Atomsikkerhet i nordområdene

Sak 3: Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens oppfølging av parallellrevisjonen med den russiske riksrevisjonen om strålingssikkerhet og beskyttelse av miljøet mot forurensning fra radioaktive kilder i Nordvest-Russland (Innst. 183 S (2011-2012),jf. Dokument 3:5 (2011-2012)).

 

Sjekkes mot framføring

 

Utenriksminister Jonas Gahr Støres innlegg:

Dette er en viktig sak, så jeg ønsker bare å knytte noen kommentarer til det. Jeg noterer med tilfredshet at komiteen enstemmig har sluttet seg til innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen av 17. juni 2010 om Meld. St. 11 for 2009–2010 Samarbeidet med Russland om atomvirksomhet og miljø i nordområdene, som slår fast at samarbeidet om atomsikkerhet har bidratt til å redusere risikoen for ulykker, radioaktiv forurensning og at radioaktive kilder kommer på avveier. Jeg er glad for det.

Jeg merker også at komiteen fremhever betydningen av et bredt internasjonalt engasjement for å løse de mange og kostnadskrevende atomproblemene i Nordvest-Russland, og at det norsk-russiske samarbeidet i så måte er viktig. Bidraget dette samarbeidet gir til det globale arbeidet for nedrustning og ikke-spredning, er helt sentralt.

La meg si at fra norsk side vektlegger vi at samarbeidet gir norske myndigheter verdifull kunnskap om sikkerheten ved nukleære installasjoner og risiko knyttet til radioaktivt avfall i Nordvest-Russland, og at dette bidrar til å sikre helse og miljø i grenseområdene. Det er en viktig komponent i arbeidet for sikring av sensitivt radioaktivt materiale slik at det ikke kan brukes i f.eks. terrorhandlinger, som også var fremme i debatten. Samlet sett bekrefter således komiteens vurdering av Riksrevisjonens rapport at det er tverrpolitisk enighet om hovedlinjene i Norges samarbeid med Russland om atomsikkerhet.

Regjeringen er opptatt av at økt russisk innsats på området finner sted og legger til grunn at Russland har hovedansvaret for utfordringene i det videre arbeidet med atomsikkerhet. Dette er et viktig punkt i vår dialog med russiske myndigheter. Det er fortsatt betydelig risiko for radioaktiv forurensning fra kilder i Nordvest-Russland. Arbeidet vil bli videreført både innenfor rammen av et bredere internasjonalt samarbeid og i form av bilaterale prosjekter med Russland.

I 2012 vil vi ha fokus på fire områder:

• ferdigstilling av arbeidet med fyrlykter i Østersjøen
• opprydding i Andrejevbukta
• sikkerhet og beredskap
• miljøovervåking, herunder felles norsk-russiske tokt i Barents- og Karahavet.

Innsats i Andrejevbukta vil stå sentralt fremover. Denne tidligere marinebasen bare seks mil fra norskegrensen anses som en av verdens største oppsamlingssteder for brukt brensel med over 21 000 brenselselementer. Norge har gjennom en årrekke gitt vesentlige bidrag til arbeidet med å legge til rette for trygg og sikker fjerning av dette avfallet, og vi går nå over i en ny fase i Andrejevbukta der tilretteleggingen etter hvert fullføres, og den viktige uttransporteringen kan finne sted. Innen 2025 ser man for seg at alt brensel vil være fjernet. Det vil være svært viktig at det videre oppryddingsarbeidet og uttransporten, når den tar til, skjer på en slik måte at befolkning og miljø beskyttes. Fortsatt norsk engasjement vil bidra til dette, og man merker i nord at engasjementet for å rydde opp der er sterkt folkelig forankret.

Vi er fornøyd med at Riksrevisjonen slår fast at prosjektene i all hovedsak er gjennomført som planlagt, og at det ikke er påvist økonomiske misligheter i prosjektsamarbeidet. Det er svært viktig å sikre en mest mulig effektiv utnyttelse av de midlene Stortinget bevilger til dette formålet, og det arbeides derfor kontinuerlig med å bedre rutinene for tilskuddsforvaltning, herunder kvalitetssikring og kontroll av prosjektene. Parallellrevisjonen mellom norsk og russisk riksrevisjon er et verdifullt bidrag til dette arbeidet og har i seg selv bidratt til bedre systemer for intern kontroll på russisk side.

Samtidig peker Riksrevisjonen på enkelte svakheter knyttet til intern kontroll og økonomistyring på norsk og russisk side, noe også komitélederen var inne på. Jeg har i mitt svar til Riksrevisjonen redegjort for allerede iverksatte tiltak for effektiv ressursbruk og styrket kontroll, herunder krav om bruk av anbudsprosesser samt økte krav til intern kontroll hos prosjektledere for å forebygge og avdekke økonomiske misligheter og korrupsjon.

Jeg vil understreke: Dette tar departementet på det største alvor. Utenriksdepartementet vil fortsatt arbeide for å styrke forvaltningsrutinene i tråd med Riksrevisjonens anbefalinger og vil påse særskilt at de krav som stilles til systemet for intern kontroll hos prosjektlederne, følges opp. Dette vil styrke kontrollen med at bevilgede midler blir benyttet effektivt og i tråd med Stortingets forutsetninger.

Avslutningsvis vil jeg benytte anledningen til å berømme norske strålevernmyndigheter for den innsatsen som er gjort over mange år. Samarbeidet om atomsikkerhet må være basert på langsiktighet, og det videre arbeidet vil følge den retningen som er angitt i Meld. St. 11 for 2009–2010, og som det er bred og tverrpolitisk oppslutning om.

***

 

For alle øvrige innlegg: www.stortinget.no