Innlegg ved framleggelse av NOU 2012:2 ”Utenfor og innenfor. Norges avtaler med EU”

Støre baserte sitt innlegg og sine svar
under spørsmålsrunden på følgende
momenter (sjekkes mot fremføringen)

• Takk til utvalget og dets leder for å ha gjennomført et omfattende, krevende og ambisiøst oppdrag. Takk for den gode måten utvalget har bidratt til det offentlige ordskiftet om EU/EØS – blant annet i form av en meget godt besøkt debattserie.
• Vi vil nå bruke tid på å sette oss godt inn i utvalgets utredning, dens vurderinger og synspunkter.
• Jeg forventer at rapporten vil gi oss ny kunnskap og innsikt; dette er viktig for å forstå enda bedre hva avtaleverket har å si for utviklingen av det norske samfunn. 
• Utvalgets rapport vil nå sendes på alminnelig høring. Alle berørte og interesserte oppfordres til å studere rapporten og komme med synspunkter.  
• Regjeringen vil følge opp utvalgets arbeid med en melding til Stortinget om EØS-avtalen og vårt øvrige avtaleverk med EU; vurdere hvilke erfaringer som er gjort og hvordan vi best kan møte utfordringene fremover for å ivareta norske interesser.
• Utvalgsrapporten vil være en viktig referanseramme i meldingsarbeidet. Vil inspirere til fortsatt europadebatt i ulike arenaer. 

### 

• EØS-avtalen har gitt Norge betydelige fordeler; jeg kan ikke se at den har medført vesentlige ulemper på noe samfunnsområde. Utredningen dokumenterer at Norges tilpasning til EU har sikret den norske modellen.
• EU har gjennomgått store endringer etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 (stikkord: utvidelser, traktatendringer, videreutvikling indre marked, innføring av euroen, styrking justissektoren og felles utenrikspolitikk). Dette har stor betydning for oss.
• Norge har en meget åpen økonomi, hvor nær halvparten av det som produseres blir eksportert til utlandet. Dette gjør oss avhengig av god markedsadgang, spesielt til EU-landene som er våre desidert største handelspartnere.
• EØS-avtalen faller i tid sammen med den lengste og største vekstperioden i norsk økonomi i etterkrigstiden, en vekst uten sidestykke. Denne veksten henger selvsagt sammen med mange forhold, men EØS-avtalen har skapt en forutsigbarhet og trygghet for norsk næringsliv som har bidratt til den positive utviklingen.
• EØS-avtalen gir norsk næringsliv trygghet: de må forholde seg til ett sett med regler i hele EØS-området; de kan ikke stenges ute fra markedet. Det bidrar til gode vilkår for investeringer og satsning i næringslivet.
• EØS-avtalen gir også norske borgere muligheter og rettigheter som mange tar for gitt. Dette gjelder f.eks mulighetene til å arbeide, studere og forske i hele EØS-området og rett til helsebehandling og andre ytelser ved opphold i andre EØS-land. 
• EØS-avtalen har utviklet seg slik Norge forutså i 1994. Det norske folk har ikke ”blitt ført bak lyset”, slik enkelte hevder. Hovedtrekkene i det som utredningen beskriver ligger tett opp til intensjonen fra 1994 om hvordan vi skulle løse samarbeidet med EU. Siden da har seks regjeringer og seks valgte storting gjentatt sin støtte til EØS. Jeg vil ikke ”bortforklare” (slik noen hevder) at EØS-byggverket har demokratiske svakheter, i form av manglende norsk deltakelse når EU vedtar lover som også vil berører Norge, men det betyr ikke at Norge er helt uten innflytelse. Innflytelsen er ikke ”null” og den er sjelden ”100”, men innenfor avtalens rammer blir vi hørt. Her har vi handlingsrom, og her har vi fått til endringer og tilpasninger; men dette opphever heller ikke det forhold at vi ikke er medlem av EU.
• Tilbakemeldinger jeg får fra EU-møter går ut på at EU-siden finner EØS-avtalen funksjonell og uproblematisk, men en utfordring som blir mer merkbar for norske myndigheter er å skille mellom de saker som er EØS-relevante, og som Efta-landene i EØS er forpliktet til å innlemme, og dem som Norge mener er utenfor avtalen. Denne utfordringen kommer som følge av at avtalens nedslagsfelt har utvidet seg enormt siden 1994 og nå berører alle samfunnsområder av betydning.
• Vi må av og til ta på oss de historiske brillene for å skjønne hvorfor EØS-avtalen ble som den ble; bildet fra slutten av 1980-tallet, da EU utviklet ambisjonen om et indre marked uten handelshindringer og Norge, som ett av sju medlemsland i Efta, ønsket tilgang til dette markedet og konkurranse på like vilkår. Omkostningen var å overta EUs regelverk, uten medbestemmelse. Dette demokratiske underskuddet var der fra dag én, denne svakheten var godt kjent på norsk hold.
• Men avtalen har vist fleksibilitet og gitt forutsigbarhet i 20 år; ikke alle trodde det den gang. Avtalen er blitt omfattende – men det er også selve hensikten; den skulle utvikle seg i takt med det som skjedde i EU. EØS-avtalen har ivaretatt det den skulle. Man kan kanskje si, som Sejersted sier, at Norge er ”75 prosent integrert, men ikke 75 prosent medlem”. Men det er en fundamental forskjell på å være medlem og være utenfor; Norge har sagt nei to ganger.
• Å si at ”EØS er medlemskap i EU uten innflytelse”, er feil. EØS er noe fundamentalt annet enn medlemskap. Vi er koblet til det europeiske markedet, men vi er ikke med i unionens prosjekt – det gjelder områder som utenrikspolitikk, landbrukspolitikk, fiskeripolitikk, naturressurser og valuta.
• EØS-avtalen er en robust avtale og den står nok sterkere politisk i dag enn da den ble innført for nesten 20 år siden. Jeg er glad for at EØS-avtalen er omfattende; det er noe vi selv har ønsket, fordi vi har fordeler av likebehandling, forutsigbarhet og deltakelse på like vilkår. Det har hele tiden vært klart at avtalen ville være dynamisk og utvikle seg eller endre seg hele tiden.
• Vi må sikre at EØS-avtalen og øvrig avtaleverk med EU også fungerer godt og ivaretar norske interesser i fremtiden: Er det behov for at avtaleverket justeres og oppdateres? Eller er det avtaleverket bra nok som det er? Dette er spørsmål som vil bli belyst i meldingen til Stortinget. 

### 

• Soria Moria: Hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk ligger fast, herunder sterk oppslutning om FN og folkeretten, medlemskapet i Nato, EØS-avtalen og at Norge ikke er medlem av EU. Regjeringen vil arbeide for å styrke det nordiske samarbeidet. Det finnes i dag ingen gode eller realistiske alternativer til EØS-avtalen.
• EØS-avtalen er omfattende. Det visste vi da den ble vedtatt i Stortinget med tre fjerdedels flertall. Stortinget visste at den var den mest omfattende avtalen Norge noen gang har inngått. Siden 1994 har EØS-avtalen blitt enda mer omfattende. Det visste vi også da den ble vedtatt; forutsetningen har hele tiden vært at dette skulle være en dynamisk avtale. Skiftende regjeringer har styrt ut fra dette, og skiftende Storting har fattet vedtak om lover og regler. I perioden 1992-2011 har Stortinget behandlet 287 saker der Norge har påtatt seg nye forpliktelser av særlig viktighet. 265 av dem har vært enstemmig. De resterende 22 har i all hovedsak hatt bredt flertall.