Etterretning som bidrag til norsk utenrikspolitikk

Utenriksministeren baserte sin tale på følgende momenter:
Sjekkes mot fremføringen

Innledning

• Takk for invitasjonen. Godt å være her med dere. Slags «hemmelige venner», som de har på skolen.

• Gratulerer med de første 70 år. Tydelig en vital jubilant.        

• Den kinesiske militærstrategen Sun Tzu sa for nesten 2500 år siden at den klokeste hersker benytter sine mest intelligente rådgivere til etterretning. Og behandler dem pent.

• Det er også en veletablert sannhet at etterretning bidrar til politikkutforming. Også utforming av utenrikspolitikk.

• La meg si et par ord om den norske modellen. Denne gang ikke om trepartssamarbeidet i arbeidslivet, velferdsstaten eller den unike blandingsøkonomimodellen som ser ut til å overleve finanskrisen som herjer ute i Europa.

• Nei, jeg tenker på den norske modellen med én utenlandsetterretning. Mens amerikanerne og britene har delt sin utenlandsetterretning i en sivil og en militær del, har vi i Norge lykkes med å ha én tjeneste. Den har tjent både de sivile og de militære brukerne godt.   

• Det skal dere alle ha honnør for! Det er takket være hvordan dere har klart å finne denne balansen. Hvordan dere over tid har lykkes med å være relevante både for militære og sivile oppdragsgivere.

• Det er både viktig og riktig at E-tjenesten arbeider bredt og har en utvidet brukerkrets. Men det krever at vi også har gode modeller for hvordan en slik utvidet brukerkrets kan bruke E-tjenestens kompetanse.

• Jeg vil si at E-tjenesten helt siden oppstarten for 70 år siden har bidratt til utformingen av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Men samarbeidet og E-tjenestens rolle som leverandør av vurderinger i utenrikspolitikken har blitt betydelig styrket etter Lov om Etterretningstjenesten i 1998.

• Et vannskille i praksis var Balkan-konflikten. Her hadde UD og E-tjenesten nær kontakt.

• I Kosovo var Norge «stormakt» på kunnskap om situasjonen. Kunnskap av meget høy kvalitet. Norske E-tjenesten stod for et viktig bidrag til allierte og det norske OSSE-formannskapet.

• Sentrale personer i Pristina husker kontakten med E-tjenesten som positiv og verdifull.

• Som utenriksminister må jeg si at UD er meget fornøyd med samarbeidet. Vi har en liaison-ordning som ble innført som støtte til norsk medlemskap i FNs Sikkerhetsråd 2001-2002. Ordningen er videreutviklet. Vi har daglig glede av dette samarbeidet.

• Jeg har også inntrykk av at også E-tjenesten har stor nytte av kontakten med UD.

***

De «lange linjene» i samarbeidet

• Etterretning var avgjørende for å sikre norske interesser i Nato under den kalde krigen. Viktig bidrag til alliansens behov for informasjon om utviklingen i Sovjetunionen.
• Skapte forståelse for Norges utsatte stiling. Viktig ressurs for Norge i det asymmetriske forholdet til USA.  
• E-tjenesten også bevart og videreutviklet kompetansen som andre nedprioriterte etter den kalde krigen.
• Den kompetansen også en verdifull «valuta» som kan veksles inn i informasjon om land og områder hvor vi ikke har så tung kompetanse eller satsning. 
• Må også si at E-tjenesten har vist betydelig endringsvilje. Vært proaktive. Viktig å ta vare på kjernen. 
• Alltid møtt høy kvalitet på E-tjenestens personell ute og hjemme da jeg var forsvarsminister.

***

Etterretning som bidrag til utforming av utenrikspolitikken

• E-tjenesten verdifull leverandør av analyser og vurderinger. Tallrike rapporter fra E-tjenesten lest og brukt i UD.

• Eksternt kompetansemiljø. Uavhengige analyser utarbeidet av kompetente fagfolk. Tilgang på informasjon som er vanskelig tilgjengelig. Etterretning versus politisk analyse. Særskilt tilleggsverdi sammenliknet med andre eksterne kompetansemiljøer.

• Inngår i en bredere kontekst av utenrikspolitiske vurderinger, som danner grunnlaget for politiske beslutninger.

• Noen eksempler:
  • I internasjonale kriser hvor regjeringen må treffe vanskelige beslutninger. Avgjørende med tillit til informasjonsgrunnlaget. E-tjenestens bidrag viktig.

• Eksempel Georgia: E-tjenestens vurderinger av taktiske, operative og militære disposisjoner og utviklingen på bakken meget verdifulle. Representerte til tider alternative vurderinger, som i ettertid viste seg å være riktige.

• Av E-tjenesten får vi analyser slik de ser situasjonen. Og ikke nødvendigvis slik vi håpet at de så den.

• Deltakelse i internasjonale operasjoner i regi av FN, NATO eller EU. Ikke bare uttrykk for internasjonal solidaritet. Også norsk interesse fordi global ustabilitet rokker ved mange av våre sikkerhetsbehov.

• Gode og relevante norske militære og sivile bidrag handler også om allierte forpliktelser og å støtte FNs fredsbevarende rolle.

• Dere er med å gjøre oppdragene tryggere.

• Internasjonale operasjoner er et profilert element i norsk utenrikspolitikk. Støtte fra E-tjenesten viktig for god utførelse av oppdraget.

• Libya et eksempel: E-tjenesten snudde seg raskt rundt og var en sentral bidragsyter. Vellykket operasjon. Gjorde det de skulle. Og gjorde heller ikke feil.

• Aktivt engasjement i freds- og forsoningsprosesser. Norge har solid kompetanse. Ettertraktet aktør. God situasjonsforståelse og kunnskap om aktørene avgjørende.

• Digresjon: Bjørn Egge. Tidligere medarbeider i E-tjenesten. Etablerte i 1961 den første etterretningskapasiteten i en FN-operasjon. Kongo. Banebrytende på flere måter.

• I 1960 avviste generalsekretær Hammarskjöld forslag om å etablere et etterretningsorgan i FN: FN måtte ha «rene hender». 

• Egges poeng var at vi ikke kan sende soldater et sted hvis vi ikke vet hva som skjer der. Derfor dro han.

• Etterretning fortsatt svært sensitivt i FN-sammenheng. Samtidig erkjennelse av betydningen i dagens operasjoner med ofte meget sammensatt trusselbilde. FN har blant annet etablert såkalte Joint Mission Analysis Centres.

• Spisskompetanse på etterretning er et verdsatt bidrag i internasjonale operasjoner. Bjørn Egges rolle vært viktig i denne utviklingen. 

• Så til nordområdene – regjeringens viktigste strategiske satsningsområde. Ut av klimaendringene, økt tilgang til natur­ressurser og økende menneskelig aktivitet vokser et nytt geopolitisk sentrum.

• «Snødragens» ferd over Polhavet. Et strategisk bilde i endring. Tradisjonelle konfrontasjons­linjer viker plass for utvidet samarbeid og interessemarkeringer fra flere aktører.

• Interesse rettes mot nye transportårer, ressurser, kunnskap om klimaendringer, issmelting og havenes utvikling.

• Kunnskap selve navet i nordområdepolitikken. Nordområdestrategien fremhever kunnskap som viktigste forutsetning for å utnytte og utvikle mulighetene, bærekraftig og langsiktig.

• Men også avgjørende for å verne om vår sikkerhet og suverenitet og våre interesser i nord. Må kjenne og forstå det strategiske bildet, aktørenes interesser og motiver samt de potensielle interessekonfliktene. E-tjenestens bidrag uvurderlig.

• Nordområdene har fortsatt mili­tærstrategisk interesse. Tilstedeværelsen av strategiske kapabiliteter ikke et uttrykk for regionalt konfliktpotensial. Men ikke uten sikkerhetspolitisk interesse for Norge.

• Forholdet til Russland en hovedstolpe i nordområdepolitikken. Godt naboskap med Russland. Samarbeidet bredt og i stadig utvikling.

• Russland i endring. Betydelig utfordringer knyttet til modernisering av samfunnet. Må treffe viktige valg i utenrikspolitisk orientering fremover.

• Vil også påvirke oss. E-tjenesten har kompetanse og innsikt som gjør det mulig å fange opp det «unormale» og se endringer over tid.

• Også i utenrikstjenesten har vi solid Russlandskompetanse. Mange medarbeidere har gått Det militære språkkurs (russisk) i regi av Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste.

• Ønsker å videreføre og videreutvikle samarbeidet. Gjensidig nytte.

• Risikobildet i nord er komplekst: Ressursforvaltning, klima, miljø, sjøtransport, migrasjon, grenseoverskridende kriminalitet og ulykker av ulike slag. Utvidet sikkerhetsbegrep. E-tjenesten gode også der.

• E-tjenesten kan spille viktig rolle i å identifisere og varsle om nye trender av betydning for utenrikspolitikken, for eksempel nye transnasjonale sikkerhetstrusler, politiske omveltninger som i Midtøsten. E-tjenesten har evne og vilje til fleksibilitet og omstilling.  

• Eksempel: Syria. Godt og løpende samarbeid om vurderinger av utviklingen. Viktig i et så lukket samfunn, tilgang til pålitelig informasjon en utfordring. Godt samsvar mellom E-tjenesten og UD i vurderinger.

• Eksempel: E-tjenesten har nå eget Asia-miljø. Godt samarbeid med UD. 

***

Utfordringer/dilemmaer knyttet til bruk av etterretning i utenrikspolitikken

• Nærhet og avstand. Tett samarbeid uten «sammensmelting». Bevare E-tjenestens objektivitet og selvstendighet og avstand fra politiske beslutningsprosesser.

• Rolleforståelse. E-tjenesten utformer ikke utenrikspolitikk. Gir heller ikke råd. Viktig å opprettholde skillet.

• Betydningen av at E-tjenesten gjør selvstendige analyser og vurderinger uten «politisk filter», og ikke bare drøvtygger og videreformidle informasjon fra andre tjenester.

• UD må også gjøre selvstendig, kritisk vurdering av analysene. Se i overordnet utenrikspolitisk kontekst.

• Disse prinsipielle problemstillingene har vår egen E-tjeneste, generalløytnant Grandhagen og hans nære forgjengere et meget bevisst forhold til. Gir trygghet for oss som brukere.

***

Utenrikspolitikk i en globalisert verden. UD som kunnskapsorganisasjon

• E-tjenestens motto «Viten om verden for vern av Norge». Svært gjenkjennelig for UD. Norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk skal ivareta norske interesser. Sikre vår frihet, trygghet og velstand.

• Vi ser en stadig mer globalisert verden. Kompleksitet og endring. Nytt og skiftende geopolitisk og geoøkonomisk landskap. Flere og nye aktører stiller store krav til utenrikstjenesten.

• Kunnskap derfor den viktigste innsatsvaren i utenrikspolitikken. Oppdatert og relevant kunnskap, forståelse og situasjonsbevissthet forutsetning for gode beslutninger og prioriteringer.

***

Avslutning

• Samarbeidet mellom UD, E-tjenesten og FD kommet for å bli. Utfyller og styrker hverandre. Gir bedre samlet forståelse og det beste utgangspunkt for å ivareta norske interesser.

• Viktigere enn noen gang i en stadig mer kompleks verden. Tanken om utarbeidelse av felles trusselvurdering meget god ide. Svært nyttig også for UD.

• Igjen gratulerer til en vital 70-åring.
• Takk for oppmerksomheten.

*****