Feminist, og stolt av det

At kvinner og menn er like mye verdt og skal ha like muligheter er selvsagt et mål i seg selv. Men det er også veldig bra for utvikling i fattige land. Derfor ble jeg glad da jeg leste Torild Skogsholms innlegg i Klassekampen 27. mars. Vi trenger debatt om hvordan vi kan bli bedre. Men la meg slå det fast med det samme: likestilling er alt annet enn uvesentlig for norsk bistand. 

Det er ingen tvil om at vi i Norge er så rike nettopp fordi både kvinner og menn deltar i arbeidslivet. Samfunn som legger til rette for kvinners utdanning, muligheter for lønnet arbeid og politisk deltakelse, utvikler seg bedre. De blir ganske enkelt mer robuste og konkurransedyktige. 

Jeg er feminist. Jeg er stolt over å ha vokst opp i en generasjon som satte fokus på det grunnleggende urettferdige i diskriminering. I den rødgrønne regjeringen prioriterer vi kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken. Det er helt sentralt og ligger fast. Vi får ikke bærekraftig utvikling i fattige land uten at kvinner er med. Norge jobber for at andre land også skal inkludere kvinner, både i politikk og økonomi. Det er viktig for alle oss som jobber med bistand og utvikling i fattige land, i Utenriksdepartementet, Norad og ute på ambassadene. 

Men vi er langt unna å være i mål. Hvert år dør flere kvinner av kullosforgiftning enn av hiv og aids. Det er ingen tvil om at kvinner og jenter i dag betaler den høyeste prisen for mangel på strøm og rene kokeovner. Kvinner må fortsatt kjempe for kontroll over egen kropp og seksualitet. Det er en rettighet som er under press fra konservative religiøse krefter. Jeg gleder meg til å jobbe for å gjøre verden bedre, spesielt for kvinnene som holder halve himmelen oppe.