EØS-avtalen: Hvordan best utnytte handlingsrommet?

Utenriksministeren baserte sitt innlegg på følgende punkter: 

Det er en stor glede for meg å få åpne EØS-konferansen 2012.

• EØS-konferansen fyller et viktig behov for de mange i forvaltningen som arbeider med EU/EØS-saker. Målsetningen er at konferansen skal være en sentral møteplass for erfaringsutveksling, diskusjon og gjensidig læring. 
• Dere representerer mange ulike fagområder, departementer og etater. Samtidig er det mange likhetstrekk i arbeidsform og utfordringer - enten det dreier seg om arbeidet i ekspertgrupper og komiteer, deltakelse i EU-programmer og EU-byråer, eller gjennomføring av EØS-regelverk.
• Den samlede EØS-innsatsen og det norske fotavtrykket i Europa styrkes når vi utnytter ressursene og kompetansen vår på en best mulig måte. Da er det viktig at vi møtes jevnlig for å løfte blikket og lære av hverandre.  


Krisen i Europa

• Vi står fortsatt i den krisen som traff verdensøkonomien i 2008. Europa er blitt rammet - økonomisk, politisk, sosialt. Krisen kan gå flere omdreininger (”hjulet”) før den gradvis slipper taket.  
• Problemene i EU handler ikke bare om målbare størrelser som statsgjeld og rentenivå. Faktorer som tillit og forventninger er like viktige.
• Av de mer langsiktige problemene er ungdomsledigheten kanskje den mest alvorlige. I mange europeiske land er arbeidsledigheten nå blant unge under 25 år doblet eller mer. I Spania er ungdomsledigheten over 50 prosent og i EU som helhet over 20 prosent.
• Vi ser nå også i Norge konsekvensene av den økende ledigheten ute i Europa. For første gang opplever vi en økt pågang av jobbsøkere fra Sør-Europa.

Dette kommer i tillegg til den arbeidsinnvandringen vi allerede er blitt vant med fra land i Sentral-Europa.

• Norge er forskånet for de verste stormkastene. Men det viktig at vi bidrar til å dempe krisen, både som solidaritetshandling og fordi det tjener norske interesser. Norge yter omfattende bidrag til IMFs internasjonale innsats, både i Europa og andre steder. Vi har Statens Pensjonsfond Utland, og vi har EØS-midlene.
• Samtidig som EU opplever sin verste krise på mange år, er det i stor grad ”business as usual” på mange områder. Mange initiativ tas og det arbeides hardt for å styrke det indre marked. 
• I et EU i krise vurderer mange det indre markedet som er etablert de siste 20-25 årene som selve fundamentet i EU-samarbeidet. Vår deltakelse i dette markedet gjennom EØS-avtalen er også en bærebjelke i norsk europapolitikk. 


NOU og melding til Stortinget

• Regjeringen oppnevnte ved inngangen til 2010 et bredt sammensatt, forskningsbasert utvalg for å gjennomgå erfaringene med EØS-avtalen og våre øvrige avtaler med EU. Utvalget, som ble ledet av Fredrik Sejersted, la fram sin rapport 17. januar i år. Det er et omfattende og grundig dokument.
• Rapporten har to hovedbudskap:

1) Den peker på positive effekter av EØS-avtalen for norsk næringsliv, verdiskaping og samfunn.

2) Den anfører at avtalen har svakheter knyttet til demokrati, deltakelse og medvirkning.

• Rapporten har vært på offentlig høring. Synspunkter som er framkommet i høringen er viktige i den videre oppfølgingen.
• Regjeringen vil til høsten legge fram en melding for Stortinget med vekt på hvordan vi kan sikre en god forvaltning av EØS-avtalen og utnytte det handlingsrommet som ligger i vårt avtaleverk med EU.
• For Norge er det avgjørende med et fortsatt velfungerende EØS-samarbeid, som er kjennetegnet ved robusthet, fleksibilitet og gjensidig ansvar.

Med robusthet menes å fortsatt sikre likebehandling og forutsigbarhet for norske aktører, samt best mulig medvirkning i EUs prosesser, gitt endringene i EU-samarbeidet og i de internasjonale rammebetingelsene.

Med fleksibilitet menes å sikre mulighet til en god forvaltning av samarbeidet, som tar hensyn til avtalepartenes varierende behov og interesser.

Med gjensidig ansvar siktes til at alle avtaleparter må følge opp avtaleverket på en korrekt og ansvarsbevisst måte, som sikrer samarbeidets kvalitet og relevans.  

• Det er ikke aktuelt med en endring av dagens rammeverk. Meldingen vil ikke drøfte alternativer til EØS-avtalen. Samtidig er det naturlig med debatt i det offentlige rom om avtalen og mulige alternativer til den.


Et endret EU

• EU er i stadig endring – traktatreformer, nye medlemsland, nye arbeidsmåter. Dette betyr at vi må være parate til å justere måten vi nærmer oss EØS-samarbeidet. Lærdom over tid er verdifullt – men måten vi jobbet på i går er ikke nødvendigvis den beste måten å jobbe på i morgen. 
• EU har gjentatte ganger uttrykt stor tilfredshet med EØS-avtalen. Avtalen gir EU et velordnet og forutsigbart forhold til Norge som en viktig handelspartner og en sentral leverandør av energi, sjømat, kapital, skipsfartstjenester, gode miljøløsninger, for å nevne noe. EU og Norge har begge en klar interesse av at disse gode relasjonene videreføres.  
• Men kunnskapen om EØS-avtalen i EU-systemet er blitt svekket de siste årene. Vi må bruke alle kanaler, på alle nivåer, for å minne EU-siden og EU-landene om EØS-avtalen og de rettigheter denne gir oss. Uten at dette er godt kjent, vil ikke avtalens potensial bli fullt ut realisert.


Påvirkning og medvirkning

• En overordnet målsetning for regjeringen er å sikre at Norge kommer tidlig nok på banen til å fremme norske interesser så effektivt som mulig. 
• Er det mulig å påvirke EU? Mitt svar er JA. Det er mulig å påvirke. Er det mer krevende enn tidligere? JA - et større og mer komplisert EU betyr at vi må være profesjonelle og årvåkne for å oppnå resultater.
• Erfaringer med EØS-avtalen viser at på saksområder hvor vi har kompe­tanse og viktige erfaringer, kan vi også nå fram. Men dette forutsetter at vi kommer tidlig inn i EUs beslutningsprosess og at vi målbevisst forsøker å bygge allianser med medlemsland som har sammenfallende synspunkter.
• Vi må fange opp hva som skjer, og vi må tidlig kartlegge hvordan dette berører oss. Vi må formulere norske posisjoner. Vi må være tilstede – ikke bare for å lytte, men også delta. Vi må følge regelverks- og politikkutviklingen fra start til mål.  
• De av dere som representerer Norge i EUs ekspertgrupper og komiteer er våre øyne og ører i dette arbeidet. Dere er av stor betydning. Det samme gjelder våre mange dyktige nasjonale eksperter i EU-systemet. Dere opparbeider kunnskap, innsikt og erfaring som er avgjørende for norsk innsats.
• Velfunderte argumenter fremført i riktige fora, i riktig form og på rett tidspunkt blir lyttet til. Utforming av alternative, velbegrunnede tekstforslag er en viktig arbeidsform i EU-systemet. Kommisjonens og Europaparlamentets relativt åpne arbeidsform gir dessuten muligheter til å spille inn synspunkter.
• Vi må ha fokus på innholdet i politikken. Norsk påvirkningsarbeid kan bare lykkes dersom vi mener noe og vi gjør det tidlig nok.  
• Vi må også mene det på en måte som oppfattes som relevant av flere enn oss selv. Det er ikke nok å lete etter svaret i måten vi organiserer arbeidet på gjennom rutiner og prosedyrer. Disse rammene vil kun fungere etter hensikten når de fylles med konkret politikk.   
• Arbeidslivs- og arbeidsmarked har blitt sterkt politisk fokusert den senere tid – være seg vilkår for utenlandske arbeidere utstasjonert i Norge (utstasjoneringsdirektivet), vilkår for bruk av vikarer (vikarbyrådirektivet) eller krav til arbeidsstandarder i offentlige kontrakter (sak med ESA).  
• Regjeringen ønsker et effektivt og rettferdig arbeidsliv. Vi vil sikre rettigheter gjennom allmenngjøring og andre tiltak ved behov. EUs pågående arbeid med tilleggsbestemmelser vedr. utstasjonert arbeidskraft (kalt posting-direktivet) og et regelverk for forholdet mellom de fire friheter og retten til arbeidskamp (kalt Monti II), er felt hvor vi må være tydelige og tidlig ute. Her har vi viktige interesser å ivareta.  

Utnyttelse av handlingsrommet nasjonalt 

• Regjeringen ønsker også fokus på best mulig utnyttelse av det nasjonale handlingsrommet.

Handlingsrommet berører fire viktige forhold – eller faser – i EØS-samarbeidet:

a) spørsmålet om EØS-relevans,

b) tilpasninger ved innlemmelse av EØS-regelverk,

c) måten vi gjennomfører EØS-regelverket nasjonalt, og

d) vårt forhold til overvåkings- og domstolssystemet.

Noen ord om et par av disse forholdene:

Om EØS-relevans

• Spørsmålet om EØS-relevans – det vil si hva som faller innenfor og hva som faller utenfor EØS-samarbeidet – er ingen eksakt vitenskap. Dette er i utgangspunktet en rettslig vurdering. Men det er også en viss grad av skjønn.
• Denne skjønnsutøvelsen er blitt noe mer komplisert over tid –

a) fordi EU vedtar sektorovergripende regelverk (delvis innenfor og delvis utenfor EØS),

b) fordi søylestrukturen er avskaffet gjennom Lisboa-traktaten,

c) fordi EU noen ganger regulerer vilkårene for næringslivet for å nå målsettinger utenfor det indre marked (som justis),

d) fordi EU tar i bruk justispolitiske virkemidler for å nå målsettinger innenfor det indre marked,

e) fordi regelverket har utgangspunkt i en internasjonal avtale hvor Norge er selvstendig part, eller

f) fordi regelverket i hovedsak regulerer forholdene i økonomisk sone og ikke på land.

• Vi må ha et bevisst forhold til hvor vi trekker grensen for EØS-relevans – ikke fordi vi vil søke å unndra oss forpliktelser – noe vi verken bør eller kan - men fordi vi kan ha andre legitime hensyn og nasjonale interesser å ivareta. 
• Når vi holder f.eks. havstrategidirektivet og forordningen om offshoresikkerhet utenfor EØS-avtalen, er dette fordi EØS-avtalen gir oss mulighet til det og fordi våre nasjonale interesser gjør oss tjent med det.    
• EØS-avtalen skal forvaltes i tråd med sin ånd og bokstav, og de forutsetningene som er lagt av Storting og regjering – verken mer eller mindre.   


Om gjennomføring i nasjonalt regelverk

• Et annet viktig spørsmål er måten vi gjennomfører EØS-regelverk i Norge. Utnytter vi det handlingsrommet som ligger i regelverket på en god nok måte?
• Det finnes mange tilfeller hvor vi har utnyttet handlingsrommet godt. Vi har videreført viktige norske ordninger, om enn noen ganger i noe endret fasong. Dette gjelder eksempelvis:

a) Hjemfallssaken (styrket det offentlige eierskapet til landets vannkraftressurser),

b) Differensiert arbeidsgiveravgift (bevart et viktig distriktspolitisk verktøy),

c) Pengespill (videreført Norsk Tipping og Norsk Rikstoto som enerettsordninger),

d) Audiovisuelle medietjenester (videreført norsk forbud mot alkoholreklame i fjernsyn).

• Samtidig er det noe å hente på systematikken i vurdering av handlingsrom. I viktige saker - men som ikke er endevendt som følge av stor mediaoppmerksomhet og politisk uenighet - kan vi være enda mer systematiske i identifisering og eventuelt bruk av handlingsrommet. Utveksling av erfaring på tvers og godt samarbeid i forvaltningen er her avgjørende. 
• For postdirektivet har regjeringen valgt å igangsette en reservasjonsprosess. Ballen ligger nå på EU-siden. Reservasjon er ikke noe vi har tenkt å bruke ofte. Det ville undergrave avtalens formål. Men like fullt utgjør også dette en del av handlingsrommet.    


Kompetanse som nøkkelfaktor

• Betydningen av kompetanse: Solid kompetanse er en nøkkelfaktor for å kunne medvirke aktivt fra norsk side i tidlig fase. Det er også viktig for å kunne utnytte handlingsrommet nasjonalt ved gjennomføring av EØS-regelverk. Det er bygget opp mye god EU/EØS kompetanse i forvaltningen. Men det er fortsatt rom for forbedring.  
• Det er viktig med EU/EØS-kompetanse på alle nivåer i forvaltningen. Ikke minst på ledernivå, for å sikre at arbeidet får tilstrekkelig oppmerksomhet og forankring.
• Vi har masse EØS-erfaring å trekke på. Ressursbasen er egentlig enorm. I tillegg til dere i departementer og underliggende etater som deltar i ekspertgrupper, komiteer, EU-byråer og administrative nettverk – arbeider rundt 150 nordmenn til enhver tid i Kommisjonen (som nasjonale eksperter), Efta-sekretariatet, ESA og Efta-domstolen.
• Disse medarbeiderne besitter unik kompetanse. Hvis vi lykkes å utnytte også denne ressursen på en enda bedre måte enn i dag, vil vi være meget godt skodd.  

Avslutning

• La meg avslutte der jeg startet. Dere som deltar her i dag representerer mye av kjernen i EU/EØS-kompetansen i norsk forvaltning. Konferansen er en viktig anledning til å dele lærdom og erfaringer med hverandre. Jeg ønsker lykke til i visshet om at dagen vil bringe med seg gode diskusjoner og viktige bidrag til arbeidet med å styrke EØS-innsatsen ytterligere.