi, klima, kunnskap, forskning, sikkerhet. En tematikk som var oppe på en konferanse om ressursene i Arktis under ONS i Stavanger sist mandag. Energisikkerhet er utenrikspolitikk.

 

• Og i Asia, Myanmar: Landets energiminister er på besøk denne uken, store endringer skjer i landet, Norge har tatt en rolle (fred, forsoning, helse, sivile samfunn, mv.), vi skal også delta på ASEM-møtet i november, økt vektlegging, Norge også nå med i ASEAN.

 

• Vi ser en maktforskyvning mot øst og det langs mange linjer. Også i amerikansk utenrikspolitikk. USAs dreining mot øst. Det handler om ressurser, lærdom, omdømme. Men vi ser også økt amerikansk vektlegging av nordområdene. Clintons besøk til Tromsø i juni. Nordområdene har relevans for USAs interesser.

 

• Maktforskyvningen mot øst: Hva slags direkte konsekvenser for Norge? Kanskje utviklingen treffer Norge mest indirekte? Med Asias fremvekst har vi et «mulighetsfokus», som er relevant for Norge. Våre interesser blir berørt (jf. «firefeltstabellen» for å definere norske interesser), økonomiske, geostrategiske, nye viktige samarbeidspartnere, som Indonesia: Bygd opp et tett samarbeid de siste årene: Indonesia et stort land, men vi er relevante (klima, skog, energi, menneskerettigheter, etc.). Og Afrika.

 

• Utenrikspolitikk handler også om «følelser», «stemninger». Velkjent er The Economists undersøkelse for en tid tilbake som viste at det er stor grad av optimisme i verden, men det gjelder stort sett i øst, i Asia, det er der det er flest optimister, og ikke i «vesten». Vekstoptimisme i øst.

 

• Havenes betydning. Norge er selv en «havnasjon». Polhavets betydning. Ref.: Økende trafikken i Indiske hav, Sør-Kina-havet, konfliktpotensialet. Økende trafikk gjennom Den nordlige sjørute. Sjøveien til Asia. Og sjøveien til Europa – fra Kina. Havene har historisk, strategisk betydning. Regionenes «puls». Handel, energi, transport, befolkningene. Sør-Kina-havet knytter de sørøst-asiatiske landene til Stillehavet og har stor geostrategisk betydning.

 

• Over halvparten av verdens handelsflåtes totale tonnasje og en tredjedel av all maritim trafikk i verden passerer gjennom Malakka-stredet på sin vei mellom Det indiske hav og Sør-Kina-havet. Det transporteres mer enn seks ganger så mye olje gjennom Malakka-stredet som gjennom Suez-kanalen, og mer enn sytten ganger så mye som gjennom Panama-kanalen.

 

• Global økonomisk krise (i «vest»), ja, men vi må heller ikke se oss blinde på at det er «gull alt som blinker» i øst. Økonomisk vekst, ja, men vi må ikke se oss «enøyd» på veksten og dens konsekvenser. Store underliggende spenninger. Autoritære styresett. Potensielle konflikter, bl.a. knyttet til grenser, avgrensninger, havene, havrett. Viktig for oss å forstå. Samtidig: Autoritære styresett er ikke stabile, og stor økonomisk vekst skaper ustabile sosiale forhold. Som i Europas historie siden Den annen verdenskrig; mye er på gang, som ikke er fullendt. Viktig å forstå alle «varsler», bl.a. stor betydning for utviklingen innen handel.

 

• Det er viktig for oss å forstå hvordan andre aktører forstår og «leser» utviklingen i Asia. For USA blir Asia viktigere, men representerer dette noen endring, en dreining, og ser vi egentlig noen svekket interesse for Europa? Russland – stort land mellom oss og Asia – Norge er god på russlandskunnskap, men hva tenker Russland om utviklingen i asiatiske land, som de selv er en del av? Vi må analysere alt dette bedre.

 

• Vi gjennomfører nå «interesseanalyser» ved alle våre utenriksstasjoner. Noe av det som framkommer er forsterket fokus på Afrika og Asia. Styrke vår kunnskap om og forståelse av regionale samarbeidsmønstre, intern dynamikk i regionene i Asia. Mer vektlegging av norske næringsinteresser. Teknologi.

 

• Vi legger snart fram en ny melding til Stortinget om norsk FN-politikk. Interessant å se på hvilke saker de ulike medlemsland løfter fram og inn i FN-samarbeidet, hvordan egne interesser defineres og prioriteres. Se f.eks. på Kinas rolle. Også i WTO-sammenheng må vi forstå bedre landene i Asia sin rolle og deres interesser. Japan. Energi. Folkerett. Havrett.

 

• I militær sammenheng. Hva er i endring? Ser vi tegn til noe «kappløp»? NATO i Afghanistan (i Asia) (det var en krise i Asia som utløste art. V): det største prosjektet «out of area» noensinne, avsluttes helt i 2014. Tar alliansen nå «hjem». Vår fokus på nærområdene, nordområdene. Hva slags NATO i framtiden? Asias utvikling også viktig her. Finanskrisen: Har stor innvirkning på ulike lands forsvarsbudsjetter.

 

• Nordområdene. Viktig i en diskusjon om Asias «fremvekst». Flere land vil bli observatør i Arktisk råd. Norge positiv til dette (jfr. Kina), det befester organets viktighet og relevans. Av betydning at det permanente, internasjonale sekretariatet legges til Tromsø. Viktigheten av arbeidet for å få til en bindende avtale om søk og redning i nord. Viktig for kyststatene. Flere og flere land utarbeider «arktisk strategi», jfr. EUs strategi. India og Kina har forskere på Svalbard. Klimaspørsmål.

 

• Oppsummering: Syv punkter:

 

• (1) Prosjektet ”Asia i norsk sikkerhetspolitikk” har vært en god, felles innsats mellom UD, FD og utenriksstasjonene og bidratt til å gi sikkerhetspolitikken et bredere utsyn, om kompleksiteten i de globale maktforskyvninger og de utfordringer vi står overfor i utformingen av norsk sikkerhetspolitikk. Dette handler ikke om de «brå skift» i utenrikspolitikken – men om lange linjer; det er hvis vi ser 2012 i lys av f.eks. 1990/95 at vi ser trender knyttet til maktforskyvningene.

 

• (2) Dette må vi fortsette å jobbe med; det blir viktigere enn noen gang. Analyse, beredskap. F.eks.: Situasjonen på den koreanske halvøy og i Sør-Kina-havet må vi være ekstra oppmerksom på. Konfliktpotensialet er stort.  Vi må analysere konkrete landsituasjoner.

 

• (3) Vi må arbeide for sikre oss nødvendig kunnskap, innsikt og nettverk i Asia. Vi må identifisere vårt handlingsrom. I lys av våre sikkerhetspolitiske interesser. Vi er godt i gang her; vi fordyper vår politiske dialog med nøkkelland i øst, både gjennom strategiske samarbeidsavtaler og sikkerhetspolitiske konsultasjoner og dialoger.

 

• (4) I lys av Nordområdenes strategiske viktighet og vårt forhold til Russland, må vi også opparbeide bedre innsikt f.eks. i det russisk-kinesiske forholdet, russisk strategisk tenkning rundt sin rolle i Asia, samt om utviklingen av regionale samarbeidsordninger. Vi må fange opp Asias fremvekst i vår russlandspolitikk. 

 

• (5) Den sikkerhetspolitiske utviklingen i Asia og Stillehavsområdet berører oss også indirekte – gjennom økt global usikkerhet. Men: Vi kan også bli direkte berørt, f.eks. kan en konflikt i regionen få store konsekvenser for norsk skipsfart og vår utenrikshandel. Vi er selv en havnasjon.

 

• (6) Vi bør arbeide videre for å engasjere og forplikte asiatiske land og aktører i internasjonalt nedrustnings- og ikke-spredningsarbeid.

 

• (7) Økende usikkerhet understreker betydningen av god norsk kompetanse om de sikkerhetspolitiske aspekter ved utviklingen i Asia og endrede geopolitiske rammebetingelser. Vi må fortsette å bygge opp kompetanse, bredt forankret i både UD og FD, og i mange deler av det akademiske miljøet. Med andre ord: Dette prosjektet er ikke over.

 

***

 

Se ellers Støres intervju til NTB etter seminaret gjengitt bl.a. i avisa Nordlys.