Kultur og ledelse

Beredskap: 22. juli-kommisjonen er både veldig presis og veldig generell. Det må trekkes lærdommer av begge deler.

***

Debatten om 22. juli-kommisjonen har handlet om det presise, om hva som gikk feil, om hvorfor det skjedde og hva som må gjøres for å rette opp. Det er kritisk nødvendig. Regjeringen ba om kommisjonens usminkede vurdering, den er kommet og blir nå fulgt opp. Men vel så viktig er dette; både analyse og konklusjoner har føringer langt utover vurderingen av de enkelte etatenes innsats 22. juli 2011.

Den endelige oppsummeringen taler for seg; kommisjonen skriver at «disse lærdommene i større grad handler om ledelse, samhandling og holdninger - enn mangel på ressurser, behov for ny lovgivning, organisering eller store verdivalg.» Det er en konklusjon som maner til ettertanke om mye, ikke minst om lederrollen generelt, og i det offentlige spesielt. ingen offentlig norsk etat er i moderne tid stilt overfor en krise som den politiet sto overfor 22. juli i fjor. Igjen, det er avgjørende å rette opp feil. Men det har vært andre kriser. Utenrikstjenesten har levd gjennom noen av dem. Høsten 2005 var UD preget av erfaringene fra tsunamien, den usannsynlige katastrofen som likevel skjedde, med alle sine konsekvenser. Da bølgen kom ble UD overrumplet. Lærdommene var brutale. Det måtte endring til.

All evaluering viste at det måtte endringer til innen struktur. Men erfaringene har vist at det vel så mye har handlet om kultur. Mye er skjedd. Det stilles nå tydelige og nye krav til ledere, beredskapsrutiner og planer er endret, UD har fått et døgnbemannet operasjonssenter, krisestaber er etablert og i beredskap, vi har langt flere øvelser hjemme og ute. Listen er lang, og mye bra er gjort. vi kjenner ikke neste krise, det eneste vi vet er at den aldri er lik den forrige. Det må være en del av kulturen at vi er underveis, at det hele tiden er forbedring å hente, leksjoner å lære, nivåer som kan løftes. Derfor ber jeg nå alle norske ambassadører og ledere i utenrikstjenesten om å lese rapporten.

Kommisjonen skriver at der det sviktet, skyldes det primært følgende fem punkter:

1. Evnen til å erkjenne risiko og ta lærdom av øvelser har vært for liten. 2. Evnen til å gjennomføre det man har bestemt seg for, og til å bruke planene man har utviklet, har vært for svak. 3. Evnen til å koordinere og samhandle har vært mangelfull. 4. Potensialet i informasjons- og kommunikasjonsteknologi har ikke vært godt nok utnyttet. 5. Ledelsens evne og vilje til å klargjøre ansvar, etablere mål og treffe tiltak for å oppnå resultater har vært utilstrekkelig.

Ulike etater kan trekke ulike lærdommer av disse observasjonene, men de er påminnelser til alle. Mitt poeng er at håndtering og oppfølging vil handle om ledelse. Og at ledelse må forankres i kultur.

«kultur spiser planer og strukturer til lunsj», heter et ordtak, underforstått; du kan ha mange planer og strukturer, om kulturen legger seg på tvers, blir lite gjort. Derfor blir ledelse så avgjørende. Jeg tror vi trenger en åpen og ærlig debatt om ledelse i et moderne, demokratisk samfunn der det er tydelige og legitime krav om inkludering av medarbeidere, forankring av beslutninger, åpenhet i prosessene, og for det offentliges del, et løpende innsyn fra så vel medier som politiske kontrollorganer. Kultur er et kollektivt ansvar. Men også det kollektive må ledes. Gjennomføring er og blir et lederansvar. Lederansvaret er den enes ansvar. Det kan ikke vannes ut i noe kollektivt.

For utenrikstjenesten trekker jeg to slutninger av kommisjonens analyse og tilrådninger: For det første må vi fokusere på å holde vårt hus, vår tjeneste, våre stasjoner og vår beredskap i orden. Vi har ansvar for oss selv og våre medarbeidere, de er mange. Vi kan fort få ansvar for veldig mange flere, i vår del av samfunnsberedskapen, for et farende folk. Vi må være forberedt på det mulige, det sannsynlige som kan være dramatisk nok, men også på det uventede. Våre planer og øvelser kan ikke skreddersys det usannsynlige. Men de må ta nødvendig høyde. Det må øves - og ikke minst læres av øvelsene.

Og for det andre; erkjennelsen om lederansvar og kultur gjelder også måten vi gjør den faglige jobben som utenrikstjeneste på. Vår verden preges av endringer, også de kan bli dramatiske og uventede. Hvordan vi evner å forstå endring og fremme norske interesser i en verden der også det usannsynlige kan skje, ja, også det er en del av samfunnsberedskapen.

***

Denne artikkelen sto også på trykk i Oppland Arbeiderblad 29. august 2012.