Åpningsinnlegg på innspillskonferansen for næringslivet

Sjekkes mot fremføringen

Intro

• Det er svært oppmuntrende og hyggelig å se at det er så god deltakelse fra næringslivet, fra departementer og «virkemiddelapparatet». Det er dere som skal støtte og fremme norske økonomiske interesser i utlandet!

• Denne innspillskonferansen er et felles initiativ mellom nærings- og handelsminister Trond Giske og meg som utenriksminister.

• Andre viktige «næringsdepartementer» som Olje- og energidepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet er involvert og støttende til initiativet.

• Hvorfor har så Utenriksdepartementet (UD) og Nærings- og handelsdepartementet (NHD) tatt initiativet til en slik konferanse?

• Grunnen er enkel: Regjeringen ønsker at utenrikstjenesten skal bidra til å sikre og styrke norske økonomiske interesser i utlandet. Vi skal bli en enda bedre partner. Og partnerskapene kan bli bedre.   

• Vi vil satse sterkere på «økonomisk diplomati»! Det er rett og slett avgjørende for verdiskaping, sysselsetting og velferd i Norge på sikt.

• Norge kan i dag karakteriseres som en «global vinner» takket være en god porsjon flaks, men også dyktighet og kunnskap.

• Vi profiterer sterkt på en «dobbel Kina»–effekt: Vi selger våre råvarer dyrt, og vi importerer billig fra Asia! Dette gir Norge et unikt utgangspunkt.

• Men vi kan ikke ta dette som en selvfølge. Vi er nemlig sårbare på grunn av vår oljeavhengighet. Men også på grunn av et generelt høyt kostnadsnivå. Og en høy kronekurs. Den eksportrettede del av økonomien kjenner dette på kroppen.

• Vi har fått en kraftig todeling i næringslivet: Oljerelatert virksomhet går svært bra, mens andre sektorer har det tyngre. Hele 75 prosent av vår eksport kommer fra olje og gass, raffinerte produkter og leverandørindustri.

• Med de innspill vi får fra dere på denne konferansen vil vi forsøke å forbedre og utvikle vårt arbeid for å gjøre norsk utenrikstjeneste mer tilgjengelig, kompetent og relevant for norsk næringsliv.

• Slik kan vi bidra til å møte de utfordringer vi har med å sikre vekst og verdiskapning i Norge.

***

Økt internasjonalisering av norsk næringsliv

• La meg starte med bakteppet – den økende graden av internasjonalisering av norsk næringsliv og hva den innebærer av utfordringer.

• Gjennom globaliseringen og raskt økende internasjonalisering de siste 15 – 20 årene har vi utviklet et mye sterkere avhengighetsforhold til utlandet. Det har også skjedd svært store endringer i verdensøkonomien.

• Europa og USA er ikke lenger vekstmotorene. Tyngdepunktet forskyves mot Asia. Vi ser sterk vekst i Latin Amerika. De seneste årene også i Afrika.

• Det skjer en gradvis dreining bort fra det tradisjonelle hovedmarkedet Europa. Det tar fortsatt imot 70-80 prosent av samlet norsk eksport. Men denne dominerende posisjonen skyldes i økende grad at hoveddelen av oljen og tilnærmet all gassen går til Europa. Nye, ofte utfordrende land er blitt mye viktigere.

***

Norge en betydelig investor

• Et viktig fenomen er at Norge også er blitt en betydelig investor. Ikke bare gjennom Statens Pensjonsfond Utland (SPU). Verdens største statsfond.

• Men også gjennom direkte investeringer som beløper seg til flere hundre milliarder kroner. Dette innebærer permanent tilstedeværelse i mange land med uforutsigbare rammebetingelser.

• For 20 år siden hadde de 30 største bedriftene i Norge en tredjedel av sine ansatte i utlandet. I dag er to tredjedeler av de ansatte i utlandet!

• En viktig endring de siste 15 årene er også at norsk oljevirksomhet har etablert seg ute i stort omfang.

• Statoil er i et tyvetalls land, og har 20 prosent av sin oljeproduksjon i utlandet. Andelen er økende. Hvem hadde for noen år siden trodd at et norsk selskap skulle ha en oljeproduksjon på 200 000 fat olje per dag i Angola, eller ha investeringer der for 50 milliarder kroner?

• I samme periode har vi også sett at oljerelatert virksomhet, både industri og tjenester, har hatt stor suksess. Kompetansen ervervet på norsk sokkel har gjort det mulig å utvikle en svært konkurransekraftig sektor som nå eksporterer for mer enn 150 milliarder kroner per år. Og tallet er økende. Dette er blitt vår viktigste eksportnæring etter olje og gass.

• Veksten for oljerelatert virksomhet er også sterkest i nye krevende markeder. Det forventes årlig en global vekst på 15 prosent i de kommende årene.

• I 2013 antas Brasil å bli det viktigste enkeltmarkedet for norsk leverandørindustri. 

• I fiskerinæringen har vi sett kraftig ekspansjon de siste årene. Eksporten av laks er mangedoblet og har nådd en million tonn. Eksporten av sjømat skjer til mange land på alle kontinenter. Uforutsigbare handelsregimer med betydelige innslag av proteksjonisme skaper kontinuerlige utfordringer for bransjen, som etterspør samarbeid med norske myndigheter.

***

Hvordan utenrikstjenesten kan yte bistand

• I UD er vi opptatt av at utenrikstjenesten, i nært samarbeid med NHD og andre fagdepartementer, Innovasjon Norge, og andre virkemiddelaktører som Intpow (Norwegian Renewable Energy Partners), Intsok  (Norwegian Oil and Gas Partners) og Norges Sjømatråd, skal være i stand til å yte assistanse til alle deler av næringslivet.

• De store bedriftene er en brukergruppe som i økende grad etterspør nært samarbeid med en kompetent og tilgjengelig utenrikstjeneste. Men vi er også opptatt av å være relevante for små og mellomstore bedrifter overalt der vi har stasjoner.

• De små bedriftene representerer mangfoldet i næringslivet i hele Norge. De skal sikre fremtidig industriell virksomhet og nødvendig diversifisering for å demme opp for den økende avhengigheten av oljevirksomheten.

• Når norsk næringsliv orienterer seg mot vekstkraftige markeder i land utenfor Europa, så betyr det økt behov for samråd og samspill med utenrikstjenesten.

• Mange av de landene dere er på vei inn i kjennetegnes ved manglende politisk forutsigbarhet, mangel på rettsstat, politisering av økonomien, manglende transparens og korrupsjon er utfordringer bedriftene møter. Ofte møter de i tillegg spørsmål knyttet til forventninger om samfunnsansvar (CSR).

• Vi har nettopp gjennomført en vellykket CSR-konferanse. Den slo fast noen grunnleggende verdier om samfunnsansvar, som vi også forventer at norske bedrifter lever opp til ute. Ikke bare det. Å være tidlig ute med høye standarder, vil på sikt også kunne gi dere konkurransefortrinn.   

• Dette gjelder også norske importører. Dette er en gruppe bedrifter utenrikstjenesten samarbeider aktivt med. De møter utfordringer knyttet til samfunnsansvar og etisk handel. De er viktige fordi vi sannsynligvis i årene fremover vil merke press fra nye samarbeidsland om mer balansert handel.

***

Utspill for innspill

• For å oppsummere: Vi har i dag virkelig substansielle økonomiske interesser å ivareta i utlandet. Å lykkes ute er avgjørende for fremtidig verdiskaping og velferd i Norge.

• Dere har vist dere omstillingsdyktige. Det kan bli behov for å omstille seg i stadig større grad i en stadig mer omskiftelig verden.

• Vi er nå også i mye større grad enn tidligere engasjert i nye og krevende land ved handel og store direkte investeringer. Dette har ført til økt etterspørsel etter en kompetent og tilgjengelig utenrikstjeneste.

• Jeg vil si at UD er blitt bedre på næringsfremme. Men det er store forskjeller. Vi må se på «best practices».   

• Det synes som om mange land i kjølvannet av den finansielle krisen er opptatt av å kompensere for bortfall av markeder hjemme eller i nærmarkedene ved å satse hardere i de nye vekstkraftige landene.

• Noen land som UK og Frankrike har lansert begreper som «commercial diplomacy». Det betyr at tradisjonelt diplomatiske håndverk går mer i kommersiell retning. Det kan også være snakk om å styrke kapasiteten og kompetansen generelt på ambassadene ved å rekruttere fagfolk til disse områdene.

• Andre land er opptatt av helhetlig profilering som kan styrke næringslivets posisjon. Land vrir sin bistand slik at den foruten å bistå, også kan gi positive «spinn offs» for eget lands næringsliv.

• Dette må vi også forholde oss til. Vi har i de seneste årene prøvd å stimulere til mer norske investeringer fordi det nokså unisont etterlyses av utviklingslandene som supplement til bistand. De vil ut av «klientrollen», noe vi støtter.

• Viktige land som Kina og India, anvender varianter av bundne kreditter for å posisjonere sitt næringsliv.

• En rekke OECD– land er i kjølvannet av finanskrisen opptatt av å tilrettelegge ved å stille kreditter til rådighet. Og de er villige til å ta i bruk «gammeldagse» mekanismer som formelle økonomiske samarbeidskommisjoner, for å styrke den politiske dialogen.

• Offensiv og strategisk bruk av delegasjonsreiser, ofte ledet av statssjefene, er mer vanlig til disse nye økonomiene. Dette er noe vi også gjør. Men vi opplever at andre vestlige land nærmest «kurtiserer» de økonomisk interessante utviklingslandene. Det er rett og slett en kø av delegasjonsreiser!

• Indonesia og Myanmar i år er positive eksempler på norske næringslivsfremstøt. Næringsdelegasjonen til tre afrikanske land i november i fjor ledet av nærings- og handelsministeren og utviklingsministeren godt eksempel på å se på synergier mellom Norges rolle som bistandsyter og økende interesse for å bygge økonomiske relasjoner.  

• Finland er et nærliggende eksempel på et land som i kjølvannet av finanskrisen forsøker å ta grep for å styrke markedsføringen ute.  De har besluttet å etablere et «Team Finland». Det skal innebære offensiv bruk av utenrikstjenesten basert på at det offentlige og næringslivet mer systematisk koordinerer og prioriterer innsatsen.

• Dette har åpenbare likhetstrekk med vår «Team Norway»-tilnærming. Det er interessant å se at Finland så sterkt vektlegger betydningen av strategisk koordinering og nødvendig prioritering forut for satsingene. For eksempel er det statsministeren som leder et råd bestående av regjeringsmedlemmer og utvalgte representanter fra næringslivet.

• Jeg er innstilt på at vi sammen med NHD skal studere nærmere den finske modellen for å se om det kan være noe å hente der for oss når vi skal koordinere og prioritere ute.

• Utenrikstjenestens bistand til næringslivet skal være mer overordnet, tilretteleggende og strategisk. Vi skal:

1. etablere møteplasser og være drivkraft i et Team Norway-samarbeid
2. være døråpner, samtalepartner og utkikkspost for politisk risiko og endringer i rammebetingelser
3. bidra til en hensiktsmessig arbeidsdeling og rolleforståelse i forhold til andre virkemiddelaktører som Innovasjon Norge, Norges Sjømatråd og INTSOK.
4. bistå på CSR-området hvor det er utfordringer og dilemmaer
5. se koblinger og muligheter opp mot øvrig norsk utenrikspolitikk med hensyn til omdømme/"Brand Norway", kultursatsing, bistand, forskning, fredsarbeid og klimasatsing. 

• Da må vi spørre oss selv: Er vi så satt opp riktig for å få til dette?

• Er vi er kompetente nok til å gi den type bistand dere ønsker?

• Er vi til stede med nok ressurser – og de riktige ressursene - i de landene dere trenger oss?

***

Omdømme og CSR

• Norges omdømme er viktig. Ofte er det næringslivet som setter det tydeligste «fotavtrykket» ute. Næringslivet er med på den langsiktige oppgaven å bygge vårt omdømme og nyter godt av det. Samtidig viser det seg at det er fort gjort for en bedrift å ødelegge dette omdømmet hvis den trår feil.

• Regjeringen har gjennom sin CSR-politikk bidratt til høye forventninger til norske bedrifter. Ofte opplever bedriftene ulike typer etiske dilemmaer. Spesielt når de opererer i land med svakt styresett. Referanserammene og reaksjonsmønstrene kan være helt andre enn de vi er vant med her hjemme.

• Vi er tjent med at utenrikstjenesten og bedriftene har tett kontakt om dette, og hvordan vi kan håndtere utfordringene og dilemmaene ute.

• Jeg ser gjerne at dere kommer med innspill til hvordan vi kan se i sammenheng Norges bistand og næringslivssatsing i en rekke land.

• I mange land har vi blant annet gitt med faglig bistand for å styrke landenes evne til å forvalte naturressursene på en måte som gjør dem til en velsignelse og ikke en «forbannelse».

• Også forskningssamarbeidet representerer en spennende utfordring for utenrikstjenesten. Her foreligger det muligheter til virkelig å arbeide strategisk i et samspill mellom forsknings- og utdanningsinstitusjoner, myndigheter og næringsliv.

• Jeg har sett eksempler på forskningssamarbeidet som har synliggjort norsk kompetanse på en måte som har bidratt til kommersielle kontrakter.

• Et viktig innsatsområde for utenrikstjenesten vil være å få på plass sammen med NHD et legalt rammeverk som trygger og letter arbeidet i utlandet i større grad enn i dag. Jeg tenker da på frihandelsavtaler, investeringsbeskyttelsesavtaler og lettelser innen visum – og arbeidstillatelser.

• Innspill fra dere bedrifter om hvilke utfordringer dere opplever «på kroppen», er viktige for oss.

***

Avslutning og oppfølging

• Jeg har beskrevet noe av mulighetesområdet utenrikstjenesten har til å bistå næringslivet ute. Men vi er klare til å strekke oss lenger!

• La meg avslutte med noen ord om oppfølgingen:

1. Vi har nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra UD, NHD og Innovasjon Norge, som skal arbeide videre med innspillene vi får her i dag. Arbeidsgruppen vil legge frem forslag til hva som kan gjøres for å styrke overordnet koordinering og strategisk tilnærming i hele virkemiddelapparatet for å effektivisere arbeidet ved utenriksstasjonene.
2. Det vil også være naturlig å se på intern organisering i UD. På geografisk tilstedeværelse og kapasitet. Asia styrkes.
3. Til sist vil vi foreslå tiltak for å styrke kompetansen hos de utsendte og i UD.

• Dette er ikke ment å være en uttømmende liste over oppfølging. Vi ønsker innspill fra dere - først.

• Så min oppfordring til dere er: Ta oppfordringen!  Dette er begynnelsen på en dialog. Vi ønsker å bli bedre og mer relevante, men trenger å vite «hvor skoen trykker».

• Jeg håper dere får en god arbeidsdag. At Trond (Giske) og mine politiske utspill fører til mange innspill.

• Igjen takk for oppmøtet. Og en spesiell takk til NHO, som stiller lokaler til rådighet.

• Takk for oppmerksomheten.

*****