God helse for alle

I går la regjeringen frem den første stortingsmeldingen om global helse og ambisjoner for Norges innsats. Utenriksminister Jonas Gahr Støre presenterer her hovedstrategiene i det videre arbeidet.

 

***

 

Veracruz, Mexico 2009: Et lokalt influensautbrudd får liten oppmerksomhet. Åtte måneder senere: 212 land og territorier er rammet av fugleinfluensaviruset H1N1.

Pandemien for snart tre år siden viste med all tydelighet hvordan vår trygghet er avhengig av at andre lands helsesystemer fungerer. Et godt utbygd helsetilbud er nøkkel til utvikling, og bedre levekår for den enkelte. Dette er sentralt i norsk utviklingspolitikk, langt på vei underbygget av de erfaringer Norge selv gjorde da vi gikk fra et fattigsamfunn til et velferdssamfunn.

I dag er mødredødeligheten i Norge blant de laveste i verden, med om lag syv dødsfall pr. 100.000 levende fødte barn. Dette er et resultat av en god fødselsomsorg for alle i Norge. For litt over 100 år siden var mødredødeligheten på nesten 900 pr. 100.000. Det er situasjonen i Øst-Afrika i dag. Globalt dør en halv million kvinner i barsel. Det er uverdig og noe vi kan bidra til å endre. Vi har pekt ut innsats for bedret mødre- og barnehelse som et hovedsatsingsområde.

I økende grad ser vi også helses betydning for utenrikspolitikken. Når CIA vurderer om en stat er på sammenbruddets rand, ser analytikerne på tallene for barnedødelighet. Helse og sikkerhet er koblet sammen, ikke bare ved utbrudd av pandemier over landegrensene, men også som resultat av om mennesker lever i krig eller fred. Gode kår for utvikling av helse gir gode kår for bedre samfunnsutvikling. Dette har også betydning for forholdet mellom land.

Norge har gjennom generasjoner hatt store ambisjoner i den globale helsepolitikken, og har tatt et globalt ansvar. Mange har bidratt, mennesker med helsefaglig bakgrunn og en lang rekke norske fagmiljøer, som Universitetet i Bergen, med en unik kompetanse som er internasjonalt anerkjent. Vi alle bidrar, fordi dette er utviklingspolitikk for våre felles penger.

I går la vi frem den første Stortingsmeldingen om global helse og ambisjoner for Norges innsats. Meldingen ser på sammenhengene mellom helse som innenrikspolitikk og utenrikspolitikk, og skisserer strategier for veien videre.

For det første vil vi videreføre innsatsen for bedre mødrehelse og bekjempelse av barnedødelighet. Mange års internasjonal jobbing bærer nå frukt. Når barn overlever, legges grunnlag for utvikling, utdanning og at foreldre kan stå i jobb. Ett eksempel: I Afghanistan har bedret adgang til grunnleggende helsetjenester redusert barnedødeligheten dramatisk. Fra å ha verdens høyeste barnedødelighet i 2001, har Afghanistan siden 2006 redusert dødeligheten med 25 prosent. For 2007 alene representerer dette 89.000 barn.

For det andre vil vi jobbe videre for økt vaksinering og annen sykdomsforebygging. Ta Afghanistan igjen, fordi dette nyanserer det ofte ensidig negative bildet som gis av utviklingen i landet: Fra bare å ha dekket noen få prosent, når vaksineringen nå over 80 prosent av barn under ett år. Det gir resultater.

For det tredje skal vi fremme menneskelig sikkerhet gjennom helse. Vi vil blant annet bidra til å styrke Verdens helseorganisasjons beredskap mot pandemi. Vi skal bidra til at lavinntektsland skal få bedre tilgang til nødvendige medisiner, slik at også befolkningen i disse landene blir vaksinert dersom en ny pandemi bryter ut.

Som utenriksminister erfarer jeg hvordan utenrikspolitikken kan være med på å gjøre innenrikspolitikken mulig. På helseområdet er potensialet stort. Vi trenger et globalt samspill, ikke minst for å sette inn ressursene der behovet er størst. Det er et pinlig paradoks av 90 prosent av verdens helseressurser rettes inn mot å løse problemene til 10 prosent av jordens befolkning.

Dette paradokset må vi ta på alvor. Vi trenger bedre samlet oversikt over hvordan den globale helsepolitikken styres og prioriteres. UD støtter nå et prosjekt i samarbeid mellom det medisinske tidsskriftet The Lancet, Universitetet i Oslo og Harvard-universitetets institutt for global helse, for å se nærmere på hvordan beslutninger fattes innen global helsepolitikk. En mer rettferdig fordeling av verdens helseressurser er helt nødvendig for å bedre helseforholdene for land i sør.

Helse og utenrikspolitikk er et bredt felt og et godt eksempel på Gro Harlem Brundtlands grunnsetning om at alt henger sammen med alt. Nettopp derfor må vår innsats bygges på kunnskap om hvilke årsaksforhold vi kan påvirke. Norge er en økonomisk og politisk overskuddsnasjon. Ved å gi av dette overskuddet, får vi også mye igjen. Det gjelder særlig innen helse.