Om norsk litteratureksport

Utenriksminister Jonas Gahr Støre baserte sitt avsluttende innlegg på følgende punkter:

Kjære forsamling,

• Takk for invitasjonen til å avrunde denne konferansen. Takk til våre partnere; Norla, oversetterne, forfatterne, kulturminister Huitfeldt.
  • Jeg blir ofte litt stolt, ja forundret, når jeg går inn i en bokhandel i Paris, Berlin eller Praha og ser en bok av en norsk forfatter ligge framme. Om ikke Norge er et lite land, så er jo i alle fall norsk et lite språk.
  • Vår ambassade i Praha kunne for noen uker siden fortelle at det var flere hundre mennesker i kø utenfor den bokhandelen der Jo Nesbø senere kunne treffes med sin siste bokutgivelse på tsjekkisk. Nesbø har solgt over 14 millioner bøker i 140 land, og han har blitt oversatt til nesten 40 forskjellige språk! Anne B. Ragde er her, et godt eksempel på at våre forfattere er ambassadører for Norge og det fotavtrykket vi setter i utlandet.
  • Litteratur ikke er en hvilken som helst eksportnæring, hvor man bare kan øke produksjonen gjennom bare noen bedre offentlige rammebetingelser eller gjennom å fremforhandle tollreduksjoner. Litteratur handler om skaperkraft, kreativitet, den frie tanken – og det er denne skaperkraften som eventuelt kan omsettes i penger, lite eller mye.
  • Derfor må vi aldri miste av syne at litteratur handler om det å lese, oppleve, det er en kreativ prosess der også vi er ”medskapere”, vi møter en forfatter, vi møter andre lesere, en dialog med et annet lands kultur og stemmer. Litteratur og lesning kan være med på å gi oss et rikere liv - og ikke minst: Vi må ha lesere som ønsker og kan forstå verden og oss selv bedre. UD og ambassadene kan bidra.
• Norsk litteratur kan være en døråpner for kontakt og samtaler i andre land, ja kanskje også for diskusjoner det ellers ville ha vært vanskelig å gripe fatt i. Kompleks verden – folk danner seg ulike inntrykk fra ulike innfallsvinkler. Noen kinesere kjenner Ibsen, de fleste kjenner ikke Norge. En god del franskmenn har sett Jon Fosses stykker, men kjenner dårlig til Norge. Litteratur gir oss en plattform, viser hva som opptar oss, hvilke verdier vi framhever, hvem vi er, hvem vi er påvirket av. Eksempel fra musikken: Den norske duoen Stargate bidrar betraktelig til å skape Norges omdømme i utlandet.
• Litteratur skaper arenaer for stemmer fra ulike land. Vi kan kanskje lære mer om Syria fra den syriske forfatteren på denne festivalen enn fra andre hold.
• Litteraturen formidler det norske ut i en bredere sammenheng - møtene mellom ”det norske” og store europeiske strømninger. Andres blikk på oss. Øker vår selverkjennelse.
• Kvalitet (og ekthet) i en litterær tekst er grunnleggende forutsetning for suksess også i utlandet. Og: det må finnes reell interesse hos utenlandske forlag og bokhandlere, fordi norsk litteratur selger – fordi det er penger å tjene. Det er kvaliteten i de historiene som fortelles – aktualiteten i det budskap som formidles – som er nøkkelen. Grunnregel for all eksport.
• Det finnes mange utfordringer i arbeidet med å styrke norsk litteratureksport, mange virkemidler. Verdikjeden er lang. En meget viktig del av kjeden er: Internasjonal nettverksbygging på alle nivåer: mellom forlag, mellom oversettere og mellom forfattere og leserne ute. Her kan, av og til, norske utenriksstasjoner bidra: skape nettverk, støtte nettverk, skape kontakter, skape mer interesse for et prosjekt.
• Oversetterne er kanskje den viktigste gruppen, vårt språks spesialutsendinger, stifinnere og oppdagere. Vi må dyrke oversetterprofesjonen! Nobelprisvinneren José Saramago; ”forfattere skriver nasjonal litteratur, men oversettere skriver verdenslitteratur”. 
• Det var mange oversettere på seminaret på Klækken. Selv om jeg er enig i at man må fokusere på de store språkene, er godt å oppleve at oversettere også spesialiserer seg i mindre språk – viktig for et lite språk som norsk.
• Ting fungerer: Vi ser en positiv utvikling: Tall fra Norla forteller om en økning av bevilgninger til oversettelse, i perioden 2004 til 2011, fra 157 til 383 titler, og en økning av salg til utlandet fra 56 til 186 skjønnlitterære bøker og fra 18 til 113 barne- og ungdomsbøker. Dette er spennende og gir ny mening til ordet handel. Langsiktighet. Satsning over tid.
• Noen av virkemidlene er, som kjent: Støtteordninger for oversettelser, publisering og lansering, innkjøpsordninger og reise- og oppholdsstøtte for forfattere og oversetter, oversetterseminarer, nært og tett samarbeid mellom Norla (organisasjonen for norsk litteratur i utlandet), utenriksstasjonene og UD hjemme. Og bokmesser. Dette internasjonale samarbeidet om kultureksport, litteratureksport, springer ut fra fire nært beslektede områder: forfatternes og forlagenes egne internasjonale kontakter, oversetternes nettverk, forlagenes ekspertise og internasjonale profil, og ofte også kontaktene mellom utenlandske universiteter og dagens kulturliv i Norge. Alle disse arenaene, alle disse virkemidlene, vil departementet og utenriksstasjonene fortsette å bruke. Om vi/de kan gjøre andre ting, så si i fra! Gi oss ideer, innspill.
• En tankevekker: Eksport av norsk kultur – som eksport av andre varer og tjenester – er avhengig av et godt norsk omdømme. Dette stiler krav til at vi har en plass i mottakerens referanseramme, at norsk eller nordisk forbindes med noe, at den norske kulturscenen oppfattes som interessant for kulturpresse i andre land. Norske kulturuttrykk er en del av kjernen i det norske omdømmet ute. Ofte fremheves det at nordiske kunstnere formidler noe eksotisk - og samtidig gjenkjennelig – og at det er det som vekker interesse hos et utenlandsk publikum.
• Norske forfattere er viktige norske stemmer ute – stemmer som målbærer deler av et verdigrunnlag, våre fortellinger, de utfordringer som preger oss i dag. Stemmer som målbærer det vi står for, for eksempel ytringsfrihet, mangfold, likestilling, flerkultur, utfordringene i den tid vi lever i – ensomhet, økende ulikheter, Norge som en overskuddsnasjon.
• Alle mennesker, alle folk, har et dypt behov for at deres historier, deres fortellinger, skal bli fortalt. (Rushdie). Takk for meg.