Den nye utviklingsagendaen Post-2015

Hovedpunkter fra innlegget
(sjekkes mot framføring)

  

• Kjære venner, gratulerer med FN-dagen! Det er veldig hyggelig å være her, tusen takk for invitasjonen. Det er veldig inspirerende å se det engasjementet – kunnskapen – om FN som er representert her i dette rommet. I Norge er det et stort og verdifullt engasjement om FN, det er stor forståelse for FN, og dette skal vi vite å sette pris på. Jeg setter også stor pris på at markeringen av FN-dagen landet rundt er preget av aktiviteter for barn, takket være dere, og at det f.eks. her i kveld er tre tolvåringer som har vunnet en skrivekonkurranse og skal lese sine tekster for oss.

 

• En stor også takk til Unicef Norge og FN-sambandet for å ha tatt initiativet til dette møtet, som er starten på en nasjonal konsultasjon om «post 2015-agendaen». Dette er bra.

 

• Både utviklingsministeren og jeg ønsker debatt om viktige utenriks- og utviklingspolitiske saker og hovedlinjer. Denne nasjonale konsultasjonsprosessen om «post 2015» er helt i tråd med dette.

 

• A heartfelt welcome to our two international guests, Ms Sigrid Kaag, Assistant Secretary-General and Assistant Administrator and Director of the Partnerships Bureau of UNDP and Ms Yoka Brandt, Deputy Executive Director of External Affairs in UNICEF. However, I’ll continue speaking Norwegian.

 

• Det er i dag 67 år siden FN ble vedtatt etablert. 67 år er ingen høy alder, ingen pensjonsalder for FN, FN er fortsatt en ung organisasjon.

 

• Jeg er opptatt av å få fram at: FN er bra for Norge. Selvsagt handler FN blant annet om utvikling, bistand, fred og sikkerhet, men vi må ikke glemme at FN rett og slett er bra og nyttig for Norge, for våre egne nasjonale interesser. FN-systemets oppgaver dekker mange områder som er viktige for Norge. FNs arbeid innen for eksempel helse, havrett og luftfart er svært viktig for norsk nasjonal politikk.

 

• Ja, ta havretten: Havretten (UNCLOS) har sikret store verdier og inntekter for nasjonen, kyststaten Norge. På 1990- og 2000-tallet har verdiene fra olje og fisk stått for om lag 20-25 prosent av Norges nasjonalprodukt. For oss er det av meget stort betydning at norske interesser sikres gjennom internasjonalt vedtatte og aksepterte avtaler og spilleregler. Verdens normer og regler må lages og det må utvises respekt for dem, nasjonene må leve opp til dem, spesielt i en situasjon hvor vi ikke har noe slags «verdenspoliti». FNs normgivende rolle er derfor av meget stor betydning.

 

• Det samme gjelder innenfor forvaltningen av fiskeressurser.

 

• Kamp om ressurser er jo som kjent en av de vanligste årsakene til spenninger, konflikt og krig, og vi har klart å regulere ressurser som petroleum og fisk utenfor våre kyster. Det er konfliktavvergende, konfliktdempende.

 

• FN er altså bra for oss, for våre nasjonale interesser.

 

• FN er den eneste organisasjonen med et globalt mandat, FN er unikt posisjonert for å sikre alles interesser, og FN er også verdens viktigste møteplass:

 

• Jeg deltok i september på «høynivåuken» under åpningen av den 67. generalforsamling i FN. Jeg er fra før av godt kjent i FN i New York, men dette var min første generalforsamling som utenriksminister. Jeg hadde en rekke møter og samtaler – med FNs generalsekretær, kolleger og internasjonale ledere. Og jeg ledet et møte i giverlandsgruppen for Palestina, hvor Norge har formannskapet. Et eget Trygve Lie symposium hadde vi også («States in transition: Ensuring equal rights and participation for all») – noe som har blitt en tradisjon.

 

• Det er ikke noe fra disse møtene som tyder på at andre land er i ferd med å nedprioritere arbeidet i FN. Snarere tvert om. Aldri før har det vel vært så stor oppmerksomhet omkring starten av generalforsamlingen som nå. Det er også verdt å merke seg at president Obama både talte til hovedforsamlingen og deltok på et møte arrangert av Clinton Global Initiative. På dette arrangement talte også presidentkandidat Romney, og noen hevder at dette var en av hans første store utenrikspolitiske taler.

 

• Hva ville verden ha vært uten en slik arena og møteplass hvor ledere samles?

 

• I Norges hovedinnlegg (27. september 2012) la jeg vekt på betydningen av lederskap, og at dette handler om å ta valg og gjøre prioriteringer, og at medlemstatene ofte gjør det vanskelig for FN, for FN-sekretariatet, å lede og å ta slike viktige valg. FN må levere på tvers, se sammenhenger, se helheten, og mange medlemstater er kun opptatt med «sine» felt.

 

• FN er, som nevnt, en viktig arena for å skape enighet om felles mål og tiltak. Som for eksempel tusenårsmålene og «post 2015 – agendaen». Tusenårsmålene har vist seg å være effektive ved å fokusere den internasjonale innsatsen og mobilisere ressurser. Ga en retning. Tusenårsmålene løftet fram fattigdomsreduksjon som det sentrale utviklingsmålet.

 

• Deklarasjonen som ga oss Tusenårsmålene satte mål for arbeidet fram til 2015. De samlet verden om et felles kart over veien fram til en bedre verden. Nå går kartet straks ut på dato. Og vi må starte diskusjonen – som vi/dere gjør her i kveld – om hvilket nytt «kart» som skal gjelde, og som skal sikre at hele verden jobber så koordinert som mulig, også etter 2015. Dette må bli en bred, felles agenda.

 

• Noen tanker om dette:

 

• Jeg tror det er viktig at kartet – og dermed målene – er så konkret og målbart som mulig, slik som målene for 2015 var det. De bør være «enkle» og lettfattelige – rettet mot dagens utfordringer.

 

• Vi ser allerede at bærekraftig utvikling kommer til å stå helt sentralt for «post 2015». Det tror jeg er helt riktig.

 

• Fordeling. Når det i dag bor flere fattige i mellominntektsland enn i verdens utviklingsland, er det veldig viktig å ha en ambisjon om mindre ulikhet, altså flere mål om rettferdig fordeling innad i land.

 

• Mange av verdens mest fattige land er blant verdens raskest voksende økonomier. Det er med andre ord tungtveiende grunner for at bærekraftig utvikling må bli mer framtredende i framtidens utviklingsagenda: Dette bidrar til en mer stabil og varig utvikling. Som nevnt: Selv om andelen fattige er redusert, så har det totale antallet fattige i verden økt. Forskjellene mellom fattige og rike innad i land øker. Den største andelen fattige bor i dag i såkalte mellominntektsland, som Kina og India. (Jfr. Utviklingen i Norge de siste 100 år: Hvordan vi alle ble «rikere» sammen. Fordelingspolitikken).

 

• En ny utviklingsagenda må reflektere en ny virkelighet der privat sektor og andre finansstrømmer blir viktigere. Rettferdig fordeling, ansvar for å øke egne inntekter gjennom skatter, og behovet for å ivareta sårbare minoriteter må være en viktig del av en slik agenda – i likhet med klima og miljø.

 

• Samtidig gjenstår store utfordringer. Den største er innenfor mødrehelse og barnehelse. Norge skal fortsatt være en sterk pådriver for at alle tusenårsmålene nås innen 2015.

 

• Jeg er bl.a. opptatt av «helsesystemene». Og husk: Et i norsk sammenheng «ukontroversielt» mål om universell dekning (helsetjenester) kan være svært kontroversielt i andre land (jfr debatten i USA).

 

• Norge vil bidra til å sikre at likestilling og kvinners rettigheter («gender – spørsmål») står sentralt også i en framtidig utviklingsagenda. At kvinner deltar på like vilkår i alle deler av samfunnslivet, er en klar forutsetning for en utvikling som er bærekraftig på lang sikt.

 

• Men, i sum: Vi er tidlige i denne tankeprosessen, vi ønsker å delta i denne samtalen framover, og dere må delta, påvirke, sende oss innspill.

 

• Og, til sist: Dere må hjelpe oss i å prioritere, innenfor denne agendaen. Hva bør prioriteres opp, hva kan prioriteres ned?

 

• Takk for oppmerksomheten og jeg ser fram til kommentarer og spørsmål.

 

***

 

Mer info, se bl.a.: www.fndebatt.no/