Krisen i Europa. Utfordringer for demokratiet?

Sjekkes mot fremføringen

• Takk for invitasjonen. Her i salen sitter mange av fremtidens teknokrater.
• Jeg har selv vært teknokrat. Fatt mot! Det er viktig å ha teknokrater i et demokrati.

1. Det historiske bakteppet når vi nå ser hva som skjer i Hellas og Italia:

• Historien er lunefull. Den kommer sigende.
• Kanskje er Europa demokratiets vugge, men kan heller aldri tas for gitt. Demokrati bygges ikke bare gjennom stemmeseddelen hvert valgår.
• Hva er det så som har brakt oss i den situasjon at to land har valgt teknokratregjeringer?
• Paradoks at EU-prosjektet har møtt sine største utfordringer der det skulle være best.
• For det første, i det å konstruere en felles valuta. Felles valuta, men ikke felles finanspolitikk. Skapt skjevheter. Jobbes nå iherdig med.
• For det andre demokrati - der også EU skulle være best. Demokratiets legitimitet. Der sliter EU. Selv om jeg er EU-tilhenger, har EU nå åpenbare demokratiske utfordringer.
• EU har strevet med tre fordøyelsesprosesser. Krevende nok med én, men her tre på en gang.
• Den første. De 12 medlemslandene. Så Berlinmurens fall. Sovjetunionens oppløsning. Nye land. EU må velge utvidelse selv om den hadde bestemt seg for integrasjon. Altså en fordøyelse av utvidelsen. Det tar tid.
• For det andre, må EU fordøye valutaen (euro-prosjektet). Få valutaen til å fungere. Trengs det mer integrasjon?
• For det tredje: Lisboa-traktaten. Blant annet etableringen av en felles europeisk utenrikstjeneste. Utfordrende.
• En diskusjon om demokrati, teknokrati, beslutningssystemer og legitimitet i Europa, må derfor forstås ut fra dette bakteppet.
• I tillegg må vi ikke glemme en annen kraft - den økonomiske globaliseringen. Ingen bor i ’global’. Alle mennesker bor ’lokalt’ – all politikk er lokal – men de globale endringer påvirker oss.
• Samtidig demokratisk styre på fremmarsj i verden. ”Arab spring”. Myanmar. Suppleringsvalg. Det er ikke lenger mulig å holde døren lukket hvis man ønsker å være en del av den globale økonomien.

2. Teknokratiene i Italia og Hellas – et uttrykk for at demokratiet er under press i Europa?

• Det vi har sett er at valgte regjeringer ikke har vært i stand til å gjennomføre de nødvendige krisetiltak og reformer.
• Store sosiale utfordringer. Stor arbeidsledighet. Ført til større avstand mellom rik og fattig. Mister tillit til systemet. En grunn til hvorfor Skandinavia har lykkes så godt.
• Men viktig: Politisk besluttet i parlamentene. Ikke kupp. Forslag og reformer må fortsatt gjennom nasjonalforsamlingene. Ikke gitt ekstraordinær makt eller fullmakter. Sikrer demokratisk forankring. Men likevel et krisetegn at folkevalgt regjeringer velger å gi fra seg makten.
• Men teknokratiene – de uten partimessig tilhørighet – ansett for å være bedre skikket til å løse utfordringene. De vet hvordan det skal kuttes og gjennomføre innsparinger.
• Hvor dramatisk er det vi nå ser og er det noe nytt?
• Teknokratiregjeringer i hvert fall bedre enn militærkupp som vi har sett før. Og bedre enn voldsomt populistiske fremstøt. Men ingen varig løsning.
• Er det mulig med teknokrati uten krise? Var det teknokratiet som førte til krisen?
• Reiser viktige og interessante problemstillinger som man har stått og fortsatt står overfor, både i og utenfor Europa:

Hvordan skal politikken kunne bli bedre hvis politikerne gir opp i krisetid?

Når skal makten tilbake til valgt regjering? Ingen varig løsning. Hellas skal gjennomføre valg i mai i år. 2013 var fristen italienske parlamentarikere gikk med på for å godta Montis teknokratiregjering.

Vil teknokratene selv stille til valg for partier? o I hvilken grad kan slike teknokratiregjeringer bidra til svekket tro på folkevalgte politikere og politiske partier – og svekke demokratiets legitimitet på sikt? Særlig aktuell problemstilling når den politiske krisen sammenfaller med sosial krise.

Er teknokratiet en pustepause eller et vippepunkt bort fra demokratiet?

3. Viktigheten av samhold og tillit. Hva er vilkårene for nasjonalt demokrati i verden i dag?

• Teknokratiregjeringene – et tegn på at noe har gått feil.
• Betydningen av ’sosial kapital’ som demokratiets infrastruktur og lim.
• Redusert offentlig velferd skaper større forskjeller. Økende sosiale forskjeller fører til sosial og politisk ustabilitet.
• Viktigheten av å bevare og styrke den sosiale kapitalen i et samfunn – selve grunnplanken i et velfungerende demokrati.
• Takk for oppmerksomheten.

*****

For fullstendig versjon av innlegget se opptak.