Våre barns barnebarns verden

De fleste foreldre vil leve slik at barna og barnebarna får en best mulig framtid. Det samme må verdens toppledere tenke når vi møtes i Rio.

Jeg jobber for en mer rettferdig verden. I juni samles verdens ledere i Rio de Janeiro - 20 år etter at Gro Harlem Brundtland i samme by var sentral for den nye måten å tenke utvikling og miljø på. FNs toppmøte blir en ny mulighet til å bli enige om hvordan vi skal få til både vekst og velferd, samtidig som vi tar vare på miljøet. Da må verden blant annet bruke mer klimavennlig teknologi, og de som forurenser mest må gjøre mest for å kutte utslippene.

Vi trenger bærekraftig vekst og bedre fordeling av pengene når land blir rikere. Hvert femte menneske på kloden har ikke strøm. Dobbelt så mange, tre milliarder mennesker, må samle ved og kull for å lage mat og varme opp hjemmet. Røyken fra dårlige ovner er helseskadelig og tar livet av nesten to millioner mennesker hvert år. Dette er ikke rettferdig, lønnsomt eller bærekraftig. I stedet må barn få gå på skole, og de voksne mulighet til jobb med lønn.

Når alle land bruker mer forurensende energi fra olje, gass og kull fører det til farlige klimaendringer. I Norge bruker hus og bygninger 40 prosent av all energien. Vi kan halvere strømbruken innen 2040 med mer energieffektive bygg. Samtidig får vi bedre komfort og lavere strømregning. Vi merker allerede følgene av de farlige klimaendringene. Men de største konsekvensene overlater vi til dem som kommer etter oss.

Et annet eksempel er mat. Om lag en tredjedel av all mat kastes eller blir ødelagt, viser tall fra FN. Vi i den rike delen av verden kaster rundt 100 kilo mat hver, i året. Samtidig sulter over en milliard mennesker. Men også i fattige land går mye mat tapt. Dårlige veier og manglende muligheter til å lagre maten er mye av grunnen.

Dette er noen av spørsmålene vi skal diskutere i Rio. Myndigheter, organisasjoner, forskere og næringsliv fra hele verden skal finne mulighetene. Alle er enige om måten vi lever på, ikke er bærekraftig. Det er mye vanskeligere å finne løsninger som alle kan være enige om, fordi det handler om å fordele mer rettferdig enn i dag. Både fordeling av verdier og av retten til å forurense for å skape verdier. Bistand er ett bidrag, men langt fra nok. Bistand fungerer best når den utløser andre investeringer.

Finanskrise og valgtid i mange viktige land, gjør at politikere og folk tenker mest på seg selv og hva som skal skje neste år. Det store FN-toppmøtet i Rio er en påminnelse om at de store utfordringene krever evne til å tenke nytt og langsiktig. Vi må skape nok politisk vilje til at Rio-møtet blir den nye milepælen vi trenger. Vi må finne svar som gjør at bærekraftige løsninger lønner seg.

Vi kan ikke skaffe nok mat til alle bare ved å produsere mer. Vi må også se på hele verdikjeden fra jord til bord. Tap av mat under høsting og lagring er tapte inntekter for småbønder og dyrere mat for fattige folk. Derfor må vi investere i både matproduksjon, infrastruktur og teknologi for å hindre at mat blir ødelagt og sørge for at flere får tak i matvarene.

Norge jobber for at Rio-konferansen skal sette nye mål for bærekraftig energi. Vi støtter FN-sjef Ban Ki-moon som vil at alle skal få strøm. Han vil doble den fornybare energien og gjøre eksisterende energi dobbelt så effektiv innen 2030. Næringslivet spiller en avgjørende rolle for å ta i bruk den nye teknologien som trengs for å få dette til.

Det er bare FN som samler alle verdens land til samtale og handling. Derfor må vi sammen bruke Rio-konferanen til å gi FN mer handlekraft og stake ut kursen for en grønn rettferdig vekst. Vi jobber for at alle skal bli enige om nye mål for bærekraftig utvikling. Det vil forplikte både rike og fattige land til å ta grep på hjemmebane.

I Norge melder økonomene at ”festen fortsetter” i 2012. Det skal vi glede oss over. Men vi unner også våre barns barnebarn en verden som opplever fest – og at alle skal ha råd til å være med på den. Det krever modige beslutninger i Rio og årene som kommer.