Praktiseringen av GSP-systemet for handel med utviklingsland

Saken: Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Høglund, Torgeir Trældal og Jørund Rytman om endringer i den norske praktiseringen av GSP-systemet (tollpreferanser) for handel med utviklingsland (Innst. 76 S (2012-2013), jf. Dokument 8:139 S (2011-2012)). 

Utenriksminister Espen Barth Eides hovedinnlegg: Jeg konstaterer – i likhet med representanten Svein Roald Hansen – at man fort kommer tilbake til det grunnleggende synet på landbrukspolitikken. Vi har nettopp i budsjettbehandlingen hatt konkrete forslag, som det er blitt vist til her, for forbedringer i GSP-ordningen. De ble vedtatt med bl.a. Høyres stemmer, alle partier unntatt Fremskrittspartiet sluttet seg til dette i Stortinget i forbindelse med budsjettopplegget for 2013, så det er bred enighet om det.

Men jeg har en viss glede av de poengene som trekkes fram av Fremskrittspartiets medlemmer i komiteen, som mener at «norsk landbrukspolitikk er utdatert, og at vi trenger en ny kurs der bonden slippes fri gjennom avreguleringer, reduserte subsidier og fri konkurranse uten privilegier til samvirkene». Da tror jeg fort at bonden slippes fri fra landbruket og kan begynne med noe annet i stedet, og det ville etter mitt syn være i strid med det som det er bred enighet om. Jeg konstaterer også at opposisjonen har ulike syn på dette spørsmålet.

Det sentrale poenget her er at handel – som representanten Rafiq helt riktig sier – er av vital interesse for Norge. Norge er en av verdens mest åpne økonomier, vi er for frihandel, vi er for å åpne markedene, vi har gjort det, og vi lever av at andre har åpne markeder. Derfor har vi et aktivt engasjement i Verdens handelsorganisasjon, derfor er vi med i EØS-avtalen og tar det ansvaret som følger med det på stort alvor, og derfor argumenterer vi – som representanten Rafiq nettopp sa – for en ytterligere liberalisering av verdens handel. Men vi må ikke tro at bare det å fjerne barrierer og tollsatser løser problemet, for det er en rekke andre spørsmål knyttet til særlig lavinntektsland som har med kvalitet, pris, transportmuligheter og logistikk å gjøre.

Derfor har også regjeringen en aktiv politikk innenfor området handelsrettet bistand, støtte til næringsutvikling og investeringer for øvrig. Det er ikke riktig at markedet fullt ut regulerer seg selv. Det er derfor viktig at man også i bistandspolitikken kompletterer arbeidet for nedbygging av tollbarrierer med en aktiv bistandsrettet handelspolitikk. Jeg tror i bunn og grunn at det spørsmålet hvor uenigheten egentlig er størst ikke gjelder GSP-ordninger når det gjelder industrivarer – vi har jo nettopp blitt enige om å fjerne all industritoll for 29 land i den lavere mellominntektsgruppen – men synet på norsk landbrukspolitikk.

Jeg deler også ønsket om at vi snart, etter alle disse rundene, særlig fra Høyres og Fremskrittspartiets side, kan få en avklaring på hva slags landbrukspolitikk Høyre og Fremskrittspartiet egentlig ønsker å føre. Jeg mener at det er et spørsmål som står ubesvart, etter en rekke forsøk her i salen på å få klarhet i det. Vi forstår at opposisjonen som opposisjon vil stemme mot de forslagene som kom i årets budsjettoppslag, det er vi klar over. Men vil en eventuell regjering utgått av andre partier enn de som nå styrer, reversere dette og i så fall til hvilket nivå? Det tror jeg veldig mange velgere er svært interessert i og noe forvirret over.

***

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Peter N. Myhre (Frp): Jeg får trøste både presidenten og utenriksministeren med at de spørsmålene de har stilt, vil bli besvart, om ikke akkurat i spørrerunden etter utenriksministerens innlegg. Men en GSP-ordning som i praksis betyr nesten ingenting når det gjelder norsk handel med u-land, bidrar altså til at Norge er det landet i verden som har de høyeste matvareprisene. Da er det jo nærliggende å spørre utenriksministeren om regjeringen er fornøyd med den politikken som har ført til at Norge har verdens høyeste matvarepriser.

Utenriksminister Espen Barth Eide: La meg først slå fast at jeg ikke stilte et spørsmål, men at jeg refererte til et spørsmål som er blitt stilt av en rekke andre representanter gjennom flere runder med diskusjon om omtrent det samme temaet. Så til det spørsmålet jeg ble stilt. Jeg er veldig fornøyd med at Norge har klart, på tross av at vi er et høykostland, å ivareta et differensiert norsk landbruk i hele landet. Jeg mener at vi, som andre velstående land, må gjøre det gjennom en kombinasjon av et visst importvern og subsidier på landbruksområdet. Det er riktig at matvareprisene i Norge er høye i butikken, men den andel av disponibel inntekt som den norske gjennomsnittsforbrukeren bruker på mat, er betydelig lavere enn i f.eks. andre europeiske land. I forhold til inntekt er ikke landbruksvarer i Norge spesielt dyre.

Peter N. Myhre (Frp): Forstår jeg det da riktig når jeg konkluderer med at regjeringen mener at de høye matvareprisene i Norge er innenfor det regjeringen ønsker, og at regjeringen ikke har noen strategi for å forandre dette?

Utenriksminister Espen Barth Eide: Jeg vil, som presidenten sier, vise til at spørsmålet med fordel kan gjentas til f.eks. min kollega landbruksministeren når representanten Myhre får anledning til det. Det er naturligvis ikke et mål i seg selv å ha høyest mulige priser, men jeg sier at det er en helhetlig landbrukspolitikk som gjør at det er mulig å ha både høy kvalitet på maten, god mat, god tilgang på mat i Norge, samtidig som vi klarer å opprettholde et differensiert landbruk. Den helheten er jeg glad for at vi kan praktisere, og jeg bekymrer meg for utsiktene til at dette skal grunnleggende utfordres av en Fremskrittsparti- og Høyre-dominert regjering hvis det mot formodning skulle forekomme.

Jørund Rytman (Frp): Da benytter jeg anledningen til å ta en replikk. Det jeg lurer på, er hvilke tiltak utenriksministeren har for å få mer handel med u-land? For ca. et år siden hadde Aftenposten et oppslag der overskriften var «Norsk handelspolitikk skader verdens fattigste». Norge er altså det av i-landene som er dårligst på handel med u-land. De som har foretatt denne rangeringen, mener at det bl.a. er på grunn av de høye tolltariffene. Videre: Når et land som f.eks. Botswana har fått til en god produksjon av kjøtt og har suksess – kjøtt de eksporterer til Norge som gjengjeld for bistandsmidler – setter man faktisk et tak på hvor mye kjøtt de kan produsere. Kan utenriksministeren forklare det? Jeg vil også minne om at tidligere bistandsminister Erik Solheim etter at han gikk av faktisk sa at business er bedre enn bistand. Kan utenriksministeren si hva han foreslår å gjøre med dette?

Utenriksminister Espen Barth Eide: Det konkrete svaret på det er bl.a. de tiltak som ble lagt fram i budsjettproposisjonen for 2013 knyttet til GSP-ordningen, som Stortinget sluttet seg til med stemmene fra alle partier, unntatt Fremskrittspartiet, og som er blitt redegjort for tidligere i debatten, bl.a. fjerning av all industritoll for 29 land i den lavere mellominntektsgruppen, og også andre tiltak på dette området. Jeg har også lyst til å si at importen av varer fra GSP-landene har siden denne regjeringen tiltrådte i 2005, faktisk økt med 70 pst. Importen fra GSP-landene har også økt sin andel av norsk vareimport. Den har jo samtidig gått opp i denne perioden, men andelen har økt fra 10,2 til 13,4 pst. Vi kan godt si at det er for lavt, men det har også vært en positiv trend når det gjelder andelen av importen fra disse landene.

Jørund Rytman (Frp): Til en annen ting, som jeg har blitt fortalt av dem som driver med import, spesielt i den kategorien som heter «fair trade», som sikkert utenriksministeren kjenner til: Man har den utfordringen at mange av, jeg holdt på å si, merkevarene og produsentene holder til i EU, og når en får produkter fra enten det er Afrika eller Sør-Amerika, men putter på logoen i f.eks. England, og så eksporterer til Norge, så er det ikke nulltoll. Er dette noe utenriksministeren vil se nærmere på og fjerne toll på?

Utenriksminister Espen Barth Eide: I den grad akkurat dette spørsmålet ligger under mitt ansvarsområde, kan jeg si at jeg kan godt se nærmere på det. Noe særlig mer er det ikke å si akkurat nå om akkurat den problemstillingen. Men jeg har lyst til å si ut fra den generelle undertonen i spørsmålet at jeg er også enig i at handel er viktigere enn bistand. Jeg mener det er mye mer handel i verden enn det er bistandsstrømmer i verden, og det er viktig å tilrettelegge for at også fattige land får en andel av den handelen. Det gjør man gjennom reduksjon av tollsatser – der er Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet enige – og man må gjøre det gjennom en handelsrettet bistandspolitikk som bidrar til å fjerne de andre hindringene for at de fattigste landene kan delta på en effektiv måte i internasjonale handelsstrømmer. Og der er jeg rett og slett ikke klar over hva som måtte være Fremskrittspartiets syn.

***

Utenriksminister Espen Barth Eide (innlegg til slutt): Jeg har et visst behov for bare å minne om – og kanskje om igjen – at det er en lang rekke landbruksvarer som er typiske varer man produserer i fattige land, f.eks. i tropisk klima eller i middelhavsklima, som det ikke er toll på ved adgang til Norge i det hele tatt, men der f.eks. EU har betydelig toll. Derfor er f.eks. sukker et betydelig billigere produkt i Norge enn i mange andre europeiske land, og det er en rekke andre eksempler på det. Når f.eks. blomstereksporten fra Afrika til Norge går kraftig opp, er det ikke satt i gang noen barrierer mot det, nettopp fordi vi ønsker å ta våre forpliktelser overfor GSP-ordningen på alvor.

Det er – hvis jeg får lov å si det – lite grann avslørende når representanten Rafiq også nå trekker inn tollsatsen på ost fra EU. Riktignok er det økonomisk krise i Europa, men det er altså lenge til Sverige og Danmark kommer inn under GSP-ordningen. Det er et helt annet spørsmål enn det spørsmålet som vi diskuterer nå.

Det viser vel igjen, som vi har fått et klart bilde av i denne debatten, at det egentlig er synet på norsk landbrukspolitikk vi diskuterer mer enn GSP-ordningen. Jeg er glad for at vi har mange anledninger til det, for det er en viktig og interessant diskusjon. Men denne regjeringen er opptatt av å inkludere de fattige landene i verdenshandelen både gjennom nedbygging av toll og gjennom en rekke andre tiltak for å gjøre deres aktive deltakelse mulig. Vi har i tillegg til de tiltakene jeg tidligere har nevnt, også et arbeid via WTO for å gi dem anledning til å fremme krav i WTO-ordninger, slik at de kan ta de institusjonene på alvor. Det er forskjell på frihandel og totalt uregulert handel. WTO er jo nettopp en organisasjon som er til for å lage de riktige rammevilkårene rundt handel i verden, og det deltar vi aktivt i.

***

For alle øvrige innlegg se Stortingets nettsider.