Energi i Arktis
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Utenriksdepartementet
Artikkel i VG, 2. november 2012
Tale/innlegg | Dato: 02.11.2012
Av: Tidligere statssekretær Torgeir Larsen, Tidligere Statssekretær Per Rune Henriksen
Mange tenker på Arktis som noe fjernt. Det er feil. Store deler av Norge befinner seg i Arktis, og her har vi drevet petroleumsvirksomhet i over 30 år, skriver statssekretærene Torgeir Larsen (UD) og Per Rune Henriksen (OED).
Mange tenker på Arktis som noe fjernt. Det er feil. Store deler av Norge befinner seg i Arktis, og her har vi drevet petroleumsvirksomhet i over 30 år.
Hvor er Arktis? I debatten om olje- og gassvirksomhet i Arktis synes det å herske en hel del forvirring om hva og hvor Arktis er. Mange overser at det er boret etter olje og gass der i en årrekke.
Noen entydig definisjon av Arktis fins ikke. Geografisk er Arktis områdene nord for polarsirkelen, eller land- og havområder nord for en linje gjennom steder med en middeltemperatur for juli på ti grader celsius. Dette omfatter store deler av vårt land og hav. Arktis er med andre ord verken fjernt eller fremmed.
Petroleumsaktivitet i Arktis er ikke noe nytt, verken i Norge eller i regionen for øvrig. På land startet leting etter olje og gass i det små for mer enn 100 år siden. Siden har Canada, Russland og USA produsert betydelige mengder i mange tiår, mesteparten på land, noe til havs.
Norsk petroleumsvirksomhet har gradvis beveget seg nordover, basert på kunnskap og fakta. Vi åpnet for petroleumsvirksomhet i Barentshavet og i Norskehavet i 1979. I Barentshavet ble første funn gjort i 1981. Det siste tiåret er det vedtatt helhetlige forvaltningsplaner for disse havområdene hvor det blant annet settes rammer for petroleumsvirksomheten i de åpnede arealene. Gassfeltet Snøhvit ble satt i drift i 2007. Oljefeltet Goliat skal starte produksjon i 2014. Og det er gjort store oljefunn ved Skrugard/Havis. Stortinget har gjentatte ganger gått inn for at det skal høstes av petroleumsressursene også i nord. Senest i fjor behandlet Stortinget petroleumsmeldingen, som inneholdt planer for konsekvensutredning for olje og gass-aktivitet i havområdene rundt Jan Mayen og i Barentshavet sørøst.
Barentshavet etablerer seg nå som en viktig olje- og gassproduserende region, og vil sammen med aktiviteten i Nordsjøen og Norskehavet bidra til europeisk energisikkerhet. Norge har lang erfaring og et godt system for å ivareta miljø og sikkerhet ved petroleumsvirksomhet, også i arktiske strøk.
Vår erfaring med faktabasert helhetlig forvaltning av petroleumsressurser er en modell vi har tatt med oss inn i samarbeidet med andre arktiske kyststater. BarentsWatch, et helhetlig informasjons- og overvåkingssystem for nordområdene, ble lansert i fjor. Innenfor rammen av Arktisk råd er det etablert et arktisk samarbeid om søk og redning. Medlemsstatene i rådet er i ferd med å fullføre forhandlingene om et nytt arktisk oljeverninstrument. Vi oppretter nå også et forsknings- og kompetansesenter på olje og gass i Arktis som lokaliseres i Nord-Norge.
Petroleumsvirksomhet i Arktis blandes av enkelte med utvinning av olje og gass i Polhavet. Norge har i dag ingen planer om utvinning av olje og gass i Polhavet eller Barentshavet nord. Fremdeles er det teknologiske, kommersielle og forvaltningsmessige utfordringer forbundet med petroleumsproduksjon i de nordligste strøk av Arktis. Det bildet enkelte tegner av et kappløp mot nord, stemmer heller ikke. Havretten gjelder i Arktis. Respekt for folkeretten står helt sentralt som grunnlag for stabilitet og forutsigbarhet.
Regjeringens rammer for norsk petroleumsvirksomhet i åpnet del av Barentshavet ligger i den helhetlige forvaltningsplanen for dette havområdet. Økt aktivitet vil skape nye arbeidsplasser og økonomisk utvikling i vår nordligste landsdel og skape verdier som sikrer velferd for fremtidens generasjoner i hele landet.