Innlegg i debatten om EU-/EØS-redegjørelsen

Sjekkes mot framføringen
(Stortingets referat)

Utenriksminister Barth Eides hovedinnlegg: Jeg vil takke for mange gode og viktige innlegg, som jo alle sammen bekrefter at det også nå er et massivt flertall i denne sal for at EØS-avtalen ligger til grunn for Norges forhold til EU. Det er i Stortinget partier som er tilhengere av medlemskap i EU, det er partier som er motstandere av medlemskap i EU, og det er partier som mener at lykken ligger i selve EØS-avtalen. Men vi har altså blitt enige om å styre på grunnlag av EØS, og det som vi nå har hørt, kommer vi til å fortsette med.

Regjeringen har nettopp lagt fram en melding som – i tillegg til min redegjørelse for to dager siden – gjør det klart hvordan regjeringen mener vi skal videreutvikle dette, ikke minst bruken av handlingsrommet. Så når Høyres hovedinnlegg i sin helhet dedikeres til å snakke ikke om EU, men om forhold i SV og Senterpartiet, så vil jeg anbefale at vi nå vrir fokuset tilbake på hvordan det står til i EU, og hvordan vi kan bruke EØS, for det spørsmålet anser jeg som avklart. Også den neste Stoltenberg-regjeringen kommer til å styre på grunnlag av EØS-avtalen, og vi sier i meldingen en god del om hvordan vi vil utnytte de mulighetene som ligger der.

Så får vi høre at vi allerede er styringsudyktige. Nå har vi altså styrt i sju år og – jeg tror det er – 29 dager. Jeg tror mange ute i Europa ikke får nøyaktig det inntrykket når de ser hen til Norge, med Europas laveste arbeidsledighet, betydelig overskudd i de fleste indikatorer og i det hele tatt en meget trygg, styrt økonomi. Men jeg regner med at når representanten Skovholt Gitmark møter sine venner i Europa, kan han beskrive hvor vanstyrt Norge er, og hvor mye det er å lære fra f.eks. Sør-Europa med hensyn til å forvalte økonomien på en god måte. Jeg har et annet syn.

Det ble også nevnt at vi ikke har brukt handlingsrommet. Da vil jeg nevne hjemfallsretten, som ble forbilledlig beskrevet allerede av representanten Serigstad Valen, det at vi bidro til å stoppe det foreslåtte Monti II-direktivet, som ville vært et alvorlig angrep på prinsipper i arbeidslivet, innsatsen på forbrukerområdet, postdirektivet, som har vært nevnt, differensiert arbeidsgiveravgift, pengespill og skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner, for å nevne noen – og geologisk lagring av CO_2. Alt dette er områder hvor Norge har brukt sin aktive europapolitikk til å endre, påvirke og bevege EU i riktig retning. Og alle som deltar i Europautvalget i Stortinget, vil merke at man ved hvert eneste møte har en rekke saker oppe som dreier seg om en proaktiv og dynamisk europapolitikk. Samtidig sier vi at dette handlingsrommet skal utnyttes bedre.

For å gjenta mitt hovedpoeng fra tirsdagens redegjørelse på det punktet: Det dreier seg om å være enda bedre på å være tidlig til stede i prosessene, det dreier seg om å velge sine slag – bestemme seg for hvilke saker som er viktige – og så bruke energi, ressurser, kompetanse og dyktige mennesker på å sette det solid på dagsordenen. Det er da det lykkes godt.

Debattene de siste dagene har jo stort sett dreid seg om advarselen mot å bruke handlingsrommet, og det har vært utvist et fantastisk engasjement – ikke minst fra Høyres representanter – når det gjelder hvor ille det er at vi nå opprettholder den beskyttelsen som opprinnelig lå i kronetoll for en del norske oster, og som da har blitt utvannet av at en konstant kronetoll er stadig mindre verd, og at konkurransen fra produkter utenfra derfor blir sterkere. Det har vi nå hatt mange anledninger til å drøfte, men jeg merker meg at Høyre framstår som om man er redd for debatt – det at noen stiller spørsmål ved enkelttrekk i avtalen eller tillater seg å bruke handlingsrommet, gir grunn til bekymring, og det beste hadde vært om vi satt stille i båten og ikke utfordret noen.

Jeg er mye tryggere på EØS-avtalen enn det. Jeg tror så mye på EØS-avtalen at jeg tror at vi vil tåle å diskutere alle dens sider, og jeg er enig med f.eks. representanten Brekk i at EØS-avtalen har sine demokratiske ulemper. Mitt svar på det er at et fullt medlemskap i EU ville gi oss en bedre demokratisk innflytelse. Andre har et annet syn på det. Men det er ikke mulig å se bort fra det faktum som vi beskriver i meldingen, at det er en demokratisk utfordring i å implementere vedtak som andre har fattet. Samtidig er det et demokratisk fundament at seks regjeringer gjennom fem storting har blitt enige om at det er den beste måten å organisere vårt forhold til EU, så det er i hvert fall et solid demokratisk fundament bak det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte. 

Morten Høglund (Frp): Først vil jeg få lov til å si at jeg synes det er litt underlig at utenriksministeren bruker hele sin taletid til i utgangspunktet å ta tak i ett innlegg og én hovedproblemstilling. Men jeg skal bore litt i noe annet som bekymrer om dagen, og det er situasjonen i Russland, med hensyn til frivillige organisasjoner og enkeltpersoner som også Norge har hatt til dels godt samarbeid med, hvor ny lovgivning gjør det vanskelig å finansiere f.eks. deres aktivitet i Russland, og hvor de til dels blir utsatt for rettsforfølgelse og problemer i hjemlandet.

Kan utenriksministeren forsikre at man tar opp de forholdene med russiske myndigheter og sørger for nødvendig assistanse til de partnere som man har jobbet med over mange år?

Utenriksminister Espen Barth Eide: Jeg deler fullt ut representanten Høglunds bekymring for denne utviklingen i Russland. Det er helt tydelig at Russland beveger seg i en mer autoritær retning, og at det er blitt vanskeligere å være opposisjonell og å være NGO. Det rammer også, som helt riktig beskrevet, f.eks. organisasjonen Raipon, som i møtet i Arktisk Råd i går ikke kunne være til stede. Det har vi reagert på i Moskva, det har vi reagert på i møte med den russiske ambassadøren i Oslo, og jeg tok selv i mitt møte med guvernøren i Murmansk i går ettermiddag i klare ordelag opp at vi mener at folk-til-folk-samarbeidet krever at det er mulig for de organisasjonene vi har samarbeidet med i mange år, å fortsette å kunne samarbeide med oss. Det er i vår interesse, men det er ikke minst i Russlands interesse, at man har et aktivt og levende sivilsamfunn. Så jeg kan definitivt forsikre representanten Høglund om at det gjør vi, og det vil vi fortsette å gjøre, med tydelig adresse. 

Karin S. Woldseth (Frp): I sin redegjørelse i forgårs sa utenriksministeren at den tyske utenriksministeren Westervelle har tatt til orde for å opprette en ny mekanisme for å ivareta demokratiske verdier i medlemslandene. Europarådet har jo allerede en overvåkningsmekanisme gjennom å monitorere ulike land for brudd på demokratiske kjøreregler, og jeg lurer på hvordan utenriksministeren stiller seg til Westervelles forslag. 

Utenriksminister Espen Barth Eide: Jeg vil for det første understreke at den primære institusjonen for å overvåke disse spørsmål nettopp ligger i Europarådet. Og Europarådet har egentlig fått en stadig tydeligere rolle igjen, etter kanskje i noen år å ha ligget litt i dødvann i skyggen av den europeiske integrasjonen, nettopp fordi mange av de spørsmålene innen demokrati og menneskerettigheter som Europarådet primært fokuserer på, har blitt mer aktuelle. Så der er jeg helt enig, det er vår primære ramme for det.

Men det er også viktig – siden EU har et virkemiddelapparat når det gjelder integrasjon av nye medlemsland, når det gjelder tilpasning av medlemsland som har kommet inn, og også fortsatt har søkerland – at man har en bevissthet rundt dette i EU. Så jeg ser ikke at det er noen motsetning mellom Westervelles forslag og troen på Europarådets rolle. Jeg er positiv til det initiativet han har tatt, men det er jo ikke så konkret ennå at det er mulig å slutte seg til noe spesifikt.

Peter Skovholt Gitmark (H): Jeg ser på den norske offentlige utredningen «Utenfor og innenfor» som et oppslagsverk. Jeg mener at den meldingen som Stortinget ble presentert i etterkant, er for dårlig, men samtidig med et moteord, og det er «handlingsrom» – eller begrepet «bruke handlingsrommet». La meg gi Høyres støtte til å bruke handlingsrommet, til å være med på å påvirke, til å komme tidlig inn i prosesser og til i mindre grad å diskutere spørsmål om veto, men å se til at det norske politiske miljøet, med statsråder i spissen, er i Brussel for å påvirke så tidlig som mulig for å få gjennomslag.

Når jeg kritiserer regjeringen for å være regjeringsudyktig i europapolitikken – og det er en viktig presisering – så er det på grunn av at denne regjeringen er passiv, den er unnfallende, og den har for mange interne uenigheter i europapolitikken.

Utenriksminister Espen Barth Eide: Jeg skal spare forsamlingen for å gjenta hele listen jeg leste opp i stad, men det er altså eksempler på aktiv bruk av handlingsrommet som har skjedd – ikke noe som skal skje, men som har skjedd. Jeg tror det står seg å si at denne regjeringen har utnyttet handlingsrommet i EØS mer enn noen tidligere regjering har gjort, og at listen viser det.

Jeg er glad for at Høyre er enig i at handlingsrommet skal brukes, men jeg har ikke sett så veldig mange eksempler på at Høyre har ment at noe skulle gjøres annerledes enn det som kom fra Brussel, for det meste jeg hører, er kritikk når vi foreslår å gjøre ting på en annen måte. Så hvis anledningen byr seg, ville det være interessant å høre hva Høyre mener er feil med EU, og hvor de ville begynne å gjøre sine endringer hvis de hadde anledning.

Nikolai Astrup (H): La meg først få lov til å takke utenriksministeren for at han kommer ut av skapet som klar EU-tilhenger også i denne sal. Vi er jo ikke så mange, men det viser at flertallet ikke alltid har rett. (Munterhet i salen)

La meg også få lov til å snakke litt mer om handlingsrommet, som er nevnt 47 ganger på 95 sider i den nye stortingsmeldingen – Meld. St. nr. 5 for 2012–2013 – om Norges avtale med EU. Vi er for å bruke handlingsrommet er vi for, som representanten Skovholt Gitmark presiserte, også på arenaen Europaparlamentet. Norge har stått uten en nasjonal ekspert i Europaparlamentet siden 1. september 2009.

Mitt spørsmål til utenriksministeren er derfor: Ser utenriksministeren at det har vært veldig uheldig for Norges mulighet til å bruke handlingsrommet og føre en aktiv europapolitikk? Vil han sørge for at det kommer en nasjonal ekspert på plass i Europaparlamentet så raskt som overhodet mulig?

Utenriksminister Espen Barth Eide: Jeg vil først si at det viktigste vi kan gjøre i forholdet til Europaparlamentet, er å bruke våre partirelasjoner. Selv har jeg sittet elleve år i styret for Det europeiske sosialdemokratiske partiet og brukt svært mye tid i Brussel, ikke som norsk representant, men som representant for Arbeiderpartiet inn i et fellesskap. Jeg er klar over man gjør det også i Høyre. Det er viktigere enn sekretariatsdeltakelse, selv om jeg på ingen måte vil underslå at det også betyr noe. Men jeg tror at en svært viktig del av den europapolitikken Norge skal føre, også bør være å bruke de bånd vi har til naturlige søsterpartier, EPP for Høyres del, PS for Arbeiderpartiets del, og at det er den viktigste inngangen.

Når det så gjelder sekretariatsfunksjonen, har jo det også litt med Stortinget selv å gjøre. Men jeg følger gjerne opp oppfordringen.

Dagfinn Høybråten (KrF): Jeg vil fortsette å dvele litt ved handlingsrommet og utnyttelsen av det, men da i en regional sammenheng.

De nordiske land har ulike tilknytningsformer til EU, men vi forholder oss til det samme regelverk for det indre marked bl.a., og det skjer fra tid til annen at vi tilpasser oss dette regelverket på ulike måter. Da oppstår det nye forskjeller mellom nordiske land som skaper plunder og heft for borgere som har virksomhet i mer enn ett av de nordiske landene, bor i et annet land enn det de arbeider i, osv.

Spørsmålet er: Hvilke ambisjoner har regjeringen og den nye utenriksministeren – om jeg fortsatt kan få kalle ham det – når det gjelder nordisk samordning i tilpasning til EU-regelverk, og i hvilken grad vil man utnytte handlingsrommet til slik koordinering?

Utenriksminister Espen Barth Eide: Dette er faktisk et veldig viktig spørsmål og en veldig god sak, for det er definitivt mulighet for å bruke de institusjonene og det fellesskapet vi har i Norden, det være seg Nordisk Råd eller Nordisk Ministerråd, til å diskutere hvordan vi implementerer EU-direktiver og annen EU-lovgivning.

Vi deltok begge i diskusjoner i Nordisk Råd i Helsinki for noen uker siden hvor dette var et tema, og hvor det var et forslag fra sekretariatet i Nordisk Råd om å legge mer vekt på samstemt tilpasning. Det er noe jeg støtter. Så er det selvfølgelig slik at det av og til er det grunner til at man implementerer på litt forskjellig måte, og at man ikke kan feie det bort ved å ha et møte i Norden. Men det at man skal ha som ambisjon å opprettholde en mest mulig felles tilnærming, deler jeg 100 pst.

Jeg har lyst til å si at det nordiske samarbeidet i vår tid er jo ikke lenger et alternativ til f.eks. EU eller Nato, men snarere en fordypning, et sted hvor vi kan møte likesinnede i hvordan vi kan gå enda lenger enn det vi gjør gjennom disse bredere sammenslutningene.

Trine Skei Grande (V): Utenriksministeren sa i sin redegjørelse: «Utenfor EU-området har Hviterussland igjen opplevd et farsepreget parlamentsvalg. Nye EU-sanksjoner er innført.»

Det er jeg enig med utenriksministeren i. Vi i Venstre er veldig bekymret for det som skjer i Hviterussland. Samtidig holder vi på å forhandle om en frihandelsavtale med Russland, der Hviterussland inngår – et prosjekt som EU har satt på vent.

Spørsmålet mitt er: Betyr de tonene vi hører fra utenriksministeren nå og i hans redegjørelse, at han har tatt inn over seg at en mulig frihandelsavtale med Russland også vil bety at vi inngår en frihandelsavtale med et europeisk land som har et diktatur?

Utenriksminister Espen Barth Eide: Jeg vil takke for spørsmålet fra representanten Skei Grande og bekrefte at en eventuell frihandelsavtale med Russland har den konsekvens at vi kommer inn i en frihandelsområde med Hviterussland, fordi de er i en tollunion med Russland. Det er definitivt en bekymring som vi er opptatt av. Det var et annet spørsmål fra representanten Høglund om Russland. Jeg er enig i at frihandel er bra. Men jeg mener også at dette er hensyn som vi skal ta i den videre prosessen fram mot en frihandelsavtale.

Jeg tror generelt – og det var litt av budskapet i min redegjørelse – at vi nå skal legge ytterligere vekt på utviklingen på menneskerettighetsområdet i Europa, det være seg i medlemsland og i Europas naboland. Jeg mener det er en faktor som skal tillegges vekt i det videre arbeidet. Det føler jeg det er riktig å si på dette tidspunkt. Jeg deler i hvert fall dypt den bekymringen som gjelder både Hviterussland, Ukraina og Russland selv.

                                               ***

Utenriksminister Barth Eides sluttinnlegg: La meg begynne med å takke for mange hyggelige ord om redegjørelsen og igjen si at det viktigste vi skal ta ut av denne debatten, slik jeg ser det, er at det er svært bred enighet om at Norge er en del av Europa, en del av det europeiske samarbeidet, og at EØS-avtalen ligger til grunn. Det har vi nå hørt fra samtlige partier, og det er godt for utenriksministeren å vite. Så skal vi diskutere innen rammen av det, men la oss ikke gjøre avstanden større enn den tross alt er.

Jeg var glad for innlegget fra Afshan Rafiq, fordi det viste at Høyre også interesserer seg for EU, og ikke bare for SVs og Senterpartiets indre liv. Så vil jeg få si noen ord om det. Mitt syn, som jeg faktisk også var innom i redegjørelsen, er at EU må gå framover til mer integrasjon. Jeg tror en av-integrasjon av EU vil skape en ond spiral i feil retning. Jeg er, i motsetning til representanten Høybråten, ikke skeptisk til euroen – jeg mener euroen er en god idé – men jeg er skeptisk til at man stoppet der og ikke hadde en parallell samordning av den økonomiske politikken, slik at man fikk noen dype ubalanser, som vi nå ser leves ut. Vi vil være tredjepart til forhandlinger mellom EU og USA, men det er en spennende og interessant å se hvilken vei det måtte gå.

Så vil jeg, litt i samme retning, understreke at representanten Helga Pedersen var meget klar på – jeg vil understreke det – at EØS-avtalen sannsynligvis er bedre for oss enn en alternativ avtale vi hadde fått til i dag. Det er veldig viktig å huske at da den ble inngått, var vi seks land i Efta og tolv land i EF, som det da het. Vi forhandlet sammen med Sverige, Finland, Østerrike og Sveits, og det var et helt annet styrkeforhold.

Vi fikk en avtale som nok mange i EU mener er vel god, og det at vi skal vurdere å reforhandle den – som Fremskrittspartiet bl.a. antyder – er jeg ganske skeptisk til. Jeg tror neppe vi vil komme noe bedre ut. Det er derfor vårt svar er å bruke handlingsrommet, men legge den avtalen vi i dag har, til grunn.

Til slutt vil jeg si til innlegget fra Peter N. Myhre om at Norge er som Hellas uten olje: Det er jeg dypt og grunnleggende uenig i, for veldig mye av den nordiske modellen, som vi bejubler, lå på plass allerede på 1970-tallet. Grunnlaget for den er små forskjeller, evne til omstilling, en velferdsstat som var markedsvennlig og ikke konserverende, at man begynte å arbeide med å få kvinner med i arbeidslivet. Dette er grunnleggende verdier som vi deler med andre nordiske land, både de som har ressurser, og andre. Jeg mener at det rett og slett er en helt feil beskrivelse at det er på grunn av oljen at det går bra i Norge. Det er på grunn av trygg styring. Og det har vi praktisert, med stor vekt på frihandel og med stor vekt på betydningen av samarbeidet med EU.

                                               ***

Utenriksminister Barth Eides innlegg i den videre debatten: Jeg vet ikke hvor mange flere runder vi skal gå på akkurat dette spørsmålet, men det er altså slik at i Soria Moria-erklæringen fra 2005 og i regjeringsplattformen for 2009, ligger det fast at vi styrer på grunnlag av EØS-avtalen. Jeg tror det har vært rimelig klart i denne debatten at det kommer til å skje ved en tredje regjeringserklæring fra en regjering Stoltenberg etter valget.

Vi er også blitt litt mer opplyst om at i hvert fall ett av partiene i den alternative konstellasjonen sier at man er åpen for reforhandling både av EØS-avtalen og av Schengen-avtalen. Jeg tillater meg å tro, etter å ha hørt en rekke innlegg fra Høyres representanter, at også en teoretisk slik regjering vil ende opp med å legge EØS-avtalen til grunn. Slik er det her i landet. Inntil vi gjør noe grunnleggende annet i forhold til EU-medlemskap, forblir det sånn.

Jeg føler litt behov for å si noen ord om temaet frihandelsavtale og bare slå fast at det er ingen land i Europa som har en frihandelsavtale med EU, slik vi hadde på 1970-tallet. Det er en grunnleggende misforståelse at det er det Sveits har. Sveits har en helt egen sveitsisk løsning som er et bredt avtalesett, som kobler Sveits til nøyaktig de samme fire friheter innenfor varer, tjenester, kapital og arbeidskraft som vi gjør, men de har gjort det på en annen måte. Etter min vurdering er det en dårligere måte enn vi gjør det på, fordi de ikke har de tvisteløsningsmekanismene som EØS-avtalen gir.

Noe av det første som står i min redegjørelse fra tirsdag, er at samtlige land vest for Hviterussland har minst en «sveitsisk løsning» eller mer i forhold til EU. Derfor framstår det for meg som rimelig uaktuelt å gå tilbake til en 1970-tallsavtale som dreier seg om handel med varer. Det er lenge siden internasjonal økonomi dreide seg kun om handel med varer, det er knapt nok først og fremst det det dreier seg om i dag. I dag er det finansielle tjenester, andre tjenester, arbeid og kapitalbevegelse.

Jeg vil avslutte med å si at jeg veldig gjerne vil at man tar med seg fra denne debatten at regjeringens hovedfokus når det gjelder bruken av handlingsrommet, er arbeidslivsområdet, for det er en reell bekymring i fagbevegelsen, en reell bekymring, ikke for EØS-avtalen som sådan – det er en misforståelse – men for at det skal komme en smitte inn i det norske arbeidslivet, i et land hvor det går godt, mens det er en verden der ute i Europa hvor det er mye arbeidsledighet, en økende vilje til å akseptere dårligere vilkår. Vi har tjent godt på arbeidsinnvandring, den er bra for norsk økonomi. Vi står oss godt på at det har kommet hundretusener av nye arbeidstakere, men vi står oss også godt på at det har skjedd innen rammen av et forhandlet regelverk. Derfor vil vi passe på å forsvare det innenfor rammen av en EØS-avtale vi tror meget sterkt på.

                                               ***

Utenriksminister Espen Barth Eide: Jeg skal ikke tvære ut dette mye lenger, men siden spørsmålet nå var hva vi skal fylle handlingsrommet med: Det var noe av det jeg var innom i mitt siste innlegg. Vi har et særlig fokus på utviklingen i forhold til arbeidslivet, og det er fordi vi tror det er bra for norsk økonomi, bra for norske arbeidstakere og bra for arbeidsinnvandrere at vi sørger for å opprettholde de gode ordningene vi har, der man altså gir arbeidstakere medbestemmelse og får ansvar og medansvar tilbake. Det har bidratt til små forskjeller, det har bidratt til at vi kan omstille oss sammen. Så på det konkrete spørsmålet jeg nå fikk, er det svaret.

Det som er gjennomgående, er at vi egentlig fortsatt ikke hører fra Høyre hva de skal bruke handlingsrommet til. Jeg slutter meg til at det er viktig å få implementert direktiver. Både i Norge og i en rekke land i EU strever man med å få direktivene implementert, og en av grunnene er det store omfanget.

Det er også helt riktig – og det sa vi også i den forrige europameldingen jeg hadde gleden av å være med og skrive, i år 2000, som daværende statssekretær for Thorbjørn Jagland, Norges største EU-tilhenger – at vi kommer til å gå inn i en tid der EU utvikler seg vekk fra det EU vi tilpasset oss i 1994. Det er nettopp derfor vi nå har utvidet antallet tilpasningsordninger, tilslutningsordninger, deltar i flere programmer, deltar i flere organisasjoner og nettverk inn mot EU.

Det er altså en påpekning fra Høyre som jeg deler, at EU skal brukes aktivt, EØS skal brukes aktivt, men jeg lurer på: Hva er det Høyre vil bruke handlingsrommet til? Det har vi fortsatt ikke hørt noe om i denne debatten.

                                               ***

Utenriksminister Espen Barth Eide: Jeg vil til slutt, siden det kanskje ikke ble tilstrekkelig besvart, bare bekrefte at det nå er enighet med Europaparlamentet om å få på plass en ny nasjonal ekspert. Vi har fått formell tilslutning til det, og stillingen vil bli utlyst i nær framtid. Det synes jeg det var riktig å gjøre oppmerksom på.

Jeg vil bare understreke at det representanten Astrup, representanten Skovholt Gitmark og jeg har til felles, er at vi er tilhengere av EØS, og vi hadde syntes EU-medlemskap var enda bedre. Så tror jeg vi alle erkjenner at det ikke er umiddelbart forestående, og derfor baserer vi politikken på EØS.

Jeg er glad for Høyres tilslutning til hovedelementene i regjeringens melding, som er å bruke handlingsrommet ved tidlig tilstedeværelse på bred front, velge sine slag og jobbe systematisk. Det tror jeg på, for jeg tror Høyres engasjement for EU er genuint og tydelig, og har vært det alltid, akkurat som mitt og store deler av Arbeiderpartiets. Det jeg fortsatt strever med å få tak i, er: Hvilken politikk vil dere føre i tillegg til å være for EU og EØS? Er det noe tema hvor dere – alternativt til regjeringen – ønsker å sette andre ting på dagsordenen i EU? Svaret vi får – og jeg beklager, president, men det er derfor jeg tar ordet igjen – er at man skal være tidlig til stede og bruke handlingsrommet, men til hva da? Er det én ting? Når man har tenkt så mye på EU, må det hvert fall være ett tema hvor man ønsker å bruke norsk innflytelse til å gjøre EU litt annerledes, og det må være mer enn bare å være enig i regjeringens arbeid mot sosial dumping, for der tror jeg originalen er best. 

For alle øvrige innlegg se Stortingets nettsider.