Å gjøre en forskjell! Noen internasjonale perspektiver og utfordringer for norske universiteter og høyskoler

Støre baserte sitt innlegg på spesielt disse momentene.
Sjekkes mot fremføringen.

 

• Takk for invitasjonen! Tora Aasland er en god partner og pådriver for denne viktige konferansens tematikk.
• My thanks also to EU Commissioner for Education Ms Androulla Vassilliou for being present today: show close relations Norway-EU. EEA – education one core area. Change, cohesion. Good example of Norway’s integration in the EU.
• Jeg skal gi noen internasjonale perspektiver – men tar forbehold om at jeg ikke har til hensikt å gå detaljert inn i diskusjonene – vil heller prøve å gi et overordnet perspektiv.
• Hovedperspektivet mitt: Kunnskap er avgjørende – for utvikling, for forandring og for fremskritt. De som lykkes – de lykkes fordi de satser på kunnskap.
• Dette handler ikke bare om ett budsjett eller én statsråd – men om en stor helhet – og om et premiss om at kunnskap skal anvendes – og omsettes, til bruk for samfunnet.
• ”Human kapital” – ”sosial kapital”. Hva jeg legger i det.
• Det handler bl.a. om adgang for alle – altså om fordeling – for at et samfunn skal ”henge sammen”: Norges store ”bedrift” er at vi har løftet alle.
• Noen inntrykk fra USA (reisen til Houston og Washington DC i første uken i januar). CNN: ”Hvordan vinne tilbake fremtiden?”. Om eksempelet Sør-Korea. Alle asiatiske studenter i USA.
• Om å motivere ungdom til kunnskap – et stort ”sivilisasjonstema”.
• Tankesprang til: Elias Rukla – fra Dag Solstads ”Genanse og verdighet”: ”... forstå visse forutsetninger som denne nasjonen, og denne sivilisasjonen, bygger på ...”.
• Forme fremtiden: En komplisert miks: Unge menneskers lyst og ønsker og anlegg – og samfunnets behov. Hvor er balansen her? Hvordan mobilisere lyst eller respekt for kunnskap (og: Norge er ikke Sør-Korea)? Hvordan definere samfunnets behov?
• Eksempelet: Aker Solutions til Tromsø: Universitetet i Tromsø: Vi vil stille opp. Ungdom intervjuet av NRK: De vil heller bli f.eks. personlig trener, en jobb innen media, fredsarbeid, o.l.
• IMF: Ikke urolige for Island – for de har noe å leve av – noe å selge.
• Vi må få tilbake: ”historien om Norge”, fortellingen (kjennetegnene) om oss – kunnskapssamfunn.
• Jeg spør ofte i foredrag til ungdom: Hvorfor utvandret store deler av den norske befolkningen på 1800-tallet – fra et land som var så rikt land på naturressurser? Olje, gass, laks, marin bioprospektering, mineraler? (De smiler jo over det). Vi visste ikke! De hadde ikke kunnskap, verken om omfanget av naturressursene eller hvordan utvinne dem.
• Fortellingen om Norge – kunnskap, kapital, naturressurser – i kombinasjon, ja en ”tikamp”.
• Mark Twain – et av hans mange kjente sitater: ”Jeg har aldri latt skolegang komme i veien for min utdannelse”.
• Vi kan ikke detaljstyre. Tankevekkende: Norge i 1959: Vi kan utelukke drivverdige petroleumsressurser i Nordsjøen... Norge på 1990-tallet (Scenarier 2000): Forutså ikke at oppdrettslaks ville bli en av de aller største norske eksportnæringer...
• Fortellingen om Norge: Vil være uhistorisk å tro at utviklingen stopper opp; at vi ikke kan løfte dette videre med mer kunnskap!
• Framover: Må tydeligere formidle behov – til samfunnsdebatten – til unge mennesker:
• Teknologi: Naturressursforvaltning. Olje, gass, mineraler. Fisk, havets ressurser.
• Klima: Møte utfordringene, løsninger, infrastruktur.
• Samfunn: Forstå samfunnets endringer, sosiale organisering, språk (paradoks: Tyskland!).
• Den internasjonale flaten.
• Det skifter, historisk sett: Alle med: integrere: Kvinner. Innvandrere.
• Fange samtidsånden. Bjørn Vassnes, forfatter og journalist, boken ”Sokrates og sjøpungen”. Alltid den eldre generasjon, misnøye med de unge? Sokrates var imot skriftspråk. Vassnes: Det skjer en nedvurdering av teknologi og naturvitenskap. En tredjedel av de som påbegynte høyere studier i 1999 har ikke fullført. Mye svart/hvitt? Utfasing til den norske samfunnsdebatten.
• Torill Moi skrev i en kronikk i august 2011 at klassiske intellektuelle er blitt erstattet med ”medievennlige synsere” eller med ”politisk korrekte akademikere”... (Forbinder vi i Norge ”klassisk” mest med en måte å gå på ski på?).
• Intellektuell: Bør vite mye (mer) om samlet verdiskapning.
• Avgjørende med tett kontakt med læresteder i utlandet.
• EØS: Mobilitet – språk.
• I Norge 2011: registrert ca. 17 800 utenlandske statsborgere som studenter ved norske læresteder, dvs. i overkant av åtte  prosent av studentmassen.
• Nordområdepolitikken (en kort gjennomgang) – arbeid, kapital, kunnskap.
• Til sist: Hvordan setter vi mål: For å bygge norsk styrke. For å matche verden der ute. For å utvikle ”humankapitalen”. Ikke glemme ”den sosiale kapitalen”.
• Vi skal ha fri forskning, vi skal ha tid til fri forskning. Alt kan ikke måles, jeg er i mot et ”måletyranni”.
• Men også her: Hva får vi igjen? Alle steder – også internasjonalt. Vi må ta debatten om mål: Hva får vi igjen?
• Det vanskelige med mål: ikke direkte knyttet til effekt – men bør ha innsatsmål? – la meg kalle det ”resultater som veiviser for forskningsinnsats”.
• At vi har noen gjenkjennelige satsninger som samsvarer med ”fortellingen om Norge” (ref: Tromsø, Aker Solutions).
• Være en del av det europeiske – trekke veksler. Og: Rom for mer nordisk samarbeid?