Situasjonen i Eritrea. Norge – Eritrea

Sjekkes mot fremføringen

Dagfinn Høybråten (KrF):
Mitt spørsmål går også til utenriksministeren. Jeg står her med rapporten fra Human Rights Watch for 2012 som gjelder et land som Norge har hatt lange forbindelser med under skiftende forhold, nemlig Eritrea. Det er rapporter om en politisk situasjon som vitner om omfattende brudd på menneskerettighetene. Vi snakker om en ettpartistat – ingen rettsstat. Folk som er politisk aktive, risikerer vilkårlige arrestasjoner, og de blir holdt innesperret på ubestemt tid. Det meldes om tortur og inhumane fengslingsforhold, sterke restriksjoner når det gjelder ytringsfrihet, trosfrihet, forsamlingsfrihet og bevegelsesfrihet, og store deler av arbeidsstyrken tvinges til å tjenestegjøre i hæren på ubestemt tid.

Den sosiale situasjonen er selvfølgelig en konsekvens av lange perioder med krig. Landet klarer ikke å produsere nok mat til eget forbruk, og det hevdes at nær to tredjedeler av befolkningen mottar matvarehjelp. Human Rights Watch oppsummerer situasjonen slik: Eritrea markerte 20 år med selvstendighet i fjor, men folket i Eritrea har dessverre blitt offer for et av verdens mest undertrykkende regimer. Jeg vil gjerne vite hvordan utenriksministeren bedømmer utviklingen for det eritreiske folket og for menneskerettighetene i Eritrea, og hva utenriksministeren mener at Norge sammen med det internasjonale samfunn kan gjøre for å få regimet til å respektere grunnleggende sivile og sosiale rettigheter.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Jeg har også studert rapporten fra Human Rights Watch med interesse. La meg først bare si at det understreker viktigheten av at organisasjoner som Human Rights Watch gjør dette arbeidet og får fram informasjon, slik også Amnesty og andre gjør. Det er slik at Eritrea er av de mest lukkede land, minst tilgjengelige land å forstå, både den interne utviklingen og den rollen landet spiller i en region som er preget av store spenninger. Vi er nok i en slik posisjon at vi kan forstå litt mer enn andre fordi vi har nærvær der. Vi har ganske lange tradisjoner med folk til folk.

Det er mange med eritreisk bakgrunn i Norge, så vi følger den situasjonen med en spesiell interesse. Situasjonen for mennesker i Eritrea er vanskelig. Det er den også for mange andre i den delen av Afrika. Det er store problemer knyttet til tørke, og det er store problemer knyttet til utvikling fra naturens side, vanskeliggjort av et autoritært regime i måten de organiserer landet på, og et regime som i høy grad er militarisert, som ligger i konflikter og spenninger med andre land i regionen, og dermed tar fokus bort fra helt nødvendig utviklingsarbeid for sitt folk. Det gjenspeiler seg også, som representanten sier, i det militæres sterke stilling: tvang og militærtjeneste, dødsstraff for ikke å gjennomføre militærtjeneste, en menneskerettssituasjon som er kritikkverdig, og et regime som er monolittisk og knyttet til én person.

Dessverre er ikke dette et enkelttilfelle i dagens verden. Det finnes slike regimer, og det går dårlig for menneskene som lever i de landene. Norge vil bruke – og bruker – de anledninger vi har, stat til stat. Vi bruker de anledningene vi har i regionen. Igjen: Vi snakket tidligere om Den arabiske liga fra araberverdenen, Den afrikanske union når det gjelder denne delen av Afrika, og de multilaterale kanalene, der vi kan ta opp og sette dagsordenen og forplikte land. Det er de strategiene Norge kan bruke, og bruker aktivt.

Dagfinn Høybråten (KrF):
Jeg er glad for at utenriksministeren gir uttrykk for en alvorlig vurdering av situasjonen og utviklingen i Eritrea. Siden dette er et land hvor Norge har hatt kontakt på høyt politisk nivå forholdsvis nylig, hvor Norge har diplomatiske forbindelser, og hvor det sivile samfunn fortsatt er i inngrep, blir et naturlig oppfølgingsspørsmål fra min side om utenriksministeren kan tenke seg å ta noe form for initiativ for å følge opp de alvorlige menneskerettsbruddene som denne rapporten fra Human Rights Watch viser.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Det tror jeg jeg kan svare ja på, fordi det er en lang tradisjon, og mange land vet og kjenner igjen Norge på det at når det kommer fram slik informasjon fra kilder som vi har grunn til å knytte troverdighet til, bruker vi det i vårt materiale når vi har kontakt med et lands myndigheter. Det vil vi gjøre også her. Det er naturlig å be om vurdering, forklaring, på de funnene som gjøres, og holde land ansvarlig for det, både i den tosidige kontakten – den er viktig, men der er altså pressmidlene, kan vi si, relativt begrenset – og i det å være med og sette dette på en internasjonal og regional dagsorden på en måte som gjør at de får påvirkning også fra andre land, som kan bidra, forhåpentlig, til forandringer.

Presidenten:
Det blir gitt anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først Geir Jørgen Bekkevold.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF):
Mitt oppfølgingsspørsmål går til justisministeren. Etter utenriksministerens usminkede redegjørelse om menneskerettighetssituasjonen i Eritrea er det naturlig å utfordre justisministeren når det gjelder noen opplysninger vi nå har fått, om at Justisdepartementet arbeider med å få til en returavtale med Eritrea. En interessant vurdering av UNE ble gjort for en knapp måned siden, der de omgjorde et vedtak. En av begrunnelsene for at de omgjorde vedtaket til søkerens begunstigelse, var nettopp dette med at det var et lukket land med minimale muligheter for å få ut informasjon når det gjelder menneskerettigheter.

Dette er også en av begrunnelsene for at FNs høykommissær for flyktninger har bedt land som Norge om å utvise stor forsiktighet med å tvangsreturnere flyktninger til Eritrea. Jeg kunne tenke meg å høre justisministerens vurdering, altså hva slags kilder det er justisministeren bruker når hun nå åpner for å tvangsreturnere … (presidenten klubber.)

Statsråd Grete Faremo:
I 2011 kom det 1 256 asylsøkere til Norge fra Eritrea. Innvilgelsesprosenten for asylsøkere fra Eritrea er relativt høy, den var på ca. 80 prosent per utgangen av november i fjor. De siste møtene som norske myndigheter, etter det jeg har fått opplyst, hadde med eritreiske myndigheter om en mulig tilbaketakelsesavtale, ligger tilbake til slutten av 2010. Det er klart at vi følger situasjonen i Eritrea meget nøye, også i samarbeid med Utenriksdepartementet. Samtidig vil jeg opplyse at vi generelt er opptatt av returavtaler med land hvor det er mange avslag på asylsøknader, og vi har nå slike forhandlinger på gang med ca. 20 land.

Åse Michaelsen (Frp):
Jeg ber egentlig om at statsråden blir stående, for også mitt spørsmål er til statsråd Faremo.

Eritrea og returavtale: Vi har stort fokus på avtaler om soningsoverføring, og jeg stilte et spørsmål til statsråden for godt og vel en uke siden når det gjelder soningsoverføring til land som vi vet er korrupte. Vi ser at det har kommet signaler, deriblant fra Litauen, om at personer som har blitt overført i forbindelse med soning, slik sett har kunnet kjøpe seg fri fra soningen. Statsråden svarte da at Norge har ingen kunnskap, ingen statistikk og heller ingen systemer som fanger opp dette og resultatene her. Er ikke dette en ansvarsfraskrivelse? Og hva vil statsråden gjøre med det?

Statsråd Grete Faremo:
Nå ble Litauen nevnt som et land dette er relevant for; vi har soningsoverføringsavtale med dette landet. Det jeg også redegjorde for i mitt svar til representanten, var rutinene vi har for å avklare situasjonen i forkant av overlevering, og jeg redegjorde selvsagt også for muligheter for å innhente informasjon i etterkant. Det er et faktum at våre muligheter til å innhente informasjon, troverdig informasjon, på dette området er begrenset, og at det derfor selvsagt også slår ut for muligheten for troverdig statistikkføring.

Peter Skovholt Gitmark (H):
Mitt oppfølgingsspørsmål går til utenriksministeren. Siden uavhengigheten i 1991 har situasjonen når det gjelder menneskerettighetene i Eritrea blitt kontinuerlig forverret. Fundamentale rettigheter brytes hver eneste dag, selv den minste kritikk mot regimet kan bety fengsling og/eller tortur. Fengsling skjer oftest uten lov og dom og på ubestemt tid. Ifølge Journalister uten grenser er det bare Nord-Korea som har verre kår for journalister enn Eritrea. I påsken i fjor ble ettpartistaten Eritrea hyllet av 600 delegater på en konferanse på Gardermoen. Den var det sosialistpartiet Eritreas ungdomsparti som arrangerte. Det er en organisasjon som også er en del av grasrotandelen i Norsk Tipping. Synes utenriksministeren det er greit at vi har organisasjoner med tilknytning til Norge som får penger gjennom Norsk Tipping, som både hyller ettpartistaten og arbeider for ettpartistaten i Eritrea?

Presidenten:
Presidenten vil presisere at Norsk Tipping konstitusjonelt ikke ligger under utenriksministerens ansvarsområde, men utenriksministeren må gjerne svare. Vær så god, utenriksminister Gahr Støre!

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Som ivrig tipper kan jeg godt svare på det spørsmålet. Prinsipielt vil jeg si at jeg går ut fra at grasrotmidlene blir delt ut etter de reglene som er vedtatt for disse, og at reglene følges. Et annet faktum vi må leve med, er at det i organisasjonssamfunnet vårt finnes meninger og holdninger som vi ikke alltid kan være helt enig i, og som vi kan ha ulike holdninger til.

Det må vi antakeligvis vise stor toleranse for. Det har opp gjennom tidene vært ulike politiske bevegelser i Norge som har vist støtte og sympati til regimer i utlandet som har stått langt fra det som har vært normalen av de verdiene vi står opp for, så jeg kan ikke her i dag stå og si at det nødvendigvis er feil. Men spørsmålet er hvilke kriterier som ligger til grunn for at man kan gi slik støtte, og hva organisasjonene må stå for. Så lenge de følger norsk lov og er på innsiden av den, mener jeg det må være en høy terskel for at de kan ha de meningene de måtte ønske.

Trine Skei Grande (V):
Jeg skjønner at utenriksministeren har lyst til å bli stående, og at justisministeren fort springer ned når vi snakker om dette, men jeg vil nok ha justisministeren opp igjen. Jeg skal prøve å holde meg til saken. Jeg håper at man ikke har inngått soningsavtale med Eritrea også, for det er et grusomt regime som vi nå skal lage en returavtale med. Statsråden har ingen skrupler med å sende folk tilbake til dette regimet. Det gjelder både dem som har vært politiske aktive mens de har vært der, og ikke minst alle dem som kjemper mot regimet mens de er her.

Tidligere har UDI, etter beskjed fra regjeringa, sett det som ikke relevant at folk har vært politisk aktive mens de har bodd i Norge. Vi har sett tilfeller der folk har havnet i fengsel når de har kommet hjem på grunn av det de har gjort mens de har oppholdt seg i Norge, og da har UDI svart at det får de takke seg sjøl for. Spørsmålet er: Følger vi i det hele tatt opp hva som skjer med dem som vi sender tilbake? Jeg har spurt om det flere ganger før når det gjelder Afghanistan, og nå, når vi samarbeider med slike regimer, bør i hvert fall statsråden sørge for at man har en oppfølging av hva som skjer med dem man sender tilbake.

Statsråd Grete Faremo:
Vi har fått på plass en returavtale med Etiopia. Det er redegjort for hvilket grunnlag den er kommet i stand på, og for hvilke muligheter det også ligger for frivillige returer med støtte fra norske myndigheter fram mot – i første omgang – 15. mars. Det er klart at dette er krevende situasjoner, og saker for de personene det gjelder, og det er noe av bakgrunnen for den individuelle behandlingen som ligger til grunn for hver eneste sak. De rettssikkerhetsprinsippene som er lagt inn i behandlingen av enkeltsaker, er også representanten godt kjent med. Vi har selvsagt et ønske om at returavtalen skal fungere etter hensikten, og også vår dialog med myndighetene om at avtalen skal kunne virke slik den er ment å virke, vil det være naturlig for oss å ha oppsyn med i tiden som kommer.
 

For alle øvrige innlegg: se Stortingets nettsider.