De store globale utfordringene – hva kan Norge og universitetene bidra med?

Støre baserte sitt innlegg på disse punktene

 

·         Takk for invitasjonen! En stor og kunnskapsrik forsamling å stå overfor. Jeg går derfor litt ydmyk til oppgaven å avrunde denne storsamlingen for dere her i Kanonhallen. Hovedtema er ”Internasjonaliseringsåret 2012” – ”Globalt ansvar – globalt nærvær” – ”De store globale utfordringene – hva kan Norge og universitetene bidra med?” Store spørsmål.

·         Noen av dere møtte jeg også sist fredag da temaet var global helse og kommisjonen The Lancet/Universitetet i Oslo. Ja, et annet ord: ”global helse”.

·         Ordet ”globale” – som vi møter overalt: Jeg tror ikke globaliseringen gir oss en opplevelse av ”nærvær” av hendelser som skjer langt unna oss – men desto mer opplevelsen av ”samtidighet”. Eksempel: Vi er veldig ”tett på” uroen i Syria nå på en måte men vi opplever vel kanskje større avmakt enn nærvær. Vi er ikke der når det skjer, vi er her når det skjer, men vi vet så mye mer i dag at det skjer. (Men gir det oss noen flere handlingsalternativer for å bidra til å søke å påvirke? Blir frustrasjonene våre kanskje større?)

·         Ja, dette ordet ”globalisering” synes jeg det bør være en konstant utfordring for universitetet å definere, avgrense, analysere.

·         Og vi ser i dag (Arabiske våren) en slags ”globalisering av sinne”, av frustrasjoner, av andre følelser.

#

·         Jeg har noen ”bilder” jeg vil dele med dere:

·         Aller først et tidsbilde fra Jalaa barneskole i Tripoli i Libya i desember, nylig gjenåpnet, ung kvinnelig lærer (skoleleder) skriver på tavlen for sine kolleger ved skolen, nye regler (dette er hentet fra en artikkel av Åsne Seierstad i Morgenbladet nylig):

1.      Respekter det nye systemet.

2.      Skru av mobiltelefonene.

3.      Fortell det du vil si til alle direkte, ikke bak ryggen.

4.      Kun en person må snakke om gangen.

5.      Ikke snakk høyt.

6.      Noter først ned det du vil si.

7.      Aksepter alle meninger.

8.      Respekter dem du er uenig med.

9.      Vær ærlig.

10.  Vær nøytral.

·         Dette er fra en skole og et skolesystem som aldri har vært et sted for diskusjon, en skole som var full av informanter for å kontrollere foreldrene bl.a. Så: revolusjon. Skolen skal nå undervise i dialog og forsoning... Men utenfor raser en spiral av hevn...

#

·         Et annet bilde: Jeg var i Myanmar for et par uker siden. Noen stikkord:

o   Store endringer.

o   Man bør besøke landet nå.

o   Går raskt fra en tilstand til en annen.

o   Stor, ung befolkning.

o   Vi trenger mer kunnskap om landet.

o   Hvor er dette landet om 10 år?

o   Alle jeg snakket med var så positive, optimistiske, løfterike, modige og visjonære.

o   Hvordan kan vi bidra? Rettssystemet, valutasystemet, helse, utdanning, osv.

o   Kunnskap, kompetanse.

#

·         Et tredje bilde, fra i går, i Hamburg, en langt og interessant møte med Helmut Schmidt, den tidligere vesttyske kansleren. Hans bekymring: At Europa vil miste kreativiteten og vitaliteten, det er en stor fare, at befolkningen eldes, hvordan kan Europa løfte seg ut av krisen.

 

·         Et fjerde bilde: Fra en reise til USA i starten av januar, Houston og Washington DC. Debattene i media der om at skolene er så dårlige. Vi finner nok både det ”verste” og det ”beste” i USA. Amerikanske myndigheter spør. Hvordan gjenopprette kvalitet? OECD-statistikkene: Peker ut Finland og Sør-Korea som mønstereksempler, og amerikanske journalister reiser dit for å finne ut hvordan skolene er der. I Sør-Korea: Høy disiplin, enormt mye skolearbeid, plikt, ekstraundervisning om kvelder og i helger, stor mengde kunnskap. Finland: Gode lærere. I følge amerikanske medier. Og i USA spør man seg: Hvordan reformere? Dessuten: Det store antallet kinesere på amerikanske skoler, alle den kinesiske elitens barn. Tankevekkende for amerikanerne.

#

·         Temaet vitalitet – fornyelse – kvalitet går rett til globaliseringens kjerne.

·         Så er det dette: Hvordan motivere unge mennesker til å ta utdannelse? Hva vil de bli? Hva vil vi at de skal bli? Hva vil jeg at mine sønner skal bli? Hva trenger samfunnet? Vi trenger å motivere unge mennesker til kunnskap.

·         Vi husker: Dag Solstad – hovedpersonen Elias Rukla (”Genanse og verdighet”): ”... forstå visse forutsetninger som denne nasjonen, og denne sivilisasjonen, bygger på ...”. Som denne sivilisasjonen bygger på. (Og Mark Twain: ”Jeg har aldri latt skolegang komme i veien for min utdannelse ...”).

·         De unge skal forme fremtiden. Unge menneskers egne ønsker, lyst og anlegg – og: samfunnets behov. Hvordan er koblingen? Hvordan mobilisere lyst for ”riktig” kunnskap? Og: Er noe kunnskap ”riktigere” enn annen? Hva er det? Hvordan definere samfunnets behov? Og hva er behovene om 10-20-30-40 år? (Eksempel: Aker Solutions flytter et stort hovedkontor til Tromsø og ungdom intervjues av NRK: Ingeniør? Nei, de vil heller bli personlig trener, jobbe innen media, fredsarbeid).

·         Bør vi formidle tydeligere hva behovene er?

·         (Bør vi formidle tydeligere – som ett eksempel – at det er viktig og nyttig å kunne tysk?)

·         (Hvordan få flere – som et annet eksempel – til å velge realfag?)

#

·         Et annet hovedpoeng: Vi må være oss (langt mer) bevisst historien om Norge, fortellingen om Norge, vårt lands kjennetegn. Fortellingen om Norge, om nordområdene, er fortellingen om kunnskap – arbeid – kapital – ressurser.

·         Jeg spør ofte i foredrag til ungdom på videregående skoler: Hvorfor utvandret store deler av den norske befolkningen på 1800-tallet – fra et land som var så rikt land på naturressurser? Med Olje, gass, laks, marin bioprospektering, mineraler? (Ja, de smiler jo over det).

·         De visste jo ikke! De hadde ikke kunnskap, ikke om omfanget av naturressursene eller hvordan utvinne disse.

·         Tankevekkende: Norge i 1959: ”Vi kan utelukke drivverdige petroleumsressurser i Nordsjøen ...”.

·         Tankevekkende: Norge på 1990-tallet (Scenarier 2000): Vi forutså ikke i det hele tatt at oppdrettslaks ville bli en av de aller største norske eksportnæringer ...

·         Poenget mitt: Hva ligger foran oss? Hva er det vi ikke vet? Det ville være uhistorisk å tro at utviklingen stopper opp, at vi ikke kan løfte dette videre med mer kunnskap.

#

·         Kunnskap er avgjørende – for utvikling, for forandring og for fremskritt, for å ta gode, riktige valg. For Norge, som en avansert nasjon, i en globalisert verden. Ny teknologi.

·         Kunnskap er avgjørende for å forvalte ressurser riktig, fordele ressurser riktig og rettferdig.

·         Kunnskap – satt i internasjonal sammenheng, en global kontekst. Nettverk.

·         Vi har også kunnskap på viktige områder å forvalte og formidle til andre. Som nå: Myanmar: skog/tømmer, olje/gass, helse. Slik som flere land ønsker å lære av Norge: Vår forvaltnings- og fordelingspolitikk (olje/gass). Som oppbygging av et statistisk sentralbyrå (ja, her er vi etterspurte), f.eks. i Myanmar. Statistikk, fakta, kunnskap – ta riktige beslutninger.

·         Igjen: Tilbake til fortellingen om Norge.

·         Universitetsmiljøene må ligge i forkant. ”Sivilisasjonens oppbygning”.

#

·         Samfunnet vårt: Vi må forstå samfunnets endringer, sosiale organisering. Vi må sette større fokus på forskningen av og betydningen av sosial kapital.

·         Hva er det som gir god samhandling? Hva skaper tillit? Hva er limet i samfunnet?

·         Velferden i Norge (familiepolitikk, barnehager, kvinners rettigheter). Inkludering. Før: Kvinner. I dag: Innvandrere. Vi ser en god utvikling. Altså: Adgang for alle – fordeling – for at et samfunn skal ”henge sammen”: Norges store ”bedrift” er at vi har løftet alle.

·         En global utfordring for universitetene å ivareta kulturell og språklig diversitet.

·         Det internasjonale. Viktigheten for studenter av et opphold ved utenlandske læresteder. Være en del av det nordiske, europeiske, globale – trekke veksler.

·         I Norge 2011: registrert ca. 17 800 utenlandske statsborgere som studenter ved norske læresteder, dvs. i overkant av 8 % av studentmassen.

·         Det er helt avgjørende med tett kontakt med læresteder i utlandet, på alle nivåer. EU/EØS: Gir oss stor mobilitet.

·         Avrunding: Den norske fortellingen, den norske historien, vårt nære og vårt globale ansvar. Sosial kapital.