Når mennesker blir en handelsvare
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Utenriksdepartementet
Innlegg i Bergens Tidende, 30. oktober 2012
Tale/innlegg | Dato: 30.10.2012
Flyktninger fra Eritrea på vei mot et bedre liv i nord blir utnyttet på det groveste av menneskesmuglere og kriminelle. Som del av regjeringens handlingsplan mot menneskehandel målretter UD nå innsatsen mot den brutale virksomheten, skriver statssekretær Torgeir Larsen.
Flyktninger fra Eritrea på vei mot et bedre liv i nord blir utnyttet på det groveste av menneskesmuglere og kriminelle. Som del av regjeringens handlingsplan mot menneskehandel målretter UD nå innsatsen mot den brutale virksomheten.
Det går mange flyktningruter fra Afrikas horn, noen mot sør, andre mot øst, men de fleste mot nord, der målet gjerne er Europa. Langs den nordlige ruten er spesielt mange ofre for menneskehandel og internasjonal kriminalitet. Den historien begynner gjerne i Eritrea, der et undertrykkende regime og risiko for tvangsrekruttering til militærtjeneste driver unge mennesker på flukt. Mange tar seg først til Etiopia og flyktningleirene der. Men de fleste vil videre.
De som klarer å skrape sammen nok penger betaler menneskesmuglere som lover dem et forjettet liv i Europa. Smuglerruten går så via Sudan og Egypt til Israel. Noen fortsetter til Europa og Norge. Men mange når aldri fram. Mange utnyttes på det groveste av menneskehandlere underveis – de kidnappes, selges og tortureres. Familiemedlemmer i Vesten – også i Norge – presses for løsepenger. Mange dør. Det handler om den verste form for utnyttelse av svake mennesker på flukt.
Grusomhetene langs den nordlige flyktningruten i Afrika har den siste tiden fått oppmerksomhet i mange norske lokalsamfunn. Eritreere bosatt i Norge har mottatt krav om løsepenger for å berge livet til familiemedlemmer som er tatt til fange underveis, i mange tilfeller på Sinai-halvøya i Egypt. Eritreere i Norge står i et forferdelig dilemma. De blir ringt opp av sine kjære i fangenskap, får beskjed om at hvis de ikke betaler, vil familiemedlemmene bli torturert eller drept. Det er ikke vanskelig å forstå at man da velger å betale. Vi mener likevel det ikke er riktig. Betaling av løsepenger fôrer kriminell menneskehandel og oppmuntrer bakmennene til å trappe opp virksomheten. Det er også dokumentert at selv i tilfeller der løsepenger er betalt, dør gisler.
Norge har tatt opp – og vil fortsette å ta opp – situasjonen i Sinai med egyptiske myndigheter. Vi erkjenner likevel at når en gisselsituasjon først har oppstått, er det begrenset hva Norge kan gjøre for å løse konkrete saker. Desto viktigere er det å bidra til å forhindre at gisselsituasjonen oppstår. Kampen mot kriminelle menneskesmuglere må starte ved begynnelsen – og deretter langs hele kjeden. Derfor reiste jeg nylig til en flyktningleir nord i Etiopia, nær grensen til Eritrea. Det er herfra mange av eritreerne starter sin reise nordover.
Selv møtte jeg flere av menneskehandlernes ofre. Personer som har opplevd å bli tatt til fange og utnyttet, men som til slutt kom seg fri og returnerte til leiren i Etiopia. Deres historier er vonde å lytte til. Ei jente fortalte hvordan hun ble kidnappet, solgt og holdt fanget på Sinai-halvøya i fem måneder, voldtatt og mishandlet før hun kom seg fri.
Hva kan så vi fra norsk side gjøre for å bidra mer i kampen mot denne kriminaliteten? Norge gjør allerede mye. Vi støtter et stort regionalt prosjekt mot menneskehandel i regi av Den arabiske liga. Vi er en tung bidragsyter til det viktige arbeidet FNs program for narkotika og kriminalitet gjør. Vi vil støtte Den internasjonale organisasjonen for migrasjon og FNs høykommissær for flyktninger sitt arbeid for å beskytte de mest sårbare flyktningene på vei gjennom Egypt. Men vi ønsker å gjøre mer. Det er dessverre ingen snarlig utsikt til at forholdene i Eritrea vil bedre seg, men vi kan bidra til å bedre forholdene i flyktningleirene i Etiopia slik at færre eritreere føler seg presset til å legge ut på den farlige ferden derfra.
Kunnskap, informasjon og bevisstgjøring om grusomhetene langs ruten til Sinai er et annet element. Men det viktigste, og vanskeligste, er et tettere sikkerhetssamarbeid mellom landene i regionen langs den nordlige flyktningeruten. I møter med alt fra myndighetsrepresentanter til flyktningorganisasjoner i Etiopia, Sudan og Egypt har vi diskutert hvordan Norge kan bistå med å utarbeide et konkret regionalt samarbeidsinitiativ i kampen mot utbyttingen langs denne ruten. Et naturlig ankerfeste for et slikt initiativ er Den afrikanske union med hovedsete i Addis Abeba. Menneskesmuglerne samarbeider på tvers av grensene. Det må også vi gjøre for å bekjempe dem – og her skal Norge gjøre sitt!