Innlegg på møte i Stortingets europautvalg

Sjekkes mot framføringen

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (hovedinnlegg):
Vi erfarer igjen at vi ikke klarer å holde på utgående komité når jeg kommer. Jeg tar det ikke personlig, det er en ren politisk sak.

Jeg skal gi noen korte betraktninger om noen saker som jeg mener kan være av interesse. Jeg skal ikke bruke mye tid på utredningen NOU 2012:2 Utenfor og innenfor – Norges avtaler med EU. Den blir presentert på en omfattende måte, og jeg vil i grunnen her bare si at regjeringen vil starte opp arbeidet med en stortingsmelding på bakgrunn av den meldingen – som vi vil komme til Stortinget med i løpet av høsten – hvor vi vil oppsummere NOU-en og også gjøre noen vurderinger om innretningen av norsk politikk i forhold til den. Det håper vi skal bli grunnlag for en god debatt her i huset.

Så vil jeg kort kommentere Det europeiske råds møte 30. januar. Da var det uformelt møte i Det europeiske råd, hvor presidenten van Rompuy ved starten uttalte at man i to år har arbeidet hardt for å komme over krisens høydepunkt og hatt betydelig framgang, men at man langt fra var ved veis ende. Det oppsummerer vel der man står, offentlig gjeld må ned og eurosonen må stabiliseres. Samtidig må vekst og sysselsetting sikres.

På møtet ble det klart at den såkalte finanspakken får tilslutning fra 25 av 27 medlemsland. Bare Storbritannia og Tsjekkia er ikke beredt til å undertegne ved neste toppmøte i mars. Avtalen må ratifiseres av alle land, og trer i kraft når 12 av dem har gjort det.

Finanspakten fastslår at medlemslandenes finanspolitikk er et felles anliggende, og fastlegger kommisjonens utvidede mandat til å føre tilsyn med nasjonale budsjetter. Pakten vil begrense medlemslandenes finanspolitiske frihet, spesielt med hensyn til budsjettunderskudd og gjeldshåndtering. Samtidig får EU-domstolen myndighet til å overvåke etterlevelse og sanksjonere overtredelse av pakten. Domstolen vil også påse at pakten nedfelles i de respektive medlemslands nasjonale rådgivning. Vi kan vel anta at ratifikasjonen her også kan få møte utfordringer i noen land, uten at vi skal spekulere i det, så dette kommer nok til å ta noe tid.

Møtet drøftet også vekst- og jobbstimulerende tiltak. Det erkjennes at tilstramming alene ikke vil løse problemene i eurosonen. Midlene fra EUs strukturfond skal bl.a. gå til sysselsettingstiltak i land med høyest ungdomsledighet. Dette er et viktig signal til Europas arbeidsledige, og ikke minst til de unge i Spania og Hellas, hvor omtrent halvparten er uten arbeid. Vekstfremmende tiltak skal baseres på videreutvikling av det indre marked. La meg si her at jeg hadde et møte med den danske utenriksministeren i forrige uke som en del av konsultasjonen med formannskapet. Dette er jo tema som også det danske formannskapet legger stor vekt på fra formannskapets side, fokus på sysselsetting.

Så vil jeg nevne to ord om situasjonen i Ungarn, som har vakt en del oppmerksomhet. På tross av innenrikspolitisk uro og krass internasjonal kritikk, har Ungarns statsminister Orbán benyttet sitt to tredjedels flertall til å gjennomføre grunnlovsreform og endring av 30 grunnleggende lover i Ungarn. Lovene er blitt vedtatt i høyt tempo, uten eller med minimal konsultasjon med opposisjon, eksperter og sivilt samfunn.

Den nye grunnloven kritiseres både av prosedyremessige og innholdsmessige grunner. Reformene reiser bl.a. spørsmål om demokratiets rammebetingelser, rettsstaten og ytringsfrihet. De har gitt Ungarn negativ oppmerksomhet og kritikk fra det internasjonale samfunn.

Lovendringene trådte i kraft 1. januar 2012 og har medført at EU-kommisjonen 17. januar fattet vedtak om innføring av traktatbruddsprosedyre mot Ungarn for brudd på EUs lovverk i tre tilfeller: 1) Uavhengigheten til den ungarske sentralbanken. 2) Pensjonering av dommere og statsadvokater. 3) Uavhengigheten til datatilsynsmyndigheten.

Økonomiske sanksjoner kan også bli aktuelle. EUs finansministre konkluderte 24. januar med å skjerpe reaksjonene da Ungarn ikke har gjort nok for å redusere budsjettunderskuddet. Dette åpner for å fryse overføringene til Ungarn fra neste år.

Fra norsk side er vi også urolige for de negative endringene som pågår i de demokratiske strukturene i Ungarn. Vi har tatt dette opp med min kollega, og vi har tatt det opp med ungarske regjeringsmedlemmer flere ganger i det siste året. Norge vil også være i tett dialog med kommisjonen vedrørende støtteordninger til Ungarn som – som kjent – er en del av EØS-finansieringsordningssystemet. Det vil på nåværende tidspunkt ikke være aktuelt å fryse midler til Ungarn. Men skulle EU innføre sanksjonstiltak, vil dette få betydning for Norges håndtering av støtte til Ungarn gjennom EØS-midlene, som er på 153 mill. euro for perioden 2009–2014.

Så to ord om det reviderte kvotedirektivet. Miljø- og utviklingsministeren orienterte her i utvalget i mai i fjor om det reviderte kvotedirektivet som skal gjelde fra 2013. Direktivet innebærer at tildelingen av klimakvoter vil harmoniseres på EU-nivå. Det vil være felles tildelingsregler for gratiskvoter til samme type virksomhet i alle medlemsstater.

Efta-landene er i forhandlinger med EU om en løsning som innebærer at norske virksomheter vil få tildelt gratiskvoter etter de samme reglene som gjelder for bedrifter i EU-landene. Dette gjelder også norske petroleumsvirksomheter offshore. Tildelingen av kvoter vil ikke ha direkte virkning for CO2-prisen petroleumssektoren står overfor, og vil dermed ikke endre incentivene sektoren har til å gjennomføre utslippsreduksjoner.

Miljøeffekten er derfor i utgangspunktet uendret. Regjeringen legger til grunn at petroleumsvirksomheten ikke skal få økonomiske lettelser som følge av kvotene, og vil komme tilbake til forslag for å ivareta dette.

Stortingsproposisjonen om Stortingets samtykke til innlemmelse av det reviderte direktivet i EØS-avtalen og et tilhørende forslag til endringer i klimakvoteloven planlegges fremmet for Stortinget i mars d.å. På dette tidspunkt vil det imidlertid ikke foreligge et vedtak om innlemmelse i EØS-komiteen. Vi kan dermed komme i den situasjon at Stortinget vedtar norske regler til gjennomføring av en rettsakt før rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen – uvanlig, men ikke uhåndterlig.

Det er imidlertid avgjørende for norsk deltakelse i det harmoniserte kvotesystemet at Stortinget behandler proposisjonen i vårsesjonen 2012. Oppstarten av kvotesystemet i 2013 er avhengig av at alle landene ferdigstiller tildelingen av vederlagsfrie kvoter i tide. For at man skal kunne ferdigstille tildelingen av vederlagsfrie kvoter til norske virksomheter i tide må både klimakvoteloven og klimakvoteforskriften endres i god til før sommeren 2012.

I et harmonisert system vil en forsinkelse på norsk side kunne føre til at etableringen av hele systemet blir forsinket.

Til sist kommisjonens forslag om ny personvernlovgivning i EU: Jeg vil nevne at Europakommisjonen 25. januar d.å. fremmet forslag til en fullstendig revisjon av personvernlovgivningen i EU. Forslaget består av en forordning og et direktiv som begge vil være relevante for Norge gjennom EØS- og Schengen-avtalen. Både for enkeltpersoner og for virksomheter er det viktig at det eksisterer en oppdatert personvernlovgivning som tar hensyn til den digitale utviklingen som har funnet sted de senere år. Vi vil fra norsk side sette oss nøye inn i forslaget, følge saken tett og medvirke i EUs behandling på alle de måter våre avtaler åpner for. Og så vil regjeringen redegjøre nærmere om saken i et senere møte.

Nikolai Astrup (H):
Takk leder, og takk til utenriksministeren for hans redegjørelse. Jeg har noen punkter. Utenriksministeren var innom denne lette utredningen på 911 sider. Jeg skal ikke ta for meg den i sin helhet, men det er et par punkter jeg gjerne vil spørre utenriksministeren om.

Han har ved tidligere anledninger vært opptatt av at vi har en egeninteresse i å gjennomføre EØS-reglene på en så rask og effektiv måte som mulig. På side 97 fremgår det imidlertid at det i gjennomsnitt for miljørettsakter tar 641 dager før vi innfører dem. For tjenesterettsakter tar det 623 dager i gjennomsnitt. Det kan man hevde verken er raskt eller effektivt. Det fremgår også, når man har sett på alle rettsakter som har vært gjennomført, at svært mange av dem tar mer enn et år, noen – faktisk mange hundre – så mye som 57 måneder før vi gjennomfører dem i norsk rett. Det er lang tid, og det er derfor fristende å spørre hva som er årsaken til at det er en såpass stor andel av sakene som det tar så lang tid å få inn i norsk rett.

Jeg er selvfølgelig klar over at det kan være gode grunner til å la enkelte rettsakter få lov å ligge og modne litt før man tar dem inn, men her snakker vi altså om en vesentlig andel av de rettsakter som er relevante for Norge. Så fremgår det også på side 737 at etter at vi innførte tiltaksloven – som den populært kalles – i 2001, har det vært sedvane at vi følger EU når det gjelder sanksjoner mot andre land. Vi har gjort det mot Burma, Hviterussland, Iran, Syria og Libya, så det har etter hvert etablert seg en slags sedvane.

Så er det fristende å spørre, ettersom EU nå har varslet at de sannsynligvis vil utvide sanksjonene mot Hviterussland, hvordan det vil påvirke forhandlingene om en frihandelsavtale som Norge nå er i ferd med å gå løs på. I og for seg kunne det være interessant om dette prinsippet også vil gjelde Iran, som EU akkurat har utvidet mot. Her har vi kanskje allerede fulgt etter. Så et kort spørsmål om Island, for jeg leste i dag at Arni Thor Sigurdsson uttalte til ABC Nyheter at de vil avvente implementering av datalagringsdirektivet til EU er ferdig med sin evaluering av direktivet og har kommet med et revidert direktiv.

Det kunne vært interessant om utenriksministeren kunne kommentere det og hvilke konsekvenser det får for oss og vår implementering. Til slutt var utenriksministeren innom EUs ulike virkemidler for å få orden i økonomien i Europa. Et av de tiltakene som EU har lagt til grunn, er sterke finanstilsyn. Dette vil få konsekvenser også for norske banker og forsikringsselskaper og andre som opererer i Europa. De vil da underlegges et tilsyn som Norge ikke er en del av og ikke er tilsluttet. I den forbindelse kunne det være interessant å høre utenriksministerens refleksjoner rundt det.

Karin Andersen (SV):
Jeg har spørsmål angående to temaer. Det ene handler om Det europeiske råd og det som skjer der. Utenriksministeren sa at tilstramminger alene ikke vil løse krisen. Jeg tror de fleste er enig i det. Spørsmålet går jo på hvilke andre tiltak som blir diskutert, f.eks. i forhold til bank- og finanssektoren, altså at man har kontroll med de sektorene som har bidratt veldig sterkt til at krisa har oppstått, og som det er helt nødvendig å ha styring på, i tillegg til å ha styring på egne finanser, selvfølgelig. Så spørsmålet er: Diskuteres det der? Og hvilke initiativ tar Norge? Det andre spørsmålet er knyttet til Ungarn.

Det ble nevnt viktige temaer som menneskerettigheter og demokrati, men når det kommer til EUs tiltak, handler de i langt mindre grad om dette, men om litt andre ting, altså oppnevning av sentralbank og den type styringsting, som er viktige nok. Da er det mer nærliggende å spørre om hvilke initiativ Norge tar i forbindelse med deltakelse i Europarådet, som jo har demokrati og menneskerettigheter som sin hovedportefølje. Parlamentarikersida forsøker å følge dette nøye. Men det er klart at Ministerrådet vil være en veldig viktig møteplass med hensyn til menneskerettslige og demokratiske sider, og det er dit de endringene som skjer i Ungarn nå, må adresseres.

Karin S. Woldseth (Frp):
Først til Ungarn: I Europarådet har man også tatt tak i Ungarn. Vi har nå Ungarn på monitoringslisten i Europarådet, noe som betyr at man følger nøye med når det gjelder demokrati og menneskerettigheter. I tillegg har vi i dag mottatt et brev fra ungarske parlamentarikere som sier at det kanskje gikk litt fort å vedta alle disse lovene. De er nå villige til å samarbeide og gå i dialog med Venice Commission for å prøve å se på om de i hvert fall kan ivareta ytringsfriheten og de demokratiske prinsippene, som jo er en hjørnestein. Så til datalagringsdirektivet. Der har jeg bare en liten kommentar. Datalagringsdirektivet skulle jo ha trådt i kraft 1. april. Nå er det utsatt til 1. juli, og samferdselsministeren åpner for en ytterligere utsettelse. Da kunne jeg tenke meg å spørre utenriksministeren: Er det sånn å forstå at kanskje Norge også tar til vettet og venter til man har fått den nye evalueringen av datalagringsdirektivet?

Sverre Myrli (A):
Jeg har et kort spørsmål om Ungarn og EØS-midler. Det er jo store beløp det er snakk om. Bare for Ungarns del er det vel over 1 mrd. norske kroner. Utenriksministeren brukte begrepet ”frys” hvis det kan bli snakk om at EU innfører sanksjoner. Vil det si en utsettelse av de prioriteringer og de prosjekter som ligger der, eller kan det bli tale om at det skal gjennomgås på nytt, og at det kan bli andre prioriteringer enn dem som i utgangspunktet er vedtatt – altså bruken av midlene?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp):
Datalagringsdirektivet og implementering av det har også vært løftet av to andre komitémedlemmer. Alle fikk med seg, med interesse, at Island ikke ønsket å foreta implementering i fjor høst. Nå blir det varslet at de heller ikke er modne for det nå, den 10. februar – som også står omtalt i papirene til møtet. I den islandske debatten peker man på at man ønsker å se EUs evaluering av datalagringsdirektivet. Da kan det ta relativt lang tid før man er modne på Island – eventuelt ikke er modne – til å implementere direktivet. Så det ville være veldig interessant å høre utenriksministerens vurderinger av hvordan det vil påvirke den norske planen med å implementere direktivet fra 1. juli 2012.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Jeg tror jeg skal begynne bakfra, med datalagringsdirektivet. Jeg vil si det sånn: Fra norsk side er vi i ferd med å få på plass regler som skal gjennomføre direktivet i Norge, etter Stortingets behandling. Det arbeides med forskrift om datalagring, Post- og teletilsynet, konsesjon fra Datatilsynet og ny modell for kostnadsfordeling mellom myndigheter og tilbydere. Vi forholder oss til fristen 1. juli. Målet er at reglene skal være på plass innen den tid, og det kan selvfølgelig være behov for å justere det noe i sluttfasen, slik at bransjen får tid til å få på plass systemene.

Når det gjelder spørsmålet om kostnadsmodell, som har vært oppe, arbeider vi nå med den rapporten som har blitt utarbeidet, og som har blitt framlagt med henblikk på å ta en rask avgjørelse med hensyn til kostnadsmodell.

Island: Vel, vi får lære mer om hva Island egentlig legger opp til her. Det er slik at datalagringsdirektivet egentlig samsvarer ganske godt med den telekommunikasjonsloven Island allerede har, fra 2005. Der heter det at islandske telekommunikasjonsforetak må lagre datatrafikk i seks måneder, og at den kun kan frigis etter dom i forbindelse med politietterforskning. Det vi nå ser, er at det kan bli en ny utsettelse i komiteen, men jeg synes det er vanskelig å sitte her og trekke slutninger om hva det betyr. Jeg tror vi gjør klokt i å fortsette vårt arbeid inntil vi vet mer om hva som pågår. Det er sider ved direktivet – vern for personer osv. – som islendingene ønsker å få mer fokus på. Den tiden får de ta. Vi skal følge med på det.

Til Myrli om EØS-finansieringsmidler: Dette er et vanskelig spørsmål. De prosjektene som midlene er tenkt å støtte, er jo prosjekter som ikke er regjeringsdrevne, slik at den viktigste grunnen til å være varsom med hvordan vi utbetaler EØS-finansieringsmidler er om man på mottakersiden har kapasitet til å behandle pengene på en skikkelig måte. Så en beslutning om å stoppe utbetaling av EØS-finansieringsmidler til Ungarn på grunn av den politiske utviklingen i landet, utelukker jeg ikke kan bli en aktuell problemstilling, men det er en ganske alvorlig beslutning, som vi må diskutere grundig på de rette stedene. For det er faktisk slik at den støtten vi gir til sivilsamfunn, kanskje er ment nettopp til å sette landet i mer robust stand til å møte det de nå står oppi.

Ellers vil jeg slutte meg til det representanten Woldseth sier om Europarådet. Det som pågår der, er veldig viktig. Jeg er enig i det som ble sagt fra Karin Andersen om at Ministerrådet skal følge med. Men Karin Woldseth har også rett i at parlamentarikerne kan drive dette veldig mye, tror jeg. Det som gjør at dette nå kommer inn, med monitorering osv., er etter mye parlamentarikerinitiativ. Det er jo Europarådets styrke. Så har også jeg merket meg at Veneziakommisjonen har spilt en viktig rolle. Derfor er det viktig at den kommer til anvendelse.

I tillegg må EU vurdere utviklingen i Ungarn basert på traktatgrunnlaget. Men jeg er helt enig i at det er Europarådets styrke at det nettopp er kjernen med hensyn til de viktigste menneskerettighets- og rettsstatsforpliktelsene. Derfor er det av betydning.

Når det gjelder bank og finans og finanstilsyn – man har vært inne på det fra flere hold – er vi opptatt av at vi skal ta del i arbeidet i de nye organene. Det er det vi har brukt EØS-avtalen til. Men det er riktig, som representanten Astrup sier, at det at vi deltar på denne måten, reiser en problemstilling knyttet til overnasjonalitet. Derfor må vi tilpasse disse rettsaktene på et vis før innlemmelse i EØS-avtalen. Det har vi gjort tidligere i andre sammenhenger – og det må vi la oss inspirere av her – slik at dette er i tråd med våre konstitusjonelle forhold. Men vi arbeider med nødvendige tilpasninger med tanke på innlemmelse av rettsaktene i EØS-avtalen.

Så gleder det meg selvfølgelig at representanten Astrup – det overrasker meg ikke – har lest både side 97 og side 737. Det er bra. Det er ikke min rapport, men det er godt at den nå blir lest. Det er en reell utfordring det representanten peker på når det gjelder tid for innlemming. Jeg synes jo det er noe av rapportens styrke at den dokumenterer en del slike forhold. Det var ment å være forskningsbaserte og solide fakta som vi kan lære av.

Målet om mest mulig samtidig iverksettelse av regelverket i det indre marked er viktig. Det er artikkel 102 i avtalen. Det gir de økonomiske aktørene forutsigbarhet. Vi har gjennomgående gode resultater å vise til her.

Så er det slik at innlemmelse av rettsaktene nødvendigvis vil finne sted en tid etter at EU har vedtatt sitt nye regelverk. Hvor langt tid etter, kan jo handle om alt fra modning til andre forhold, som representanten var inne på. Men det beror også på at vi ikke har vært med i beslutningsprosessen, og at samtidig iverksettelse sånn sett da nesten er umulig når vi skal gjøre våre vurderinger. Så et visst antall rettsakter som er vedtatt i EU, blir ikke tatt inn i EØS-avtalen med en gang. Det følger av EØS-avtalens natur. Vi har også forfatningsmessige krav i EØS-landene som må respekteres. Men jeg mener at vi må se igjennom det som fremkommer her, og at vi har et felles ansvar for å unngå unødige forpliktelser, og se nærmere på det.

EEAS påpeker at når vi har vært i EØS-komiteen, går det rimelig raskt. Men det kan ta tid før EUs vedtak kommer i komiteen, og representanten pekte på en del tidsstrekk som jo er lange, det er ingen tvil om det. EEAS mener at EFTA-siden har hovedansvaret for disse forsinkelsene, og de mener at målsettingen er mest mulig samtidig gjennomføring, og at tempoet bør økes. Jeg er uten videre enig i at vi bør ha mål om et høyt tempo, men jeg vil også si at EEAS har en litt unyansert og forenklet tilnærming når de peker entydig på EFTA-siden. Det er et åpenbart forbedringspotensial, men samtidig er deler av tidsbruken legitim, når sakene er vanskelige, og kompliserte å vurdere i forhold til EØS-relevans, i forhold til andre saker, ikke minst på området som Nikolai Astrup var opptatt av, miljø, energi og klima, der sakene henger sammen – slik at vi må se dem i sammenheng før vi kan ta den endelige beslutning.

(...)

Når det gjelder Hviterussland, vil jeg bare friske opp det som er utgangspunktet her. Det vi snakker om, er en frihandelsavtale med Russland. Det er det som er vårt mål. Det startet vi med i 2009. Vi har også interesse av en avtale med Kasakhstan, på grunn av energiengasjement fra norsk side. Så, i etterkant av at vi startet disse forhandlingene, opprettet Russland en tollunion med Kasakhstan og Hviterussland. Russland anmodet da Efta om å utvide forhandlingene til å omfatte alle tollunionslandene, og fordi vi ønsket å fortsette forhandlingene med Russland, ble forhandlingsmandatet utvidet til å omfatte hele tollunionen.

Russland leder forhandlingene på vegne av tollunionen og er vår forhandlingsmotpart. Det er vår vurdering at gitt vår meget begrensede handel med Hviterussland, vil en stans i forhandlingene være en lite effektiv måte å straffe hviterussiske myndigheter på. Samtidig vil det å unnta Hviterussland fra forhandlingene gjøre det vanskelig å fortsette forhandlingene med Russland. Så er ikke dette bare Norges avgjørelse, det er også noe våre Efta-partnere, som også her inkluderer Sveits, deltar i.

Så er det altså ikke riktig, slik Aftenposten har fremstilt det – la meg si det – at menneskerettigheter ikke har stått på agendaen noen gang i forhandlingene. Vi har under forhandlingene understreket viktigheten av at avtalen inneholder henvisninger til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø, næringslivets samfunnsansvar og antikorrupsjon, slik vi har gjort i andre sammenhenger, og det kommer vi også til å gjøre i denne.

Når det gjelder dette med tiltakslovene fra 2001, er det riktig som Nikolai Astrup sier, at det har vært, jeg vil ikke si en sedvane, men det er det instrumentet som gjør det mulig for Norge på en forenklet måte å slutte seg til EUs tiltak og sanksjoner. I min tid har det ofte vært slik at jeg har konsultert lederen i utenrikskomiteen, og nå i denne komiteen, om en oppseilende sak, og så orientert på neste møte i full komité, eller i åpent storting.

Når det gjelder Iran, er det naturlig at vi også denne gangen slutter oss til EUs sanksjoner. Jeg kommer litt inn på det i utenrikspolitisk redegjørelse neste uke. Men det er jo med begrenset entusiasme, i den grad at man kan diskutere virksomheten av sanksjonene og sanksjonenes betydning for den komplekse situasjonen.

Det er ett forhold som jeg vil legge til her, som egentlig ikke har noe med Iran å gjøre, og det er at hvis Norge skulle være det eneste landet i Europa som ikke innførte den type virkemidler, mens alle rundt oss gjør det, så kan vi, og norske finansinstitusjoner, bli hullet i gjerdet. Norge kan bli en kanal inn. Det er en tilleggsgrunn til at vi her – som med tidligere tiltak i forhold til Iran – tar sikte på å følge den europeiske beslutningen.

Nikolai Astrup (H):
Takk til utenriksministeren for svaret. Når det gjelder Hviterussland, er jeg fullstendig klar over hvorfor det er slik at vi forhandler med Hviterussland, og at vår handel med det landet er begrenset, men mitt spørsmål var simpelthen: Er det mulig å sluttføre en frihandelsavtale som også omfatter Hviterussland, med de sanksjonene vi allerede er en del av, som vi inngikk i 2006, og de sanksjonene som EU har varslet at de vil skjerpe, og hvor det er sannsynlig Norge vil følge etter, med den begrunnelsen som utenriksministeren akkurat har gitt? Er det mulig å sluttføre disse frihandelsforhandlingene? Og hvilke konsekvenser får det da for det som er det egentlige målet, nemlig en avtale med Russland?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Det er jo en litt hypotetisk problemstilling, men det er ikke slik at det er umulig å innføre sanksjoner overfor et land man har en frihandelsavtale med. Det vil vel ikke stå i frihandelsavtalen at det er en umulighet. At det vil vanskeliggjøre intensjonen i frihandelsavtalen i forhold til det landet, er det ingen tvil om, men det er jo også meningen med slike sanksjoner. Men Hviterussland er jo fullt klar over at iallfall Norge – og Island, går jeg ut fra – har de sanksjonene mot dem som nå gjelder, når forhandlingene begynner, og at det også kan komme mer. Det må vi da håndtere når vi møter det.

Gina Knutson Barstad (SV):
Takk. Bare to mindre spørsmål. På s. 52 ser jeg at datalagringsdirektivet er lagt fram på ny. Jeg mener at vi behandlet det her i komiteen 29. november, så jeg lurte på om det var noen grunn til at det var kommet med på nytt. Det andre punktet er mer til oppklaring. På s. 15 står det, på slutten av rettsakten, at siden den «inneholder en godkjenningsordning som medfører overføring av forvaltningsmyndighet til Kommisjonen, vil det måtte tas konstitusjonelt forbehold etter art. 103». Jeg lurer litt på hva det betyr.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Datalagringsdirektivet er trukket fra det møtet på grunn av Islands beslutning. Kan du gjenta det andre spørsmålet?

Gina Knutson Barstad (SV):
Jeg godtar et svar på et senere tidspunkt, men det står på s. 15, til rettsakt 32008 R 0282, at det må tas et konstitusjonelt forbehold etter artikkel 103 fordi rettsakten inneholder en godkjenningsordning som overfører forvaltningsmyndighet til EU-kommisjonen.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Jeg vil tilby representanten et skriftlig svar på det spørsmålet.

***

For alle de øvrige innlegg, se Stortingets nettsider.

Dagsorden var:

1. Arbeidsministeren vil etter planen redegjøre for:

• Vikarbyrådirektivet

Det vil bli gitt en orientering om status for regjeringens arbeid med vikarbyrådirektivet.

• Håndhevingsdirektiv til utsendingsdirektivet

Som en del av oppfølgingen av Single Market Act har Kommisjonen varslet at den vil komme med et forslag til direktiv som kan sikre bedre håndhevelse av utsendingsdirektivet, og som skal følges av et forslag til regulering av forholdet mellom de fire friheter og kollektive rettigheter. Det vil bli redegjort for bakgrunnen for forslagene og prosessen så langt.

• ESA-sak om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Det vil bli gjort rede for den siste utviklingen i saken.

• Rådgivende uttalelse i ”verftssaken”

Efta-domstolen har behandlet en del spørsmål knyttet til hvorvidt den norske forskriften om allmenngjøring av lønns- og arbeidsvilkår i skips- og verftsindustrien er i strid med EØS-retten. Det vil bli redegjort for Efta-domstolen sin rådgivende uttalelse fra 23. januar.

2. Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

• Oppfølging av NOU(2012:2) ”Utenfor og innenfor – Norges avtaler med EU.”

Regjeringen oppnevnte i 2010 et forskningsbasert, bredt sammensatt offentlig utvalg for å foreta en gjennomgang av erfaringene med EØS-avtalen og øvrige avtaler med EU. Utvalget la fram sin rapport i form av en NOU 17. januar d.å. Rapporten er nå sendt på alminnelig høring med frist 6. mai d.å. Regjeringen tar sikte på å fremme melding til Stortinget i løpet av inneværende år.

• Det Europeiske Råd 30. januar – eurokrisen og status for ny avtale om stabilitet, koordinering og styresett i Den økonomiske og monetære union.

Det vil bli gitt en orientering om hovedpunkt fra Det Europeiske råd med fokus på det nevnte.

• Situasjonen i Ungarn

På tross av innenrikspolitisk uro og internasjonal kritikk, har statsminister Orbán gjennomført grunnlovsreformen og endring av 30 grunnleggende lover. Reformene reiser bl.a. spørsmål om demokratiets rammebetingelser, rettsstaten og ytringsfrihet. Norge vil være i tett dialog med Kommisjonen vedrørende støtteordninger til Ungarn. Innfører EU sanksjonstiltak, vil dette kunne få betydning for Norges håndtering av støtte til Ungarn gjennom EØS-midlene.

• Revidert kvotedirektiv

Regjeringen er fortsatt i forhandlinger med Kommisjonen om tilpasninger til det reviderte kvotedirektivet for perioden 2013-2020. Regjeringen legger opp til at de felles EU-reglene for tildeling av klimakvoter skal gjelde alle norske bedrifter. Det innebærer at også petroleumsvirksomheten i perioden 2013-2020 vil få tildelt klimakvoter etter de samme reglene som tilsvarende bedrifter i EU. Forslag til endringer i klimakvoteloven og klimakvoteforskriften for å gjennomføre direktivet er sendt på høring. Nærmere orientering om prosessen mht innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen.

3. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 10. februar 2012.

Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 31. januar d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

4. Eventuelt