Historisk arkiv

Forsvar for kjerneverdier

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Kronikk i Bergens Tidende, 23. mai 2012

Det 20. århundre ble avsluttet med store fremskritt for demokrati og menneskerettigheter i Europa. Vel inne i det 21., er det grunn til uro, skriver utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Det 20. århundre ble avsluttet med store fremskritt for demokrati og menneskerettigheter i Europa. Vel inne i det 21., er det grunn til uro.

Bakteppet kunne vært langt bedre når Europarådet samles til det 122. ministermøtet i Strasbourg onsdag denne uken. De fleste av medlemslandene har blant verdens høyeste standarder for demokrati, rettsstat og menneskerettigheter. Men i flere av Europarådets medlemsland går utviklingen feil vei. Dårlig fungerende retts- og fengselsvesen, vanskelige vilkår for ytringsfrihet og diskriminering av utsatte grupper er i økende grad en realitet i flere land.

Det vi ser er at Europarådets kjerneverdier knyttet til demokrati og menneskerettigheter utfordres. I Hviterussland er det knapt rom igjen for fri debatt. I Ukraina fengsles opposisjonelle etter rettsprosesser preget av selektiv justis. Menneskeretts­huset i Aserbajdsjan er fortsatt stengt. I Russland vedtas lover som forbyr såkalt homoseksuell propaganda. I Tyrkia foretas vilkårlige arrestasjoner av journalister, og i Ungarn avsettes store deler av dommerstanden. Listen er foruroligende lang og blir stadig lengre. 

I møte med slike saker har vi behov for klare holdninger, tydelige stemmer og konkrete og effektive verktøy. Europarådet har etablert overvåkningsmekanismer for å påse at medlemslandene oppfyller sine forpliktelser til å bekjempe tortur, rasisme, intoleranse, menneskehandel og korrupsjon. Adgangen til å bringe en sak inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen er grunnleggende, og representerer et sikkerhetsnett for 800 millioner mennesker i Europarådets 47 medlemsland.

Nå ser vi at denne adgangen er mer etterspurt enn vi skulle ønske. 150.000 klager venter på behandling. Hele 52.000 klager ble behandlet i 2011, men bunken av ubehandlede klager økte likevel. Over 60 prosent av klagene til behandling gjelder fem land: Russland, Tyrkia, Italia, Romania og Ukraina. Europarådets parlamentarikerforsamling utpeker rapportører for enkeltland og temaer. Stortingsrepresentant Håkon Haugli er nylig oppnevnt som rapportør for homofile, lesbiske, biseksuelle og transseksuelles rettigheter. Dette er en sårbar gruppe som er under økende press i flere land.

Europarådet må ta alle disse verktøyene i bruk. Vi ser mange eksempler på at de kan bidra til en positiv utvikling. Tross mange utfordringer og mange utestående saker i domstolen, har Tyrkia innledet en reformprosess i nært samarbeid med organisasjonen. Marokko og Tunisia har som naboland invitert til et samarbeid om demokrati og rettsutvikling i kjølvannet av den arabiske våren, og Europarådet har fulgt opp invitasjonen. Flere land har avskaffet dødsstraff for å kunne kvalifisere til medlemskap i organisasjonen. Dette er noen av eksemplene på at Europarådet spiller en viktig rolle i å hegne om grunnleggende verdier.

Forsvar av disse verdiene er en hovedprioritet for norsk utenrikspolitikk. I forsvar for menneskerettighetene blir Europarådet en stadig viktigere partner. Thorbjørn Jagland har i sin tid som generalsekretær gitt Europarådet en høyere politisk profil, med blant annet sterkere fokus på menneskerettighetssituasjonen i enkeltland. Dette arbeidet har vår fulle støtte. Norge er i dag Europarådets største giver av frivillige bidrag. Disse midlene går i første rekke til prosjekter i Vest-Balkan og land i Øst-Europa og Sør-Kaukasus, men også til naboregionene i Sentral-Asia og Nord-Afrika. Denne innsatsen inngår i et bredere norsk engasjement i regionen, der sivilt samfunn, demokratiske reformer og beskyttelse av menneskerettighetene står sentralt.

Medlemskap i Europarådet forplikter. Vi må påse at vi selv lever opp til våre forpliktelser som medlem av organisasjonen, samtidig som vi bistår andre i å gjøre det samme. Ikke minst vil vi være klare når det gjelder å påtale brudd på menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper. Det gjør vi jevnlig, alene, men aller viktigst når vi kan gjøre det med nære venner, som våre nordiske naboer og EU-partnere. Vi ser at demokratiske fremskritt ikke sikres en gang for alle. De må forsvares fortløpende, også i Europa.