Historisk arkiv

Bistand som politikk

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Innlegg i Klassekampen, 17. mars 2012

-Klimaendringene vil være en av de viktigste årsakene til fattigdom framover. Mange har allerede fått alvorlig forverrete levekår som følge av økt tørke eller økt flom, skriver Erik Solheim bl.a. i et innlegg i Klassekampen 17. mars 2012.

Klassekampens leder 9. mars hevder at bistanden blir stadig mer politisert, og at dette står i veien for gode resultater. Det er en rar konklusjon.

Klassekampen burde jo være de første til å slå fast at årsakene til fattigdom er politikk: det er misbruk av makt, et urettferdig økonomisk system og systematisk diskriminering av utsatte grupper.

At enkelte opp igjennom historien har forsøkt å framstille kampen mot fattigdom som et teknisk prosjekt, er en alvorlig avpolitisering av verdens urettferdighet. Det er også et merkelig brudd med den politiske analyse Klassekampen vanligvis forfekter.

Jeg ønsker å drive en utviklings­politikk som først og fremst angriper årsakene til fattigdom, ikke bare lindre konsekvensene av den. Det er helt nødvendig for å skape varige endringer i de urettferdige strukturene. Det er også dette de fleste fattige land ønsker - rettferdig handelssystem, kamp mot skatte­paradis, bedre systemer for skatt­legging av internasjonale selskaper som utvinner landets naturressurser.

Bistanden kan og skal være et viktig hjelpemiddel for å få til dette, men vil aldri være nok alene. Den må følges av tydelig politisk vilje og internasjonalt samarbeid.

Klimaendringene vil være en av de viktigste årsakene til fattigdom framover. Mange har allerede fått alvorlig forverrete levekår som følge av økt tørke eller økt flom. Som miljø- og utviklingsminister har jeg et klart mål om å se vår innsats for å begrense klimaendringene og for å bekjempe fattigdommen i sammenheng.

Denne politikken er også i vår egen interesse, det er sant. Ekstrem fattigdom og ulikhet er en trussel mot fred og sikkerhet, og dermed en trussel mot alle lands, også Norges, utvikling og velferd. Men det er ikke det samme som at vi bedriver bistand og utviklingspolitikk ut fra norske egeninteresser. Eller at den brukes til å gjøre nordmenn rikere, eller korrupte og udemokratiske regimer mektigere. Den påstanden er meningsløs.

Det er blitt et mantra at bistand ikke virker, og at vi ikke vet hva pengene brukes til. Det er feil. Norad gir hvert år ut en resultatrapport som dokumenterer effekten av bistanden. Og på deres hjemmesider er det lett å få oversikt over hvor og hvordan bistanden brukes.