Historisk arkiv

Haiti må løse Haitis problemer

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Innlegg i Vårt Land, 12. januar 2012

Det er i dag to år siden det voldsomme jordskjelvet nesten jevnet hele Haitis hovedstad med jorden. 200.000 mennesker ble drept. Over 300.000 hus og hjem ble ødelagt. Mye er gjort, men fortvilende mye gjenstår i et av verdens fattigste land, skriver miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Det er i dag to år siden det voldsomme jordskjelvet nesten jevnet hele Haitis hovedstad med jorden. 200.000 mennesker ble drept. Over 300.000 hus og hjem ble ødelagt. Mye er gjort, men fortvilende mye gjenstår i et av verdens fattigste land. 

En million mennesker i hovedstaden Port-au-Prince ble hjemløse. Det utløste et stort engasjement her i Norge og over hele verden. I New York i mars 2010 ble over 30 milliarder norske kroner lovet i bistand til å bygge opp landet igjen. 

Det er store utfordringer i Haiti. Mye er ugjort to år etter katastrofen. En halv million bor fortsatt i brakker. Mange områder er ennå ikke ryddet for utraste ruinrester.  

Sakte. Jeg har besøkt Haiti to ganger siden jordskjelvet, senest for ett år siden. Det var tydelig at gjenoppbyggingen gikk sakte. Folk som før skjelvet hadde svært lite og et dårlig tak over hodet om natten, stod på gaten uten noe. Barna løp og lekte i ruinene i mangel på en skole. 

Kvinner fortalte om vold og overgrep. Ødelagte hus stod urørte. Folk jeg møtte i leirene, fortalte at de ikke hadde mulighet til å flytte hjem. I en allerede krevende situasjon ble barn og eldre også lette ofre for kolera. 

Jeg møtte kubanske leger som fortvilet prøvde å stanse den dødelige sykdommen. Heldigvis fikk de reddet mange. Men besøket viste tydelig at altfor lite hadde skjedd siden skjelvet. 

Framover.nå, på toårsdagen, har vi heldigvis kommet lenger. Det kommer oppmuntrende rapporter på flere områder: 

  • En million har flyttet fra leirene til nye hjem. Halvparten av de raserte husene er ryddet bort, og mye er resirkulert. Rundt 110.000 midlertidige boliger og 21.000 permanente boliger er bygget eller reparert. 
  • Flere barn går på skole enn før jordskjelvet. 
  • Bønder produserer mer enn før jordskjelvet.
  • 450 kilometer nye veier er bygget.
  • En ny, stor industripark har åpnet, med mulighet for 20.000 arbeidsplasser. Det skal bli ytterligere 40.000.

Dette er positivt, men det er langt fra nok. 

Bidrar. Etter jordskjelvet bidro mange engasjerte nordmenn med penger fra egen lomme til hjelpearbeidet. Norge bidro også med over 200 millioner kroner til nødhjelp. I tillegg har vi lovet 600 millioner til gjenoppbyggingen.

Vi bidrar der vi har kunnskap og ekspertise. Dette gjelder fornybar energi og forebygging av katastrofer. Norge jobber også for å skape tillit mellom de forskjellige aktørene i Haiti, samtidig som vi er med å styrke landsbygdas, kvinners og ungdoms deltagelse i landets utvikling.

Må ta grep selv. Jeg var hjemme hos president Michel Martelly og hans medarbeidere før han ble valgt. Jeg møtte han igjen i New York nå i høst. Han har åpenbart store utfordringer, men planer og prioriteringer er stort sett på plass. I tillegg jobber FN og et stort internasjonalt hjelpeapparat for å hjelpe til. Penger finnes også. Men Haiti må løse Haitis problemer. Det blir særlig avgjørende at Haiti som stat tar grep og skaper utvikling.

Mye kan fremdeles gå galt, men to år etter jordskjelvet ser jeg heldigvis flere lyspunkter.