Historisk arkiv

Hode og hjerte

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Artikkel i Dagsavisen, 3. september 2012

I likhet med KrF (Dagsavisen 15/8) er vi i den rødgrønne regjeringen opptatt av rettighetene til de fattigste. Men to forhold gjør at rettferdig fordeling har blitt enda viktigere enn før, skriver utviklingsminister Heikki Holmås.

I likhet med KrF (Dagsavisen 15/8) er vi i den rødgrønne regjeringen opptatt av rettighetene til de fattigste. Men to forhold gjør at rettferdig fordeling har blitt enda viktigere enn før.

Kofi Annan og de andre ekspertene i Africa Progress Panel er tydelige: Den store økonomiske veksten i mange av de fattigste landene trues av økte forskjeller mellom fattig og rik. Samtidig bor flertallet av de lutfattige i verden ikke lenger i de fattigste landene, men i middels rike land som India.

Rettferdig fordeling skaper ikke bare bedre samfunn, med mindre kriminalitet og mer tillit mellom folk. Det bidrar også til mer økonomisk vekst fordi flere deltar med sin arbeidskraft. Dette har vi sett eksempler på i land som Brasil. Vi ønsker KrF på lag som tydelige forsvarere av rettferdig fordeling. Ensidig tro på at vekst avskaffer fattigdom har vist seg å feile.

Jeg er enig i at utviklingspolitikken skal baseres på grunnleggende rettigheter, og at folk må kunne holde myndighetene ansvarlige. Her støtter vi blant annet den viktige innsatsen norske organisasjoner og FN bidrar med. Et aktivt sivilt samfunn, med en sterk fagbevegelse, har en viktig rolle for å fremme demokratisk utvikling og respekt for menneskerettighetene. I dette samarbeidet er det viktig at nasjonale og lokale organisasjoner selv er med på å sette dagsorden. Vi må finne fram til partnere som representerer de gode drivkreftene.

Jeg er spesielt opptatt av rettighetene til kvinner og jenter i fattige land. Først og fremst ut fra et verdi- og rettighetsperspektiv. Men overfor finansministre i fattige land er det lettere å vinne fram med økonomisk argumenter: Når kvinner deltar fullt ut i samfunnet med samme rettigheter som menn, bidrar de til stor økonomisk vekst. Men da må de få bestemme over egen kropp, få utdannelse og helsetilbud og ha rettigheter til eiendom. Slik kan vi bruke hodet og hjertet samtidig og bidra til en god sirkel hvor fordeling, vekst og rettigheter henger sammen.