Debatt om utenriksministerens EU-/EØS-redegjørelse

Utenriksminister Jonas Gahr Støres hovedinnlegg

Det er riktig, som det har vært påpekt, at det nå er 20-årsjubileum for EØS-avtalen. Det ble markert i beskjedne former i Brussel i går, da EØS-rådsmøtet fant sted. Det ble slått fast at denne avtalen har fungert i 20 år, og den har tjent begge parter godt. Det var interessant å høre både fra det danske formannskapet, fra EEAS og fra kommisjonens representanter det samme som vi har hørt på alle disse EØS-rådsmøtene, at i det store og hele fungerer EØS-avtalen godt. For et halvt år siden var det fra EU-siden påpekt at det var en rekke saker som ikke var blitt gjennomført slik det var avtalt. Felles innsats har ført til at den prosenten er blitt halvert, til 0,5 pst., som er lavt, dvs. høy implementering. Det tjener alle på. Og jeg vil her si at i den økonomiske krisen vi nå ser i Europa, er det bra at det indre marked eksisterer, at det fungerer, og at det er gode tilsynsmyndigheter som sørger for at reglene følges. Det tjener alle, ikke minst de minste, og Norge er blant dem.

Det var viktig for meg på rådsmøtet i går å understreke at informasjon om EØS-avtalen er noe vi alle har ansvar for å spre, og som det er påpekt her, arbeider vi med det i vår egen forvaltning ut mot egen befolkning. EØS-utredningen til Sejersted har påpekt det. Men det er også viktig at det skal gjøres i EU. Det er viktig at EU ser at på de nye samarbeidsområdene hvor vi kommer med, og hvor EU og vi har felles interesse av at vi er med, må også Efta-landene få de rettighetene som skal til for at de kan delta meningsfullt i det samarbeidet. Det har vi påpekt. Det er viktig prinsipielt, og det er viktig også helt funksjonelt.

Så er det slik at min redegjørelse og EØS-rådsmøtet i går fant sted mot et bakteppe av krise, og det merket man tydelig i Europa i går. Jeg er enig med representanten Skei Grande i at det ikke er mulig å peke på én enkelt årsak eller én enkelt retning som har ført til den krisen. Derfor er den så kompleks, og derfor er den så vanskelig å håndtere.

Representanten Høybråten snakket om at det da var mulig å droppe euroen. Jeg tror ikke det er en varig strategi for landene sør i Europa. Dropper de euroen, har de fortsatt gjeld, trenger de fortsatt lån, og verdien av det de eier, blir kraftig redusert. Så det er ingen enkel vei ut av krisen. Det understreker at dette er utfordringer de har sammen.

Representanten Høybråten var også inne på at vi burde vurdere å rekanalisere EØS-midler til land i sør. Jeg tror det er viktig at det opplegget vi nå har, med alle mottakerne av EØS-midler, står fast og blir gjennomført, for alle de mottakerne fortjener det som er blitt avtalt, og de bør få det på en forutsigbar måte. Dette får vi anledning til å diskutere når stortingsmeldingen skal debatteres her i salen. Jeg så med egne øyne i Polen i forrige uke hvor viktige disse midlene er, ikke først og fremst som et tiltak mot den statsfinansielle krisen, men fordi de bidrar på områder i samfunnet hvor det er lite penger fra før, penger som blir kuttet, og hvor forskjellen er helt tydelig. I går besøkte jeg kontoret som administrerer denne ordningen, i Brussel. De gjør en meget god jobb og får høy anerkjennelse for måten samarbeidet gjennomføres på.

Representanten Skovholt Gitmark stilte spørsmål om den fransk-tyske dialogen og hvordan utenriksministeren mente den ville utvikle seg. Vel, det første møtet finner sted i dag etter presidentinnsettelsen i Paris, og så reiser François Hollande til Berlin. Jeg tror at det valget var et godt valg for Europa, for jeg tror det nå kommer en ny tone, et nytt uttrykk for at veien ut av krisen ikke bare kommer gjennom strenge kutt og innstramninger. Det kommer gjennom finansiell disiplin, men også tiltak for vekst. Jeg er ganske trygg på at Tyskland og Frankrike fortsatt kommer til å finne et bredt felt av fellesgods på dette området som de kommer til å ta med seg inn i samarbeidet. Det er viktig.

Så vil jeg avslutte med å si at det ligger verdier i bunnen som det er viktig å stå opp for når Europa er i krise. Representanten Woldseth var inne på en del områder hvor hun understreket betydningen av Europarådet og respekten for europeiske menneskerettighetsinstrumenter. Det er jeg helt enig i, og det er viktig å minne om det nå. Jeg mener at Europarådet faktisk blir viktigere som organisasjon i de krisetider vi er i nå, særlig inn mot land som har store mangler i gjennomføringen av de forpliktelsene de har – Russland, Ukraina, Tyrkia, og vi har nevnt Hviterussland. Dette er land som det er viktig at vi holder et tett fokus på.

Ellers vil jeg si til representanten Skei Grande at jeg har veldig vanskelig for å finne ett område hvor ikke EU og Norge er helt enige, helt samkjørte og helt unisone når det gjelder å ha klare budskap til land som henger etter på demokratisiden, enten det er innenfor EU, sånn som Ungarn, eller utenfor EU, sånn som Hviterussland og Ukraina, noe vi også bekreftet i de mange møtene vi hadde i Brussel i går.

                                                                        ***

Replikkordskifte

Karin S. Woldseth (Frp): Moody's nedgraderte i dag 26 banker i Italia, i tillegg til hva som skjer i Hellas, de signalene den nye presidenten i Frankrike har gitt, og situasjonen i Spania. Hvilke konsekvenser tror utenriksministeren at dette får i løpet av sommeren?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Jeg tror det er en påminnelse om at den lille pausen man trodde at finanskrisen var i ferd med å gli inn i, hvor man hadde utsikter til vekst, nedgang i ledigheten og en konsolidering, er meget skjør. I går ble det også offentliggjort tall fra forskjellige analyseenheter som sa at man kunne vente nullvekst og økende ledighet i Europa og en nedgang i vekst i eurosonen.

Av de begivenhetene som representantene peker på, vil jeg si at det som skjer i Italia, er et uttrykk for noe som er sterkt urovekkende, nemlig skjørheten i bankenes soliditet. Det er verdt å minne om at vår egen finansminister har understreket betydningen av at Norge nå holder orden i sitt bo, og betydningen av at bankene bygger opp reserver mens de kan, for å kunne være robuste i den situasjonen vi er i. Det som har skjedd i Italia på banksiden, er et uttrykk for dette.

Hellas har vi vært inne på. Det understreker bare at dette er et felles europeisk problem. Hellas er en liten del av Europas økonomi, men strukturelt vil Hellas' videre vei være helt avgjørende også for andre lands utsikter.

Peter N. Myhre (Frp): Jeg merket meg utenriksministerens omtale av EØS-avtalen, både forrige tirsdag og i dag. Men jeg merket meg også representanten Grøtting fra Senterpartiet, som tok til orde for å innføre bilaterale handelsavtaler istedenfor EØS-avtalen. Det som gjør uttalelsen interessant, er at representanten Grøtting representerer et av regjeringspartiene her i Stortinget. Derfor vil jeg gjerne spørre utenriksministeren om utenriksministeren er enig i at bilaterale handelsavtaler kan være et alternativ til EØS.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Nå hørte ikke jeg det innlegget som en betydelig nyhet fra Senterpartiets side. Det var vel en bekreftelse av hva Senterpartiet har ment lenge. Utgangspunktet for meg og for regjeringen er hva som er regjeringens politikk, hva som står i Soria Moria-erklæringen, regjeringserklæringen og de redegjørelsene jeg holder i Stortinget, som er regjeringens redegjørelser. Så det avklarer den saken.

Når det gjelder spørsmålet, har jeg ingen tro på at bilaterale avtaler gir et bedre utkomme for Norge. Jeg har ingen tro på at det å løfte store saker ut av EØS-avtalen er en god løsning for Norge slik vi er eksponert. Jeg har tro på en grundig gjennomgang av EØS-samarbeidet, en økt bevissthet om det handlingsrommet vi har, ønsker og trenger for å være en aktiv europeisk deltaker. Så er jeg veldig opptatt av å få fram i hele det norske samfunnslivet, arbeidslivet og næringslivet betydningen av likebehandling, nemlig at det er like regler, og at de som våkner og går på jobb i Norge, kan vite at det er likebehandling – ikke forskjellsbehandling – og sikkerhet for det. Det er EØS-avtalen, slik den er i alle sine hovedtrekk i dag, vår beste garanti for.

Peter Skovholt Gitmark (H): Olov Grøtting, fra regjeringens støttehjul Senterpartiet, sier i sitt innlegg at det er viktig å øke legitimiteten i EU til reservasjonsretten. I det spørsmålet ligger et iboende, nærmest kontinuerlig ønske om at Norge oftere skal bruke reservasjonsretten. Nå har jo regjeringen varslet reservasjon i én sak.

Så jeg spør utenriksministeren om han deler det synspunktet at det er viktig å øke legitimiteten til reservasjonsretten i EU, og at dette betyr at det også vil komme flere saker i framtiden hvor bruk av reservasjonsretten er aktuelt.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: For det første deler jeg ikke oppfatningen av Senterpartiet som et støttehjul til regjeringen. Jeg deler den oppfatningen at Senterpartiet er med i regjeringen som ett av tre partier som utgjør denne regjeringen – og det er jeg glad for.

For det andre mener jeg at det er veldig viktig at det er legitimitet rundt alle deler av EØS-avtalen, også den artikkelen som omhandler reservasjonsretten. Det ville være merkelig om vi sa at det var omvendt, at det var deler av EØS-avtalen som det ikke var så viktig at hadde legitimitet. Om vi bruker en artikkel eller en forordning lite eller mye, spiller jo ikke inn på om den skal ha legitimitet eller ikke. Jeg mener at Norge grunnleggende ikke er tjent med mange unntak og variasjoner hos oss i forhold til resten av Europa, vi er tjent med likebehandling. Men det er helt avgjørende at den retten, reservasjonsretten, eksisterer – EØS-avtalen kunne etter min mening ikke eksistert uten – og at den blir respektert når og hvis den blir brukt. Regjeringen har ingen planer om å bruke den retten i nært forestående fremtid, men vi er bevisst at vi har den, og vi er rede til å bruke den om vi mener at det tjener norske interesser.

Dagfinn Høybråten (KrF): Det er vel kjent at denne regjeringen bygger på EØS-avtalen som regjering, og vi har fått illustrert hvordan det i praksis utarter seg her i stortingssalen. Et par av regjeringspartiene bruker enhver anledning til å prøve å undergrave EØS-avtalen. Det burde bekymre flere enn utenriksministeren. Det bekymrer i hvert fall Kristelig Folkeparti.

Men det som kunne vært viktig i denne situasjonen, hvor vi nå har fått en debatt om alternativer til avtalen og en utredning av selve avtalens erfaringer, er om utenriksministeren nå kan fortelle Stortinget om vi kan legge til grunn at en eventuell fortsatt rød-grønn regjering etter neste stortingsvalg vil bygge på EØS-avtalen, slik den nåværende rød-grønne regjeringen gjør det.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Nå opplever ikke jeg at det har utartet i stortingssalen. Stortingssalen er vel altfor formell for det. Det har vært helt tydelig hele veien hva denne regjeringen har stått på. At det er diskusjoner, hører hjemme i demokratiet, og det synes jeg er helt greit.

Så er jeg – la meg si det – også veldig glad for Kristelig Folkepartis systematiske og konsekvente støtte til EØS-avtalen. Det er faktisk viktig, og det er viktig for regjeringen å ha den støtten i det bredere perspektivet som utenrikspolitikken bør ha.

Når vi gjør klar for en ny periode med rød-grønn regjering etter 2013, vil det være forhandlinger, slik det var etter 2005 og 2009. Vi kjenner fasiten fra 2005 og 2009, og fra Arbeiderpartiets side tror jeg det ikke er å gå for langt å si at det utgangspunktet vi i dag har, er et naturlig utgangspunkt å arbeide videre på. Men jeg har respekt for at det skal det forhandles om, slik det ble tidligere, og vi kjenner altså hva som ble resultatet i 2005 og 2009. Jeg tror at for Arbeiderpartiet er det en fundamental sak å ha orden på forholdet til Europa, likebehandling og fokus på mulighet for verdiskaping, arbeid og velferd gjennom samarbeid med Europa.

Trine Skei Grande (V): Utenriksministeren sa at det finnes intet område der EU har hatt en mer verdibasert utenrikspolitikk enn Norge. Det stiller jeg meg meget undrende til. Vi ser nå at EU har stoppet forhandlingene om frihandelsavtale med Hviterussland, mens Norge tar det som en del av frihandelsavtalen med Russland og har ingen innvendinger mot at Europas siste diktator blir med på lasset ved en frihandelsavtale med Norge. På samme måte har EU hatt en meget skarp tone overfor Ukraina og utøvd press fra alt fra det idrettspolitiske til det andre i den situasjonen som vi nå ser, mens vi har sett en mye svakere tone fra Norge, sjøl om utenriksministeren ville styrke den etter forrige spørretime. Spesielt situasjonen i Hviterussland har bekymret oss. Hvorfor sier utenriksministeren at den er helt lik, når EU har en ulik politikk?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Vi forhandler i litt ulike oppsett med land om frihandelsavtaler. Poenget, som jeg har gjentatt flere ganger her, er at vi begynte en forhandling med Russland. Så inngikk Russland en union på dette området med Kasakhstan og Hviterussland, og sånn sett ble de med. Men en slik avtale med dem vil jo aldri tre i kraft før disse er medlemmer av WTO, og det ligger langt fram i tid. Derfor mener jeg at det ikke er et avgjørende hinder. Men det jeg sa i mitt innlegg, var ikke forskjell i den verdibaserte utenrikspolitikken. Der har faktisk EU og Norge på noen områder litt ulike innfallsvinkler, men stort sett henger de sammen. Jeg sa at i press mot disse landene, som ikke følger de europeiske menneskerettskonvensjonene, etterlyser jeg om det er noe på tiltakssiden eller på uttrykkssiden som skiller Norge fra EU, og det er det ikke. Det er et klart felles uttrykk som kommer fra Europas demokratier til land som har dårlig demokratisk rulleblad og fortjener å høre det gjennom både tiltak, uttalelser og klare holdninger fra Norge og andre europeiske land.

Karin S. Woldseth (Frp): I innlegget mitt snakket jeg bl.a. om postdirektivet, og Norges reservasjon mot dette direktivet er nå til vurdering i EU. Derfor har jeg lyst til å spørre utenriksministeren om hvilken tidshorisont han tror det vil være før vi får et svar fra EU, og om det eventuelt kan komme mottiltak på denne reservasjonen.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Takk for spørsmålet, fordi jeg unnlot å svare på det i sted – det var ikke meningen – men jeg får anledning nå.

Representanten stilte spørsmålet om EU ville godta vår reservasjon. Jeg tror ikke det er helt slik de tenker, for selv en reservasjon gir oss begge forpliktelser til å forsøke å finne en løsning. Vi oppfatter nå at den ballen ligger på EUs side. Vi har hatt samtaler. Vi finner fortsatt ikke å kunne innføre det direktivet slik det nå står. På møtet i EØS-komiteen i går ble det fra EUs side vist til en del direktiver som ikke er gjennomført av ulike grunner, og postdirektivet var nevnt i den sammenheng. Det kom ikke øvrige signaler fra EU i forhold til eventuelle tiltak, slik EØS-avtalen åpner for.

Så holdningen fra norsk side er fortsatt den at vi har gitt denne tilbakemeldingen. Vi gjorde det for ett år siden. Vi har hatt en del oppklarende samtaler, det utelukker vi ikke kan komme igjen. Vi venter å få et signal fra EU, som jeg tror vi må akseptere nå strever med en del andre problemer som kanskje ligger litt over det problemet. Men vi regner med at dette også i tur og orden blir tatt hånd om fra EUs side.

Utenriksminister Jonas Gahr Støres sluttinnlegg i debatten:

Jeg vil takke for en god og bred debatt, som har belyst flere sider ved min redegjørelse – også en del nye saker. Det har kommet noen spørsmål til meg etterpå, som jeg kort vil kommentere.

Til representanten Nesvik vil jeg si at vi skal få en grundig debatt om EØS-finansieringsmidlene når meldingen kommer. Jeg er helt enig i at disse midlene også skal bidra til partnerskap mellom norske aktører og de landene vi samarbeider med. Det ser vi mer av nå enn vi så tidligere.

Når jeg ber om ordet nå, er det fordi jeg på vegne av regjeringen ønsker å anerkjenne alle de EU-borgerne som er i Norge og jobber og bidrar til vår økonomi, til vår kultur, til vår verdiskaping og til vårt mangfold. Dette er noe det norske storting har ønsket. Det er noe Norge ønsker, og det er noe vi hilser velkommen.

Det gjorde inntrykk på meg da jeg i forrige uke møtte den polske statsminister. Han fortalte at hans første besøk til Norge var mellom juni og september 1989, da han som glassmester og snekker – han var utdannet økonom, men kunne også de håndverkene – bygde folkehøyskole i Malangen i Troms. Det han tjente på det, var grunnlaget for å gå videre i sin karriere i Polen. Han fikk kjøpt sin første bil. Han fikk grunnlag for å bli en aktiv samfunnsborger.

Statsminister Tusk sa til oss og til Hans Majestet Kongen at Norge er det stedet der polske arbeidstakere blir best mottatt i Europa. Han nevnte det som kontrast til en del andre land. Det er fordi vi har lovgivning, tradisjoner og respekt som gjør at vi tar imot mennesker som kommer og jobber. Vi er det land i Europa som per innbygger har flest EØS-borgere som arbeider i vårt land – opp mot 200 000. Jeg mener at uten det bidraget, uten at Norge er en del av den delen av det europeiske samarbeidet, hadde norsk økonomi hatt store problemer. Vi hadde vært et land som også hadde vært mindre mangfoldig, mindre spennende og mindre europeisk på det som er godt, slik det fungerer i dag.

Samtidig pålegger det oss et ansvar, som for regjeringen er en absolutt prioritet – å arbeide for et anstendig arbeidsliv, mot sosial dumping og mot de useriøse tilstandene vi ser i deler av arbeidslivet. Dette er et norsk problem, og det er et europeisk problem. Det er et problem av vår tid, som representanten Gullvåg meget godt beskrev, og som vi tar på det største alvor, som vi søker å påvirke og komme i rette med gjennom norsk lovgivning og norsk aktivitet. Men jeg tror ikke veien til å ta tak i dette er å koble oss fra europeiske prosesser, for dette handler om hvordan europeisk økonomi utvikler seg. Derfor må vi sammen med de sosiale partnerne, med fagbevegelsen i Europa, ha en aktiv dagsorden for dette, for å kunne ta godt vare på norske arbeidstakere og alle de fra EØS-området som kommer og gjør uvurderlig arbeid for Norge, og som vi skal være svært takknemlig for.

                                                            *****

For fullstendig referat fra debatten se Stortingets hjemmesider.