Hvordan bør Norge engasjere seg i Etiopia?

• Jeg besøkte Etiopia på min første reise som utviklingsminister. Min befatning med Etiopia som politiker fram til da, var i hovedsak fra min tid som leder av Kommunal- og regionalkomiteen. Der hadde vi blant annet ansvaret for flyktning- og integreringspolitikken. Min opplevelse av Etiopia var i stor utstrekning etiopiske borgere som hadde fått opphold i Norge. En betydelig andel av de etiopiere som ber om opphold, innvilges det. Dette til tross for vår relativt strenge praksis på feltet. Mitt utgangspunkt var altså menneskerettighetsperspektivet.
• Veldig mange i Norge har et forhold til Etiopia. Min generasjon har vokst opp med Etiopias Band Aid. Norsk misjonsvirksomhet, Etiopias utrolige langdistanseløpere og mytene rundt keiser Haile Selassie er bare eksempler på historier og inntrykk som har vært med på å forme vårt bilde av Etiopia. Etiopia er et komplekst land med store og vanskelige utfordringer, inklusive på menneskerettighetssiden. Dette vil jeg komme tilbake til.
• Etiopia er et betydningsfullt land, både i en regional og internasjonal kontekst. Hvis Norge skal ha et meningsfylt engasjement i Afrika må vi forholde oss til Etiopia. Det er flere årsaker til dette.
• Etiopia tar regionalt samarbeid på alvor. De engasjerer seg aktivt som megler og tilrettelegger for fredsinitiativ i regionen, og vært sentrale i prosessen knyttet til Sudan-Sør-Sudan og stabiliseringen av Somalia. Videre er de vertsland for hovedkontoret til den Afrikanske Union.
• Etiopia er også et land som ser betydningen av å engasjere seg på den internasjonale arenaen for problemer som krever globale løsninger. Klimaområdet er et eksempel på dette. Det Etiopia gjør i sitt nasjonale klimaarbeid vil derfor kunne ha stor overføringsverdi til andre land. Norge har en sterk egeninteresse av at Etiopia lykkes i å gjennomføre sin nasjonale strategi for utvikling gjennom grønn vekst på en god og bærekraftig måte.
• Og sist men ikke minst - Etiopia har en klar plan for å bekjempe landets fattigdom. Og de er effektive i gjennomføringen! Nettopp dette siste er fundamentalt viktig. Som en norsk journalist nylig uttalte det: Etiopia har en visjon, og de følger den. Det er noe vi gjerne skulle sett i flere afrikanske stater.

Økonomisk vekst

• Etiopia har de siste 7-8 årene har hatt en høy og jevn økonomisk vekst. Landet ligger an til å oppfylle flere av Tusenårsmålene, f.eks. når det gjelder barnedødelighet og utdanning, og ikke minst det overordnede målet om bekjempelse av ekstrem fattigdom. 
• Etiopiske myndigheter legger også vekt på fordelingspolitikk. Dette reflekteres i myndighetenes satsing på store velferdsendringer for befolkningen. Resultatene henger sammen med den økonomiske veksten, men også med offentlig fordelingspolitikk, først og fremst med hensyn til tilgang til sosiale tjenester. Alle indikatorer viser at Etiopia gjør viktige fremskritt på disse områdene.  
• Likevel er det et faktum at Etiopia fremdeles er et av verdens fattigste land. På Human Development Index for 2011 ligger de på sørgelige 174. plass av 187 stater.

Grønn vekst

• Jeg vil gjerne bruke litt mer tid på Etiopias nasjonale plan for utvikling gjennom grønn vekst. Det er jo hovedsakelig på dette feltet Norge har besluttet å trappe opp vår bilaterale bistand til Etiopia. Hvorfor har vi gjort det?
• Norge og Etiopia har, sammen med Storbritannia, inngått et gjensidig klimapartnerskap som vil øke Norges miljøpolitiske og utviklingspolitiske engasjement innenfor skog, ren energi og klimatilpasset landbruk betydelig de nærmeste årene. Hovedgrunnen for vår satsing er at vi har felles interesse av å bidra til å nå de internasjonale klimamålene.  
• Den norske regjeringen har store ambisjoner i klimapolitikken, både nasjonalt og internasjonalt. Global rettferdighet tilsier at vi nå må bidra med penger og ressurser som kan bidra til å løse klimaproblemet.  
• Utfordringen er få med flere land - også utviklingsland - på denne helt nødvendige dugnaden. Inntil en ny internasjonal klimaavtale trer i kraft er vi avhengig av at enkeltland trer frem og setter sine egne klimamål.  
• Etiopia er et av de første store utviklingslandene i Afrika som har gjort dette. Vårt samarbeid med landet vil, sammen med Storbritannia, primært bidra til to ting: Først og fremst vil Etiopia raskere klare å gjennomføre klimatiltak i eget land. Dette vil komme den etiopiske befolkningen til gode, og forsvarer i seg selv økt støtte. Men for det globale klimaarbeidet vil Etiopia være et viktig eksempel og en inspirasjon for andre utviklingsland som akkurat nå legger sine planer for økonomisk vekst for de neste 30-40 årene.  
• For Norges del sammenfaller de etiopiske planene med sentrale utviklingspolitiske prioriteringer. Land som ser klima, energi og landbruk i sammenheng vil både oppnå en mer helhetlig tilnærming til grønn vekst og bedre vilkår for bærekraftig utvikling med nok mat til alle.  
• Produktiviteten i det etiopiske landbruket er lav. I tillegg er store deler av landet svært sårbart for klimaendringer. Dette gjør rural og urban fattigdomsbekjempelse til en stor utfordring for myndighetene, og den svekker evne til tilpasning. Samtidig er det et stort potensial for økt matproduksjon i landet.  Støtte til klimarobust landbruk vil bli en viktig plattform for politisk dialog om en utviklingspolitikk som kan fremme viktige verdier som rettferdig fordeling, likestilling og respekt for menneskerettighetene.

 Skog

• Etiopias gjenværende naturskoger rommer en stor artsrikdom og har stor betydning som naturlige vanntårn for våtmarker og elvesystemer som forsyner millioner av etiopiere med strøm, drikkevann og irrigasjon. Det er svært viktig at disse områdene beskyttes mot ytterligere avskoging. Samtidig er økt skogreising nøkkelen til å sikre lokalt mikroklima, forsyne landsbyer med bioenergi og binde jordsmonnet der maten dyrkes. I sum vil norsk støtte til utviklingen av en nasjonal REDD-mekanisme bidra til reduserte klimagassutslipp, binding av karbon og styrking av landets naturressursforvaltning.

 

Energi

• Gjennom Energy + støtter Norge arbeid for å øke energitilgangen primært i rurale strøk gjennom støtte til bruk av solceller og bedre og mer effektive kokeovner. En satsning på energi i rurale strøk vil ha gode synergier mellom satsninger på skog og klimatilpasset landbruk. I dette arbeidet legger vi til grunn internasjonale standarder for miljø og sosiale forhold.

MR/DEM

• Men Etiopia er også et land der vi med full styrke møter mange av de grunnleggende dilemmaene som preger utviklingspolitikken. Vi har klare utfordringer foran oss når vi nå skal trappe opp vår bistand.
• Selvsagt er det ikke uproblematisk å øke bistanden raskt på få år. Enkelte har vist til den økonomiske veksten og fordelingen, og omtalt Etiopia som et mirakelland. Det skal vi være ytterst forsiktige med.
• Altfor mange ganger tidligere har vestlige politikere genierklært unge afrikanske presidenter, eller pekt på enkelte utviklingsland og forsikret om at dette er noe fundamentalt annerledes og godt. Altfor mange ganger har man måttet innrømme at makt ofte korrumperer, og at det ikke finnes noe land som er paradis på jord. Vi vil derfor nøkternt vurdere Etiopias utvikling, se på empiri og resultater, og deretter vurdere hvor bistandskronene kan gi best resultater i form av en bedre hverdag for folk flest. 
• Svak demokratisk utvikling er åpenbart en stor utfordring i Etiopia. Menneskerettighetssituasjonen har blitt kritisert fra mange hold. Jeg tror vi må kunne si, med rette.
• Vi deler de alvorlige bekymringene som har blitt fremmet av uavhengige menneskerettighetsorganisasjoner, FNs høykommissær for menneskerettigheter og flere av FNs spesialrapportører på menneskerettighetsfeltet hva angår de begrensede mulighetene til å arbeide for menneskerettigheter – og til å motta finansiell støtte til dette arbeidet.
• Til tross for at Etiopia har sluttet seg til sentrale menneskerettighetskonvensjoner og har en grunnlov som nedfeller viktige rettigheter, ser vi at lovgivningen som regulerer frivillige organisasjoners arbeid brukes til å kneble menneskerettighetsorganisasjoner. Vi ser også at anti-terrorlovgivningen har medført arrestasjoner og fengslinger av bloggere, journalister og rettighetsaktivister under påskudd av kriminell aktivitet.
• Derfor legger vi stor vekt på å styrke dialogen rundt disse negative utviklingstrekkene.
• Jeg tar opp menneskerettighetssituasjonen i alle mine samtaler med Etiopiske myndigheter. Vi har også gitt uttrykk for vår bekymring knyttet til bruken av anti-terrorloven og fengslinger.
• Jeg oppfordrer alle i vårt system til å være bevisst disse utfordringene og problemene og til å ta dette opp i bilaterale samtaler på ulikt nivå.
• Men dialog er ikke nok. Vi arbeider også, og har gjort det i flere år, gjennom prosjekter og partnere for å støtte opp om praktisk arbeid for menneskerettigheter og demokrati. Vi arbeider bl.a. gjennom universitetsmiljøer, FN-organisasjoner og norske organisasjoner for å fremme kvinners rettigheter, styrke tilgangen til fri rettshjelp og støtte tiltak for å bygge opp nasjonale institusjoner som er sentrale for gjennomføringen av Etiopias menneskerettighetsforpliktelser.
• I mai undertegnet jeg sammen med daværende visestatsminister, nå statsminister, Hailmariam, en MoU om politisk dialog. Gjennom denne avtalen ligger forholdene nå til rette for et styrket, mer systematisk og strukturert samarbeid om spørsmål knyttet til menneskerettigheter og demokrati.
• Jeg møtte FNs vise-høykommissær for menneskerettigheter, Kyung-wha Kang , i Genève sist uke. Da snakket vi blant annet om Etiopia. Dette var særlig aktuelt ettersom Etiopia samme uke ble valgt inn i FNs menneskerettighetsråd. Høykommisæren la ikke skjul på at Etiopia har MR-utfordringer, ei heller la hun skjul på at det er utfordrende å ta opp disse spørsmålene med etiopiske myndigheter.  
• Enkelte menneskerettighetsorganisasjoner arbeidet for at Etiopia ikke skulle velges inn i MR-rådet. Andre mente at dette kunne være en anledning til å motivere Etiopia til å bedre mulighetene for å jobbe med menneskerettigheter i landet. Vi mener at vi nå aktivt bør bruke Etiopias medlemskap for å engasjere de i menneskerettighetsspørsmål.

 

Avslutning

• Etiopia er et autoritært regime. Før dagens myndigheter opplevde de flere tusen år med et undertrykkende, hierarkisk og føydalt keiserdømme. Landet har ikke gjennomgått en koloniperiode. Fra 70- tallet var det et ekstremt og brutalt kommunistregime. Regionen er også preget av konflikter i nærmest alle naboland. Det er viktig å ha denne konteksten i mente for å forstå et land vi inngår et bredt samarbeid med. Men vi må ikke la det bli en sovepute eller unnskyldning. Vi styrker vår innsats for å støtte opp om menneskerettigheter og demokratiutvikling på en gjennomtenkt og meningsfull måte som fører til resultater på bakken.
• Det er fundamentalt viktig for Regjeringen at vi har et godt kunnskapsgrunnlag når vi går såpass tungt inn i et land som vi nå gjør i Etiopia. Vi har allerede mange gode og solide kilder som vi baserer oss på, og vi ønsker mer av dette. Derfor har vi invitert til dette seminaret, for å stimulere til enda mer debatt, og dermed bedre vårt grunnlag for et virkningsfullt og effektiv utviklingssamarbeid med Etiopia. Her har vi en blanding av forskere, politikere, embetsfolk, representanter for sivilt samfunn, næringsliv, journalister og representanter for den etiopiske diasporaen. Felles for de som er her i dag er at dere jobber med Etiopia på en eller annen måte, eller har et langvarig engasjement for dette landet.
• Jeg er veldig glad for å se dere alle sammen og for å være her med dere her i dag!