Innledning til Koordineringsutvalget for EØS-saker

Utenriksministeren baserte seg på følgende punkter i sin innledning. 

Om oppfølging av meldingen til Stortinget om EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU.

• Takke departementene for det arbeidet som er nedlagt i forbindelse med meldingen. Koordineringsutvalget har spilt en sentral rolle i hele denne prosessen og forankringen her har vært avgjørende for meldingen. Koordineringsutvalget vil også ha en viktig rolle i den konkrete oppfølgingen av meldingen. Vet av egen erfaring at arbeid med stortingsmeldinger er krevende.

• Meldingen er viktig fordi den gjør opp status for hvor vi er nå. Norge er gjennomgående tjent med utvikling av felles regler og standarder for virksomheten i det indre marked. Regjeringen vil benytte seg bedre av de muligheter og handlingsrom avtaleverket med EU gir oss til å sikre norske interesser.

• Meldingen slår videre fast at EØS har oppfylt hovedmålsettingen om likebehandling i det indre marked. EØS har gjort det vi ba EØS om å gjøre. Den har noen demokratiske utfordringer, men dette har vært klart helt fra inngåelsen, og forankret i Stortinget gjennom fem stortingsperioder. I hele denne perioden har vi hatt et massivt flertall i Stortinget for EØS!

• Det er regjeringens vurdering at EØS-avtalen har vært – og er – svært viktig for utviklingen i norsk økonomi, næringsliv og utenrikshandel. Meldingen legges frem i en tid der Europa preges av økonomisk krise. Norge har så langt vært skånet for de verste stormkastene. Men utviklingen i EU og landene i EØS-området har stor betydning for Norge og norske interesser.

• Meldingen legges også frem i en tid med mer europapolitisk debatt enn på lenge. NOU 2012: 2 «Utenfor og innenfor» har bidratt til både økt kunnskap og debatt. I tillegg bidrar utviklingen i EU, den nordiske velferdsmodellen og arbeidsliv og nå nylig fredsprisen til økt debatt om EU og vårt forhold til EU.

• Men jobben er ikke over når meldingen er lagt frem. Nå starter prosessen med å konkretisere og følge opp intensjonene i meldingen. Vi ønsker å bygge videre på dagens plattform og styrke innsatsen i europapolitikken gjennom økt politisk engasjement og bevissthet, involvering av berørte parter, heving av kompetansen i forvaltningen, aktivt bruk av de muligheter og handlingsrom som ligger i avtaleverket, og øke kunnskapen om EU/EØS i det norske samfunnet.

• Det må lages en konkret oppfølgingsplan for å møte de målene vi har satt oss gjennom meldingen, i nært samarbeid mellom departementene.

• EØS-avtalen er vel så mye innenrikspolitikk som utenrikspolitikk. Forvaltningen av EØS-avtalen er et felles ansvar for hele regjeringen og alle departementene. Koordineringsutvalget har en helt sentral rolle i denne sammenheng. Men, vi må bli enda flinkere!

• Et sentralt tema i oppfølgingen av meldingen blir hvordan vi kan arbeide smartere overfor et EU i stadig endring. Meldingen peker på viktige utviklingstrekk i EU de siste årene med betydning for norsk europaarbeid.

1. Utvikling av sektorovergripende politikk og regelverk,
2. Utviklingen av store rammeregelverk, som fastlegger mål, prinsipper og premisser og
3. Beslutningsprosesser som går betydelig raskere enn før.

Dette gjør det mer krevende å sikre ivaretakelsen av norske interesser i regelverksutformingen. Betydningen av å utvikle norske posisjoner tidlig og å følge hele prosessen fra idéstadiet til vedtak har derfor blitt enda viktigere enn tidligere. Det er viktig at departementene, i samarbeid med fagrådene på EU-delegasjonen, følger med og tidlig vurderer behovet for og hvordan man best kan sørge for norsk påvirkning.

• UD må sørge for at utenriksstasjonene er bevisste på å rapportere hjem om diskusjoner i vertslandet med relevans for Norge.

• God medvirkning i EUs prosesser fordrer at vi utvikler og fremmer klare budskap som er politisk forankret hos ansvarlige statsråder. Dette kan være utfordrende å få til i praksis. Det kan være krevende å få den politiske ledelsen i departementene til å prioritere EØS-saker tilstrekkelig høyt. Dette skyldes i stor grad vår tilknytningsform og manglende deltakelse i Rådet, som er statsrådenes arena i EU. Her er det en stor forskjell fra Schengen, hvor vi deltar på alle nivåer i rådsstrukturen, gjennom Fellesorganet. Det er derfor viktig at vi bruker de mulighetene vi har til å delta på uformelle ministermøter når vi blir invitert.

• Regjeringen vil arbeide for å styrke EU/EØS-kompetansen på alle nivå i forvaltningen. For å se hvilket handlingsrom EØS-retten gir er det også avgjørende at forvaltningen har god kunnskap om EØS-retten, EØS-regelverket og tilhørende domstolpraksis fra EU-domstolen og Efta-domstolen. Dette kan blant annet gjøres ved å utvikle Difis Europakompetansprogram.

• Regjeringen vil arbeide for å ivareta norske interesser i hele bredden av Norges forbindelser med EU. Samtidig er det viktig å konsentrere den politiske innsatsen for å oppnå resultater. Det som er viktig nå er å nærmere klargjøre hva man ønsker å oppnå på de ulike prioriterte områdene.

• Det er også viktig at man tar en gjennomgang av arbeidsprosessene internt i departementene.

• Har man gode nok rutiner på å fange opp politisk viktige spørsmål?
• Hvordan er samordningen mellom ansvarlige departementer og underliggende etater, som ofte er de som representerer norske myndigheter i ekspertgrupper og komiteer?
• Vi må ha evne til å identifisere og bringe videre de politisk viktige sidene ved en sak så tidlig som mulig. Dette krever gode rutiner for å bringe relevant informasjon fra forvaltningen til politisk ledelse.

• En styrket koordinering mellom departementene er også viktig, gitt utviklingen av mer sektorovergripende initiativ og regelverk. Her er både Koordineringsutvalget og spesialutvalgene sentrale fora. Det vil også trolig bli større behov for å nedsette mer ad hoc-pregede arbeidsgrupper innenfor prioriterte områder hvor det er et særskilt koordineringsbehov.

• Det er også viktig å involvere berørte parter i norsk samfunnsliv og næringsliv i forbindelse med utvikling av norske posisjoner. Dette vil bidra til å identifisere norske interesser og styrke kvaliteten på det norske arbeidet. Hvor flinke er vi til å involvere berørte parter i dag? Mitt råd er at dere deler erfaringer og gir innspill til hverandre.

• Meldingen gir en grundig og god beskrivelse av alle fasene i den formelle EØS-prosessen: Avklaring av EØS-relevans, fastsetting av vilkår ved innlemmelse i EØS-avtalen, nasjonal gjennomføring og forholdet til ESA og Efta-domstolen. Økt bevissthet om hvilket handlingsrom vi har i forvaltningen av avtalen er viktig for å sikre norske interesser. Vi snakker ikke om et linjeskift – snarere om en gradvis og stadig mer bevisst og kompetansebasert forvaltning av avtalen.

• Hovedprinsippet er at regelverket skal gjennomføres og praktiseres på samme måte i hele EØS-området. Dette er vi gjennomgående tjent med. Således er det også viktig at vi unngår unødige forsinkelser når det gjelder innlemmelse av nytt regelverk i EØS-avtalen. Dette er viktig for å sikre avtalens likebehandling, forutsigbarhet og rettighetene til norske borgere og bedrifter.

• Videre prosess:

UD vil ta ansvar for å starte en prosess om oppfølging av meldingen. Arbeidet med oppfølgingen vil gjøres i nært samarbeid med øvrige departementer. Den videre prosessen må også ses i sammenheng med Stortingets behandling av meldingen.

Meldingen vil bli presentert og diskutert i ulike fora fremover (Europaforum for arbeidslivets parter 1. november, Europapolitisk forum for lokale og regionale myndigheter 8. november, og Nasjonalt Europaforum 19. november).