Historisk arkiv

Innlegg på møte i Stortingets europautvalg

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Stortinget, 3. desember 2012

- EU-siden uttrykte [på møtet i Brussel 26.11.12] også ønske om at Norge reverserer regjeringens forslag til omlegging fra kronetoll til prosenttoll for visse landbruksvarer. Jeg viste til at de foreslåtte endringene er i overensstemmelse med forpliktelsene våre i EØS-avtalens artikkel 19 og andre internasjonale avtaler, og at det ikke er aktuelt for regjeringen å trekke tilbake forslaget, sa utenriksminister Eide i sitt innlegg.

Utenriksministerens innlegg og svar på spørsmål. Om dagsorden: Se nederst.

Utenriksminister Espen Barth Eides hovedinnlegg:

(EØS-rådet 26.11.12)
Den 26. november ledet jeg høstens møte i EØS-rådet. Det kypriotiske EU-formannskapet var representert ved viseminister for europasaker Andreas Mavroyiannis, Island, og Liechtenstein deltok med sine utenriksministre.

Fra EØS/Efta-siden uttrykte vi tilfredshet med EØS-samarbeidet. EØS-avtalen har vist seg å være robust og fleksibel, også etter flere traktatendringer og utvidelser av EU. Avtalen har sikret forutsigbare rammer og like konkurransevilkår i det indre markedet. Vi påpekte samtidig at økt bruk av byråer og tilsynsorganer i EU vil kunne skape utfordringer for topilarsystemet i EØS-avtalen, og i noen tilfeller også konstitusjonelle utfordringer for Norge eller EØS/Efta-landene for øvrig.

På vegne av Norge redegjorde jeg for viktige prioriteringer i regjeringens europapolitikk, med utgangspunkt i stortingsmeldingen om EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU. Jeg understreket at EØS-avtalen ligger til grunn for norsk europapolitikk, og at regjeringen vil bruke de muligheter og det handlingsrom som ligger i EØS-avtalen for å ivareta norske interesser og påvirke hvordan norske borgere og bedrifter påvirkes av EØS-avtalen.

Også EU-siden ga uttrykk for at EØS-avtalen står seg godt, og at EØS/Efta-landene både er en viktig del av det indre marked og gir viktige bidrag til videreutviklingen av det.

EU viste samtidig til at innlemmelse av EU-regelverk i EØS-avtalen ikke alltid skjer så raskt som ønskelig, og at dette kan utfordre homogeniteten og den rettslige forutsigbarheten i det indre marked. Fra Efta-siden understreket vi at rettshomogenitet er en grunnpilar i EØS-avtalen, og at tiltak er gjennomført den senere tid for å styrke dette. Samtidig ligger det i EØS-avtalens struktur at innlemmelse av nye rettsakter i EØS-avtalen finner sted etter at EU har vedtatt nytt regelverk. Det vil derfor alltid være et visst antall rettsakter som er vedtatt i EU som ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen.

EU-siden uttrykte også ønske om at Norge reverserer regjeringens forslag til omlegging fra kronetoll til prosenttoll for visse landbruksvarer. Jeg viste til at de foreslåtte endringene er i overensstemmelse med forpliktelsene våre i EØS-avtalens artikkel 19 og andre internasjonale avtaler, og at det ikke er aktuelt for regjeringen å trekke tilbake forslaget. Jeg redegjorde samtidig for at statistikken viser en tydelig vekst i landbrukseksporten fra EU til Norge.

I orienteringsdebatten var temaet handel og tettere samarbeid med EUs naboland, særlig i øst. Disse landene er kommet oss nærmere med EUs utvidelser, og EU og EØS/Efta-landene har en felles interesse i å styrke samarbeidet med dem. Ettersom vi har et felles indre marked, har initiativer for nærmere samarbeid og integrasjon betydning for alle EØS-land. EU-siden redegjorde også for kommisjonens vurderinger av alternativer for nærmere integrasjon for småstatene Andorra, San Marino og Monaco og for sin naboskapspolitikk overfor land i sør. Fra Efta-siden påpekte vi at vi ikke anser det som naturlig at småstatene blir med i Efta og EØS. Hovedargumentet for det er den begrensede administrative kapasitet de har for EØS-løsningen.

EU-siden oppfordret Island til raskt å medvirke til en tilfredsstillende løsning når det gjelder kvoteforhandlingene om makrell, og som kjent, det er et standpunkt som EU og Norge deler.

(Asia)
Så vil jeg si noen ord om Asem-toppmøtet. Statsministeren og jeg hadde 5.–6. november gleden av å delta for første gang på det asiatisk-europeiske toppmøtet Asem. Gjennom vår tilslutning til Asem får Norge nå ta del i det forum hvor forholdet mellom det framtidige Asia og Europa diskuteres. Dette er viktig for Norge.

Norsk tilstedeværelse og vårt engasjement i Asia er økende, og vi ser at det er tiltakende interesse for vår politikk. Den brede oppslutningen av stats- og regjeringssjefer på toppmøtet i Vientiane i Laos bekrefter Asems posisjon som ledende møteplass mellom Europa og Asia. Økonomiske og finansielle spørsmål, sosial og kulturelt samarbeid, regionale spørsmål og Asems framtid var blant temaene som ble drøftet.

Debatten viste at de asiatiske landene i dag opptrer med økt selvtillit i internasjonale spørsmål. Samtidig er avstanden stor mellom enkelte land. Et aktivt Europa vil være helt avgjørende for å sikre en balansert og positiv utvikling mellom de to regionene.

Regjeringen ønsker at Norge skal spille en aktiv rolle på dette området, både innenfor en europeisk kontekst og sammen med toneangivende asiatiske land. Norge inviteres allerede med til EUs egne møter om ASEM, og vi er nå i gang med å identifisere aktuelle samarbeidsområder innen denne nye møteplassen.

(Verftsaken)
Jeg vil kort orientere om status i den såkalte verftsaken, som gjelder et søksmål fra ni verft på Vestlandet, støttet av NHO og Norsk Industri, mot staten v/Tariffnemnda.

Verftenes påstand er at forskriften om delvis allmenngjøring av tariffavtalen i verftsindustrien er i strid med EØS-retten. Saksøkerne hevder at det ikke er adgang til å allmenngjøre tariffavtalens bestemmelser om lengste arbeidstid og overtid, ulempetillegget for arbeidstakere som må bo borte fra hjemmet, altså utenbystillegget, og dekning av utgifter til reise, kost og losji.

Verftene tapte saken i tingretten i 2009 og i lagmannsretten tidligere i år. Under lagmannsrettens saksforberedende behandling ble de EØS-rettslige spørsmålene i saken forelagt Efta-domstolen for dens rådgivende uttalelse.

Verftene har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken er henvist til behandling i Høyesterett, og saken er berammet til slutten av januar 2013. De EØS-rettslige problemstillingene vil være sentrale i ankebehandlingen.

(Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter)
Så til Esa-sak om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.

Det er også tidligere gjort rede for denne saken i Europautvalget. Esa har som kjent åpnet sak mot Norge og hevder at den norske forskriften som stiller krav til offentlige innkjøpere om å ta inn kontraktsklausuler om lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte hos leverandøren, er i strid med EØS-retten.

Esa mener for det første at forskriften ikke tilfredsstiller utsendingsdirektivets krav til klarhet med hensyn til hvilke konkrete lønns- og arbeidsvilkår som gjelder når den viser til de krav som følger av landsomfattende tariffavtale.

For det andre mener Esa at forskriften ikke kan sies å ivareta hensynet til vern av arbeidstakere når den kun gjelder i offentlig sektor.

Det er gjort enkelte endringer i forskriften som regjeringen mener imøtekommer Esa på det første punktet. På det andre punktet er regjeringen uenig med Esa.

Forskriften gjennomfører våre forpliktelser etter ILO-konvensjon nr. 94, og regjeringen står fast på at det må være adgang – innenfor EU/EØS-retten – til å stille særskilte krav til det offentlige for å hindre at offentlige anskaffelser bidrar til å legge press på lønns- og arbeidsvilkår.

Arbeidsdepartementet arbeider med å legge til rette for god informasjon til innkjøpere og tilbydere om kravene i forskriften. Vi er i dialog med Esa om bl.a. dette arbeidet, og Esa har ikke kommet med noen endelig avgjørelse i saken. Dersom Esa vil forfølge saken videre, vil det neste formelle skrittet være å bringe den inn for Efta-domstolen.

Denne saken er også aktuell i forbindelse med at EU nå reviderer anskaffelsesdirektivet. Spørsmålet om arbeidsklausuler viser seg å være et vanskelig tema i forhandlingene i rådet. Regjeringen mener at det må gjøres klart i anskaffelsesdirektivet at alle medlemslandene kan gjennomføre kravene som følger av ILO-konvensjon nr. 94 i medhold av EU/EØS-retten. Det pågår her et aktivt påvirkningsarbeid overfor EU. Blant annet har statssekretæren i Arbeidsdepartementet nylig hatt møter med sentrale medlemmer i Europarlamentet om saken.

(Forslaget til håndhevingsdirektiv til utsendingsdirektivet)
Også denne saken har vært redegjort for tidligere i utvalget. Tidligere i år la EU-kommisjonen fram et forslag til et direktiv som skal styrke håndhevelsen av utsendingsdirektivet og sikre at utsendte arbeidstakere får den beskyttelsen de har krav på etter utsendingsdirektivet.

Oppsummert inneholder forslaget regler som skal hindre misbruk og omgåelser, regler som skal styrke informasjon og samarbeid på tvers av grensene, regler om hvilke kontrollmekanismer som skal innføres nasjonalt i medlemslandene, samt forslag om solidaransvar i bygge- og anleggsbransjen og regler om gjennomføring av administrative sanksjoner og bøter på tvers av grensene.

Regjeringen støtter fullt ut EU-kommisjonens intensjon om å styrke etterlevelsen av utsendingsdirektivet gjennom et eget håndhevingsdirektiv.

Regjeringen støtter likevel ikke forslaget om en uttømmende liste over tillatte kontrollmekanismer. Forslaget, slik det foreligger fra kommisjonen, framstår etter vårt skjønn som en for restriktiv regulering av hvilke kontrollmekanismer statene kan innføre. Det kan legge bånd på mulighetene til å iverksette målrettede og effektive tiltak for å motvirke useriøsitet, uanstendige arbeidsforhold og sosial dumping. Vi ønsker en åpen liste, slik at vi sikrer oss handlingsrom til å tilpasse reglene om kontrolltiltak til det norske systemet og eventuelle framtidige behov.

Forslaget behandles nå parallelt i rådet og i parlamentet. Det er klare motsetninger mellom medlemsstatene i viktige spørsmål. Mange støtter vårt syn når det gjelder kontrollmekanismer, men utfallet er fortsatt åpent. Det er foreløpig ikke flertall for noen alternativer.

Regjeringen prioriterer denne saken høyt. Vi følger utviklingen i EU nøye, og det pågår et løpende påvirkningsarbeid mot EU, både på politisk nivå og på embetsnivå.

(Eureka, norsk formannskap)
Så til norsk formannskap i Eureka. Norge vil inneha formannskapet i forskningsinstitusjonen Eureka fra 1. juli 2013 til 30. juni 2014. Ansvarlig departement er Nærings- og handelsdepartementet. Norge har hatt formannskapet én gang før, i 1993–1994.

Eureka ble etablert i 1985 og skal stimulere markedsorientert FoU og styrke europeisk konkurranseevne. Eureka-samarbeidet er en åpen europeisk konkurransearena som ble etablert utenom EU, og kompletterer nå EUs forskningssamarbeid ved å være mer markedsorientert. Eureka administrerer Eurostars-programmet, som er et samarbeid mellom Eureka og EU for forskningsintensive små og mellomstore bedrifter.

Den norske formannskapsperioden vil trolig bli innledet med en oppstartskonferanse i august 2013. Formannskapet vil avsluttes med en ministerkonferanse i juni 2014. Begge disse vil finne sted i Norge. Viktig under det norske formannskapet ventes å bli overgangen i årsskiftet 2013–2014 fra Eurostars 1, som er knyttet til EUs nåværende rammeprogram for forskning og teknologiutvikling, til Eurostars 2, som på tilsvarende vis vil bli knyttet til neste rammeprogram Horisont 2020.

Det nåværende tyrkiske formannskapet vil bli avsluttet med en parlamentarikersamling i mai eller juni 2013. Markering av at Norge overtar formannskapet, vil skje under dette arrangementet. Det forventes at en delegasjon fra Stortinget kommer til å delta sammen med representanter fra NHD og Forskningsrådet.

(Til slutt om vikarbyrådirektivet)
Stortinget vedtok 12. juni i år endringer i bl.a. arbeidsmiljøloven for å gjennomføre vikarbyrådirektivet i norsk rett. Lovendringene vil tre i kraft 1. januar 2013 med unntak av reglene om såkalt solidaransvar, som trer i kraft 1. juli 2013.

De nye reglene innfører et prinsipp om likebehandling av utleide fra bemanningsforetak. Utleide skal minst sikres de lønns- og arbeidsvilkår som vedkommende ville fått dersom han eller hun i stedet hadde blitt ansatt i innleievirksomheten.

Vikarbyrådirektivet åpner for å innføre unntak fra likebehandlingsprinsippet ved tariffavtale. Det var ikke synliggjort behov for slikt unntak da lovforslaget ble fremmet og vedtatt. Det er imidlertid vedtatt en forskriftshjemmel i arbeidsmiljøloven som vil gi Arbeidsdepartementet adgang til å fastsette i forskrift at reglene om likebehandling skal kunne fravikes ved tariffavtale.

Slike forskrifter er ikke fastsatt. Imidlertid vil arbeidsministeren følge situasjonen knyttet til innføring av de nye reglene nøye.

***

Lederen: Takk for det. Da er det åpent for spørsmål og kommentarer.

Jan Tore Sanner (H): La meg først takke for en omfattende redegjørelse. Jeg deler utenriksministerens syn på viktigheten av EØS-avtalen. Jeg vil ta opp to problemstillinger. Den første knytter seg til det utenriksministeren sa om prosessen i EU knyttet til tilsyn og bankunion, hvor jeg registrerer at utenriksministeren var mer konstaterende i forhold til at dette kan by på konstitusjonelle utfordringer for Norge. Det er vel ingen tvil om at den utviklingen vi ser internt i EU, er en ønsket utvikling og en følge av den lærdom man trakk etter finanskrisen. Når man har fått globaliserte finansmarkeder, må også politikken følge etter. Det betyr at det også bør være i Norges interesse å knytte seg så tett som mulig opp til det som nå skjer internt i EU. Så mitt første spørsmål knytter seg mer til hvilken prosess regjeringen har i forhold til å avklare omfanget av norsk deltakelse, og hvordan vi kan sikre at vi deltar så langt det lar seg gjøre. Det andre spørsmålet knytter seg til prosenttollsaken. Det går ikke på innholdet i selve saken, men det går igjen på prosess. For jeg registrerer at det er ulikt syn mellom Norge og EU på i hvilken grad man skulle ha konsultert og hatt en dialog med EU i denne saken. Jeg kunne godt tenke meg at utenriksministeren sa noe mer om regjeringens syn på dette, og i hvilken grad man kanskje nå i ettertid erkjenner at vi ville ha stått oss på å ha en noe nærmere dialog med EU i forkant av den beslutningen.

Karin S. Woldseth (Frp): Nå tok for så vidt Jan Tore Sanner opp problemstillingen med Finanstilsynet. Det er også andre tilsyn som kan by på en og annen utfordring, bl.a. Risikorådet. Jeg lurer på hvordan utenriksministeren har tenkt å tilnærme seg dette. Det må åpenbart opp på en eller annen måte i Stortinget, for det er vanskelige saker. Et annet spørsmål, veldig kort: Vi hørte jo på nyhetene at man utsatte langtidsbudsjettet for EU. Jeg bare lurer på om utenriksministeren har gjort seg noen tanker om konsekvensene av det, om det er noen dramatikk i det?

Torbjørn Røe Isaksen (H): Jeg har noen spørsmål om implementeringen av vikarbyrådirektivet. For det første la jeg merke til at utenriksministeren sa at det ikke var synliggjort behov for å benytte seg av denne unntaksmuligheten ved tariffavtaler, men så vidt jeg husker, var muligheten til det inne i høringsrunden fra departementet, men ble tatt ut etterpå. Med andre ord må det da i så fall ha vært sånn at det var synliggjort et behov, og så ble det behovet borte, og nå har det behovet kommet tilbake – hvis jeg ikke husker feil, jeg tar forbehold om det. Spørsmålene mine gjelder to helt konkrete ting: Når vil en slik forskrift komme? Meldingene fra bl.a. norske verft og en del av dem som vil bli omfattet av vikarbyrådirektivet, som har mye innleie, er jo at reglene kan slå veldig urimelig ut, og at det kan få veldig alvorlige konsekvenser. Så spørsmålet er konkret: Når vil det komme? Og spørsmål nr. to: Andre land, som f.eks. Sverige og Finland, har valgt forskjellige måter å implementere vikarbyrådirektivet på. Ser departementet eller regjeringen nå på noen av disse modellene for å se om det er noe Norge kan hente derfra?

Steinar Gullvåg (Ap): Bare et kort spørsmål til Eureka-samarbeidet. Kan det sies noe om hvilke erfaringer vi har hatt til nå, og i hvilken grad norske virksomheter og institusjoner har formådd å benytte seg av dette samarbeidet?

Kåre Simensen (Ap): Jeg har et veldig kort spørsmål: Utenriksministeren snakket om de nye lilleputtstatene, som Norge for så vidt har sagt at man ikke ønsker å ha med. Kan han utdype det, utover det at han sa at de har liten administrativ kompetanse? Er det det som er begrunnelsen for ikke å ville ha dem med?

Utenriksminister Espen Barth Eide:

(Finanstilsynsområdet)
Takk for gode spørsmål. Til Jan Tore Sanners spørsmål vil jeg begynne med å si at jeg er helt enig i at det definitivt er positivt at EU utvikler sterkere mekanismer innenfor finanstilsynsområdet. Det er jo en interesse vi deler med EU. Veldig mye av det man da vil påse, er forhold som allerede er tilfelle i Norge, fordi vi har hatt en viss kontroll på dette selv, og det er en av grunnene til at det går bedre her enn i en del EU-land. Så slik sett deler vi EUs ambisjon her fullt ut.

Når vi likevel konstaterer visse konstitusjonelle utfordringer, er det fordi dette er et EU-organ, og i utgangspunktet er jo vårt prinsipp at nyutvikling på dette området skal respektere topilarsystemet, slik at en for EØS/Efta-siden ideell løsning er en slags parallellstruktur innenfor EØS/Efta -området som gjør det samme, i nært samvirke med EU. Det ser ikke nødvendigvis ut som vi får til dette, og derfor er det slik at vi nå kartlegger ulike løsningsmuligheter. Jeg kommer til å holde Europautvalget orientert om dette framover. Det er også en lang rekke følgekonsekvenser.

Men jeg understreker at i det arbeidet som vi altså kommer tilbake til, er vi jo enige om målsettingen, nemlig sterkere regulering og kontroll på dette området. Det er høyst nødvendig. Så er det altså formen på det, gitt grunnstrukturen i EØS-avtalen, som er utfordringen.

(Prosenttoll)
Når det så gjelder spørsmålet om prosenttoll, som vi for øvrig har fått rikelig anledning til å diskutere i Stortinget under mange gode debatter – som både hadde det som overskrift, og som hadde helt andre temaer som overskrift – vil jeg si at dette er et tiltak som kom fram i budsjettproposisjonen, og det er normalt ikke slik at man diskuterer innholdet i budsjettproposisjonen med eksterne parter i forkant.

Men vi har nå en omfattende diskusjon med EU som inkluderer en klargjøring av hva det er, og hva det ikke er. Jeg understreker igjen at det at vi har lov til å gjøre dette, ikke utfordres, men standpunktet fra EU-siden er at det likevel strider mot ånden i artikkel 19. Da er vårt svar at ånden i artikkel 19 må forstås som et overordnet ønske om gradvis liberalisering på landbruksområdet. Det har vi gjort, og det kommer vi til å fortsette å gjøre.

Det er faktisk slik at Norge er et veldig åpent land for landbruksprodukter fra andre land. Vi har en betydelig andel landbruksimport til Norge, en av de høyeste i Europa – betydelig mer enn f.eks. et land som Italia, der man av åpenbare årsaker spiser mye av sin egen mat. Så inntrykket av at vi er lukket for landbruksimport, er rett og slett galt, men vi har gjort en justering på dette området som vi mener er i tråd med våre overordnede interesser, men også de føringer som gjelder fra andre land.

Jeg har også brukt anledningen til å minne om en lang rekke produkter som er helt eller nesten tollfrie i Norge, men som EU har lagt betydelig toll på fordi det er produkter som produseres i medlemsland. I struktur er Norge og EU egentlig ganske like. Vi baserer oss på importvern og subsidier både i Norge og i EU, noe de i og for seg også innrømmet var riktig.

Jeg tror i og for seg at spørsmålet fra representanten Woldseth er litt i samme bane – og dette kommer vi tilbake til. Det er viktige spørsmål. Intensjonen er å nærme oss dette, men på en måte som er bærekraftig for oss.

(Vikarbyrådirektivet)
Til spørsmålet fra Torbjørn Røe Isaksen, om når vi får en slik forordning: Det er en løpende vurdering som arbeidsministeren gjør – når vi ser et konkret behov for det. Vi følger dette veldig nøye.

Det ble lagt stor vekt på dette i meldingen vi la fram – og i diskusjonen rundt den. Det understreker hvor stor vekt vi legger på arbeidslivsområdet, ikke minst i lys av den debatten som har vært – men som jeg føler er litt på hell – om det går an å ta arbeidslivsområdet ut av EØS. Det gjør det ikke.

Alternativet til det er å være enda mer tydelig, at vi både ved påvirkning og ved implementering sørger for at grunnprinsippene innenfor arbeidslivsområdet i Norge ivaretas.

Vi har noen nordiske konsultasjoner om tilpasningsordninger – vi har noen lignende problemstillinger med dem som ble nevnt fra Sverige og Finland – så det vil være pågående.

(Eureka)
Til Steinar Gullvågs spørsmål om Eureka: Dette er nærings- og handelsministerens ansvarsområde, så jeg må i og for seg vise til ham. Mitt inntrykk er at dette har vært positivt, men jeg kan ikke utdype det mer. Det ligger også under hans konstitusjonelle ansvarsområde.

("Lilleputtstatene")
Så til slutt om lilleputtstatene: Nå har det blitt påpekt at om de skulle bli med i Efta/EØS, vil Norge i enda større grad kunne oppleve det å være stormakt. Men på tross av det vil jeg si at jeg tror det er greit å huske på at EØS ble fremforhandlet med tolv EF-land, før det ble hetende EU, og seks – etter hvert sju – land i Efta. Da var Efta EFs største handelspartner.

De landene vi forhandlet med, inkluderte Sverige, Finland, Østerrike og Sveits. Vi fikk en topilarmodell basert på relativ likhet, altså en betydelig mindre asymmetri enn det vi nå har. Det er relativt arbeidskrevende å være Efta/EØS-partner, noe komiteen er godt kjent med gjennom de mange rundene vi går når det gjelder konkrete saker.

Vi har – la meg si – stilt et vennlig spørsmål ved om San Marino har et administrativt apparat som egner seg for denne typen tilknytning, eller om det er en annen tilknytningsform som er mer egnet for et land på San Marinos størrelse.

***

Torbjørn Røe Isaksen (H): Takk for svaret. Jeg vil forsøke å få en utdyping: Utenriksministeren sa at det er en løpende vurdering om man vil komme med en forskrift hvis det oppstår et konkret behov. Slik som saken er presentert, kommer det konkrete behovet idet vikarbyrådirektivet implementeres, dvs. på nyåret. Da må jo regjeringens vurdering enten være at man med vikarbyrådirektivet ikke får et sånt behov, eller at det oppstår et slikt behov for en forskrift fordi det får en del urimelige utslag som var uforutsett – i hvert fall ifølge statsministeren i Dagens Næringsliv. Altså: Om det kommer et slikt behov ved implementering, må det også være tydelig at man trenger en forskrift.

Hvis utenriksministeren kan svare på det, hadde det vært fint.

Karin S. Woldseth (Frp): Jeg bare etterlyser svaret på spørsmålet om langtidsbudsjettet.

Jan Tore Sanner (H): Bare helt kort med tanke på vikarbyrådirektivet: Det er, som Torbjørn Røe Isaksen peker på, kommet veldig klare signaler fra norsk industri – jeg har vel også registrert noen av Fellesforbundets klubber – på dette området. Så mitt spørsmål er om man har en tett dialog også med partene i arbeidslivet i denne saken. Vi har i hvert fall registrert at det er mange synspunkter, og her burde man utnytte mulighetene for å ha en litt mer fleksibel tilpasning.

Utenriksminister Espen Barth Eide:

(Vikarbyrådirektivet)
Til representantene Sanners og Røe Isaksens spørsmål: Svaret er at dette følges løpende, og det følges løpende ikke minst av arbeidsministeren. Vi har – definitivt – en dialog med partene. Dette er et stort og viktig direktiv, og det skulle bare mangle at vi ikke har en dialog med dem som er berørt av det. Det kommer vi til å ha. Dette følges løpende, i tillegg til at det følges løpende med partene.

Men spørsmålene illustrerer på en god måte at den offentlige debatten om vikarbyrådirektivet kom i et litt underlig lys da det opprinnelig ble gitt inntrykk av at dette er noe fagbevegelsen burde være imot og arbeidsgiversiden burde være veldig for.

Nå er det nok slik at de fremste problemstillingene nettopp reises fra arbeidsgiversiden, fordi man opplever at det ikke gir den fleksibilitet som man ønsker seg med tanke på et betydelig vern for likebehandling mellom vikarer og fast ansatte. Jeg vil bare si det som en refleksjon fra min side. Jeg er helt sikker på at vi får god anledning til å komme tilbake til dette framover, men dette er det jeg kan si nå.

(Langtidsbudsjettet)
Så til representanten Woldseth – det var ikke et forsøk på å snike meg unna spørsmålet om langtidsbudsjettet: Det er klart at det er en veldig krevende og alvorlig situasjon for EU at man ikke er enige om et budsjett. Det er et objektivt problem når man skal gjøre seg klar for å gjennomføre neste års budsjett, men det viser også noen dype splittelser mellom regioner og land i EU med tanke på hvordan prosjekter skal tas videre – og i synet på hva man skal bruke penger på. Noen vil mene at man skal legge mer vekt på f.eks. forskning og innovasjon enn på f.eks. landbruk – og briter som nå er på det sporet at det ikke skal gå mer ut enn det som kommer tilbake til Storbritannia. Så budsjettet er bare nok et eksempel på ganske dype spenninger i EU-systemet.

Desto bedre er det jo at vi får hele EU på besøk neste uke, så vi får omfattende anledning til å diskutere dette med omtrent samtlige ledere. Det vil gi betydelig økt innsikt. Så vi takker Nobelkomiteen for at den har gitt oss anledning til det.

***

Sak nr. 2: Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 7. desember 2012. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 26. november d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

Svein Roald Hansen (Ap): Blant mange av disse interessante sidene er det flere energimerkingsdirektiver, og noen av dem skriver seg helt tilbake til mai 2010.  I den felles parlamentarikerkomiteen har vi nå gjennom flere møter blitt gjort oppmerksom på at vi ikke er så flinke på implementering som vi gjerne tror. Det er et betydelig etterslep fra EU har vedtatt noe og til vi har implementert det. Det er også gått ut over det som er naturlig – en seksmånedersfrist. Dette bare som en appell til regjeringen om å få opp farta litt.

I flere av disse sakene er det åpenbart ingen politisk grunn til at de er blitt liggende. Da må det være litt manglende kapasitet – eller noe annet – som har gjort at de er blitt liggende. Det er litt dumt. Vi er tjent med at regelverket i det indre marked er likt – også for Norge.

Utenriksminister Espen Barth Eide: Det er ikke mye mer å si enn at det er helt riktig. Et sentralt poeng i den tidligere omtalte meldingen er at vi nå skal gjøre en del grep for å få implementeringstiden – i de sakene som egentlig er politisk uproblematiske, som bare tar litt administrativ tid – kraftig ned. At vi klarer å rydde unna alle de andre sakene, gjør at vi også stiller sterkere når vi har saker der vi faktisk har andre interesser, der vi enten ønsker å påvirke eller søke tilpasninger i vår favør. Jeg har minnet mine kollegaer om at dette er viktig. Jeg kommer fortsatt til å ta en aktiv rolle for å sørge for at vi har færrest mulig slike saker.

***

Den kommenterte dagsorden for møtet var:

1. Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

  • EØS-rådet 26. november

Det vil bli gitt en nærmere orientering om møtet.

  • Asem-toppmøtet

Nærmere orientering om toppmøtet i Vientiane 5. – 6. november.

  • Verftsaken

Saken om allmenngjøringsforskriften i skips- og verftsindustrien vil etter planen behandles i slutten av januar i Høyesterett. Nærmere orientering i saken.

  • Håndhevingsdirektivet

Direktivet skal sikre bedre håndheving av Utsendingsdirektivet. Nærmere orientering i saken.

  • Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Det er ikke kommet noen avgjørelse fra Esa i saken om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Spørsmålet er imidlertid aktuelt i forbindelse med forhandlingene i Rådet og Parlamentet om nye anskaffelsesdirektiver. Norge arbeider for å få klargjort at direktivene åpner for at alle land kan implementere Ilo-konvensjon nr. 94. Nærmere orientering i saken.

  • Norsk formannskap i forskningsinsitusjonen Eureka

Eureka skal stimulere markedsorientert FoU og styrke europeisk konkurranseevne. Det er besluttet at Norge blir formannskapsland i forskningsinstitusjonen Eureka fra 1. juli 2013 til 30. juni 2014. Nærmere orientering i saken.

  • Vikarbyrådirektivet

Svar på spørsmål om hvorvidt regjeringen vurderer å innføre hjemmel i forskrift for unntak fra likebehandlingsprinsippet og i så tilfelle om en forskrift vil være klar innen 1.1.2013 når direktivet trer i kraft.

2. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 7. desember 2012.

Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 26. november d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

3. Kunnskapsministeren vil etter planen redegjøre for:

  • Norges forsknings- og utdanningssamarbeid med Europa

Norges forsknings- og utdanningssamarbeid med Europa, med et spesielt fokus på de nye forsknings- og utdanningsprogrammene i EU fra 2014 – Horisont 2020 og Erasmus for alle.

4. Eventuelt

Sak nr. l

Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

  • EØS-rådet 26. november

Det vil bli gitt en nærmere orientering om møtet.

  • • Asem-toppmøtet

Nærmere orientering om toppmøtet i Vientiane 5. – 6. november.

  • Verftsaken

Saken om allmenngjøringsforskriften i skips- og verftsindustrien vil etter planen behandles i slutten av januar i Høyesterett. Nærmere orientering i saken.

  • Håndhevingsdirektivet

Direktivet skal sikre bedre håndheving av Utsendingsdirektivet. Nærmere orientering i saken.

  • Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Det er ikke kommet noen avgjørelse fra ESA i saken om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Spørsmålet er imidlertid aktuelt i forbindelse med forhandlingene i Rådet og Parlamentet om nye anskaffelsesdirektiver. Norge arbeider for å få klargjort at direktivene åpner for at alle land kan implementere ILO konvensjon nr. 94. Nærmere orientering i saken.

  • Norsk formannskap i forskningsinsitusjonen Eureka

Eureka skal stimulere markedsorientert FoU og styrke europeisk konkurranseevne. Det er besluttet at Norge blir formannskapsland i forskningsinstitusjonen Eureka fra 1. juli 2013 til 30. juni 2014. Nærmere orientering i saken.

  • Vikarbyrådirektivet

Svar på spørsmål om hvorvidt regjeringen vurderer å innføre hjemmel i forskrift for unntak fra likebehandlingsprinsippet og i så tilfelle om en forskrift vil være klar innen 1.1.2013 når direktivet trer i kraft.