Norsk europapolitikk i et Europa i endring

Sjekkes mot framføringen

Utenriksministeren baserte sin innledning på følgende punkter:

Velkommen til det syvende Nasjonale europaforum – et forum for debatt om europaspørsmål og vårt samarbeid med EU. Jeg er glad for å se så mange fra ulike deler av norsk samfunnsliv rundt bordet: representanter fra politikk, forskning og partene i arbeidslivet. 

Vårt forhold til Europa og den europeiske integrasjonen berører bortimot alle sider ved det norske samfunnet. Det berører alle som bor i Norge. Jeg vil påstå at vi er det landet i verden som er aller mest integrert i EU uten å være medlem.

At vi er påvirket av utviklingen i Europa og nært knyttet til EU gjelder også hele Europa vest for Hviterussland: Samtlige land er enten

1. medlem i EU
2. søkerland eller kandidatland til EU
3. medlem i EØS, som Liechtenstein, Island og Norge, eller
4. har et sett av omfattende bilaterale avtaler, slik som Sveits.

Dette er hele repertoaret og modellene for europeisk samarbeid og det viser at samtlige land er nært knyttet til EU.

I de siste årene har vi ikke hatt den mest dynamiske debatten om norsk europapolitikk eller vårt forhold til EU. Dette er i ferd med å endre seg.

Tittelen for dagens møte er «Norsk europapolitikk i et Europa i endring», og vi skal særlig konsentrere oss om ett aspekt som det er stor oppmerksomhet om: Arbeidslivsspørsmål.

Arbeidsliv er ett av de store temaene for Norge, som en del av det indre markedet. Arbeidslivsspørsmål står sentralt i den politiske debatten her hjemme.

For vi ser nå et stort engasjement i Norge, det er mer debatt enn på lenge om EØS og europaspørsmål. Denne debatten er utløst blant annet av den økonomiske krisen i EU og fredspristildelingen, men også mer hjemlige saker, som f.eks. ulike direktiver (datalagring, post), tollsaken, den norske arbeidslivsmodellen og EØS-avtalen generelt. Det er stort engasjement i Stortinget: EU/EØS redegjørelsen i forrige uke, debatt, behandling av meldinger, flere interpellasjoner, en lang rekke skriftlige spørsmål... Det er mye omtale i media av EØS- og europaspørsmål og i fagbevegelsen debatteres EØS-saken med stor intensitet.  

Utviklingen i EU
EU har gjennomgått en omfattende utvikling siden vi forhandlet EØS-avtalen tidlig på 90-tallet. Dagens EU: Nye samarbeidsområder, utvidelser, institusjonelle reformer. Søylestrukturen er borte.

Økonomisk krise. Krisen startet i USA. Grunnleggende ubalanser i finansmarkedene treffer EU og eurosamarbeidet på en særegen måte. Vi må forstå hva som skjer, vi må ha kunnskap. At det går bra i EU-området er i norsk interesse. Det er i norsk interesse at det europeiske integrasjonsprosjektet lykkes, også for et land som har valgt en annen tilknytningsform enn fullt medlemskap. 

Melding til Stortinget (nr. 5, 2012-2013) om EØS-avtalen og øvrige avtaler med EU
For litt over en måned siden oversendte regjeringen en melding til Stortinget om EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU (herunder samarbeid på justis- og utenriksområdet, Schengen-samarbeidet og øvrige avtaler på justisområdet. Norge og EU har også utviklet et godt samarbeid på det utenriks- og sikkerhetspolitiske feltet).

For det første: Meldingen slår fast at regjeringens hovedgrunnlag for europapolitikken fortsatt vil være EØS-avtalen. EØS-avtalen gjør Norge til del av det indre marked og utgjør hovedpilaren i vårt samarbeid med EU.

EØS har levert i forhold til utgangspunktet, som var å sikre likebehandling i det indre marked – ikke deltakelse i beslutningsprosessene i EU på linje med EU-landene.

Regjeringen innser at det er demokratiske utfordringer knyttet til avtalen – men det har vært klart helt fra inngåelsen. EØS-avtalen er et nasjonalt kompromiss med bred politisk tilslutning fra seks ulike regjeringer og skiftende flertall i Stortinget.

For det andre: Handlingsrommet og arbeidet for å sikre norske interesser.

Handlingsrommet kan brukes og bør brukes. Regjeringen bruker aktivt de muligheter som EØS-avtalen og de andre avtalene gir oss for å sikre norske interesser.

Dette gjelder både mulighetene til å påvirke innholdet i regelverk, og i gjennomføring av regelverk her hjemme. Dette er et kjernepoeng i meldingen.

Vi må likevel innse at vi ikke kan påvirke i like stor grad som medlemmer av EU. Vi må være strategiske og velge våre slag. Og vi må benytte de mulighetene vi har og lytte til de ekspertene vi har.

Regjeringen legger vekt på at utforming av norske synspunkter (i størst mulig grad) skal være basert på åpne, inkluderende prosesser og i tett dialog med berørte parter. Det vil både kunne øke kvaliteten på norske posisjoner og bidra til økt politisk bevissthet om saker under utvikling i EU.

Regjeringen ønsker å styrke det demokratiske grunnlaget for utformingen av norsk europapolitikk gjennom økt engasjement og debatt om EU og EØS. Bedre informasjon og kunnskap om Norges avtaler med EU i det norske samfunnet står sentralt.

Arbeidsliv og EØS
Det har vært fremmet synspunkter fra enkelte hold om å ta ut bestemmelsene med betydning for norsk arbeidsrett av EØS-avtalen.

Deltakelse i det indre marked, med de fire friheter, utgjør en helhet. Å ta arbeidslivsdelen ut av EØS-avtalen, vil være det samme som å ta ut to av de fire friheter, nemlig fri bevegelse av tjenester og personer. Norske bedrifter vil da ikke være underlagt de samme reglene som EU-bedrifter og da heller ikke ha rett til likebehandling i det indre marked.

Det vil være liten politisk forståelse i EU for at Norge, i en situasjon hvor mange land er i en dyp økonomisk krise, ønsker å ta ut sentrale deler av EØS-avtalen. Det vil jo også gjøre det vanskeligere for våre europeiske handelspartnere å få innpass på det norske marked.

Det er også viktig å minne om at EØS-avtalen ikke bare dreier seg om økonomi og handel. Den regulerer også nordmenns muligheter til å arbeide og studere i EØS-området, og den sikrer oss rett til helsebehandling og andre ytelser når vi er i et annet EØS-land. Dette er rettigheter de fleste av oss tar for gitt i dag.

En viktig målsetting med det indre marked er å stimulere til økt konkurranse og økonomisk vekst. Samtidig er det ingen grunnleggende motsetning mellom det indre markeds fire friheter og regulering av arbeidslivet/gode velferdsordninger.

Norge er ikke unik når det gjelder å ha et velregulert arbeidsliv og godt utbygde ordninger. Det deler vi med mange EU-land (Nordiske land og Benelux, Tyskland, Frankrike). Vi ser at de landene som går best økonomisk i Europa er de landene som også har gode velferdsordninger og velfungerende arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner.

Erfaringen viser (grundig dokumentert av Sejersted-utvalget) at EØS-avtalen ikke har begrenset forutsetningene for en ambisiøs nasjonal velferdspolitikk. Og den norske arbeidsmarkedsmodellen har stått seg godt. 

Når det er sagt, vil jeg understreke at regjeringen tar fagbevegelsens bekymringer på alvor, og at vi er opptatt av å sikre at de økonomiske frihetene ikke skal gå på bekostning av arbeidstakerrettigheter.

Arbeidsinnvandringen fra EØS-området har bidratt til norsk velstand, men den har også skapt utfordringer.

For regjeringen er det avgjørende å videreføre den norske arbeidslivsmodellen. Derfor er det viktig å følge nøye med på utviklingen i EU på dette området.

Vi ønsker å arbeide aktivt for at den videre utviklingen av det indre marked som Norge er en del av gjennom EØS, skjer på grunnlag av et høyt beskyttelsesnivå for arbeidstakere.

***

EØS-avtalen fortsatt vil være hovedpilaren i norsk europapolitikk – noe annet alternativ enn fullt medlemskap mener jeg er urealistisk. Det er imidlertid ikke aktuell politikk.

Jeg mener at EØS-avtalen også fremover vil være fullt forenlig med den norske arbeidslivsmodellen slik vi kjenner den i dag. Et velordnet arbeidsliv med gode rettigheter for arbeidstakerne er også økonomisk lønnsomt. Mange EU-land bygger sine velferdsordninger og arbeidslivsmodeller på de samme grunnleggende prinsipper som vi. Disse vil vi jobbe aktivt sammen med.

Vi vil fortsette å bruke handlingsrommet. Men vi kan ikke ta arbeidsliv ut av EØS. Vi må holde oss innenfor de rammebetingelsene vi har.

Jeg ønsker velkommen en offensiv og aktiv europapolitisk debatt.