Holdningsendring kreves
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Utenriksdepartementet
Innlegg i Dagsavisen, 10. april 2011
Tale/innlegg | Dato: 10.04.2012
Jeg tar sterk avstand fra diskriminering. FNs menneskerettighetskerklæring og Konvensjonen for avskaffelse av rasediskriminering er tydelige. Diskriminering er forbudt. Diskriminering på grunnlag av kaste er like ille som kjønn, etnisitet eller religion, skriver utviklingsminister Heikki Holmås.
Jeg tar sterk avstand fra diskriminering. FNs menneskerettighetskerklæring og Konvensjonen for avskaffelse av rasediskriminering er tydelige. Diskriminering er forbudt. Diskriminering på grunnlag av kaste er like ille som kjønn, etnisitet eller religion.
Den rødgrønne regjeringen er opptatt av å bedre dalitenes situasjon i Sør-Asia. Norge har et stort samarbeid om helse med India. Målet er å redusere barne- og mødredødelighet i fem delstater. Dette er ett viktig tiltak for å bedre situasjonen både for daliter og for fattige befolkningsgrupper mer generelt.
Politiske ledere i India og Nepal har lenge vært opptatt av dalitenes situasjon. Den indiske grunnloven forbyr diskriminering på bakgrunn av religion, kjønn eller kaste. Andre lover skal også bidra til å bekjempe diskriminering, for eksempel innenfor utdanning og offentlig sektor. India har dessuten hatt viktige politikere som har vært dalit, både en president og den nylig avgåtte statsministeren i den indiske delstaten Uttar Pradesh med 200 millioner innbyggere. I Nepal er det også kommet på plass både lovgivning og tiltak for å styrke denne gruppens rettigheter.
Den dårlige behandlingen mange daliter fortsatt opplever skyldes altså ikke planlagt diskriminering fra statens side. Årsaken finner vi i eldgamle holdninger, tradisjon og kultur i Sør-Asia. Disse holdningene finnes dessverre også innenfor deler av myndighetsapparatet, i rettsvesen og politi. Her må myndighetene i India og Nepal ta ansvar for å skape holdningsendringer.
Det politiske arbeidet for å støtte dalitene er viktig. Et bredt folkelig engasjement er et nødvendig tillegg til offentlige myndigheters innsats. Vi ser i dag også at dalitene mobiliserer politisk i partier og interesseorganisasjoner. De tar i bruk de mulighetene Indias åpne og demokratiske tradisjon tilbyr. Dette er svært positivt. Selv deltok jeg på flere arrangementer som løftet fram dalitenes krav under Verdens sosiale forum i Mumbai i 2004.
Dalitenes problemer er selvsagt også nært knyttet til spørsmålet om fordeling. India har høy økonomisk vekst, men har likevel utbredt fattigdom. Her er det positivt at indiske myndigheter har en rekke tiltak som skal sikre både arbeid, inntekt og mat til landets fattigste, inkludert dalitene. Økonomisk vekst må kombineres med god sosial fordeling for å oppleves som virkelig utvikling av alle.
Selv om myndighetene har gjort mye for å forbedre dalitenes stilling i samfunnet, kreves det dyptgripende holdningsendringer både i India og Nepal. Derfor er internasjonal oppmerksomhet viktig. Det er positivt at Operasjon Dagsverk i år vil gå til å støtte dalitenes sak. Regjeringen vil fortsette å arbeide for å bedre denne gruppens kår. Det vil vi gjøre gjennom våre prosjekter i India, gjennom FN og vårt arbeid med menneskerettigheter.