Kjernefysisk nedrustning er god sikkerhetspolitikk

Vi trenger et nytt spor i arbeidet med en atomvåpenfri verden. Vi kjenner de katastrofale konsekvensene av en kjernefysisk eksplosjon, likevel er det liten reell fremdrift i nedrustningsforhandlingene. 

Enhver kjernefysisk eksplosjon vil være fatal, enten det er en stat som står bak, terrorister eller det er et ulykkestilfelle. Det vil stille hele vår nødhjelpsberedskap på ekstreme prøver. ICRC har i en studie konkludert med at det verken finnes eller vil kunne etableres troverdig og effektiv beredskap for å håndtere de humanitære behovene i en slik situasjon. Selv en ”begrenset” konflikt med bruk av kjernevåpen vil kunne få alvorlige klimaeffekter, med langvarige konsekvenser for matvareproduksjon, med matmangel og sult som følge. Effektene for verdensøkonomien vil være dramatiske. 

Faren for bruk av atomvåpen er kanskje større enn noen gang. Kjernevåpnene er en stor sikkerhetsutfordring. Spørsmålet er derfor igjen kommet høyt på den internasjonale dagsordenen. President Obama har mye av æren for det, samtidig som stadig flere tidligere og nåværende politiske ledere over hele verden påpeker nødvendigheten av å fjerne den faren kjernevåpen representerer. Denne oppmerksomheten gir fornyet håp og støtter opp om det som er mitt grunnsyn: kjernefysisk nedrustning er god sikkerhetspolitikk. 

Likefullt står vi overfor betydelige utfordringer. Ikke-spredningsregimet er under sterkt press. Avtalen innebærer at landene som har kjernevåpen, forplikter seg til å ruste ned. Landene som ikke har kjernevåpen, forplikter seg til ikke å skaffe seg dem. Det slås samtidig fast at alle land har rett til fredelig bruk av atomteknologi. Men siden Ikkespredningsavtalen trådte i kraft i 1970, er antallet stater som har kjernevåpen nesten doblet. Dette betyr at flere har tilgang til slike våpen. Faren for at terrorister skal få tilgang på kjernevåpen eller spaltbart materiale er også svært bekymringsfull. Flere land stiller også spørsmål ved at vi etter 40 år , ikke har oppnådd den fullstendige kjernefysiske nedrustningen Ikkespredningsavtalen stiller i utsikt. Dette blir forsterket ved at den reelle fremdrift i internasjonale nedrustningsprosesser mangler. 

Det er behov for en ny motor i arbeidet med nedrustning. Jeg mener tiden er kommet for å sette de humanitære konsekvensene av kjernevåpen på dagsordenen. Norges Røde Kors spilte en aktiv rolle da den internasjonale Røde Kors-bevegelsen i november vedtok å arbeide for et forbud mot kjernevåpen. Dette er et sterkt signal. Norge er, og skal være, en tydelig stemme som bidrar til å styrke det humanitære perspektivet i internasjonal politikk. Vi har alle rett og plikt til å beskytte oss mot de humanitære konsekvensene av atomvåpen.

Derfor vil vi holde en konferanse i Oslo våren 2013 for sette fokus på ulike sider ved kjernevåpen som humanitært problem. Vi vil invitere bredt: stater, FN, internasjonale organisasjoner, Røde Kors og sivilsamfunnet. For å få andre perspektiver, ny kraft, og større engasjement må vi også få andre aktører på banen - og på den måten kunne få reell fremdrift i nedrustningsarbeidet. 

Samtidig må vi bruke eksisterende arenaer. Ikke-spredningsavtalen (NPT) har lenge vært under sterkt press. Det er derfor viktig å følge opp tilsynskonferansen i 2010, som fastslo målet om en atomvåpenfri verden og kjernevåpenstatenes klare nedrustningsforpliktelser. Sluttdokumentet fra tilsynskonferansen viser til FNs generalsekretærs fempunktsplan for kjernefysisk nedrustning, inkludert forhandlinger om en kjernevåpenkonvensjon. Sluttdokumentet viser også, for første gang i NPT-sammenheng, til de humanitære konsekvensene ved bruk av kjernevåpen og alle lands forpliktelser til å etterleve internasjonal humanitærrett. Vårt initiativ er derfor en støtte til det pågående arbeidet. 

Vi forbereder oss også på Nato-toppmøtet i Chicago i mai. Siden toppmøtet i Lisboa for to år siden, har Nato gjennomgått sin avskrekkings- og forsvarspolitikk. Norge har aktivt arbeidet for å redusere kjernevåpnenes betydning i alliansen. Blant annet har Norge tatt til orde for såkalte negative sikkerhetsgarantier, som klargjør at Natos kjernefysiske avskrekking ikke retter seg mot land som ikke selv har kjernevåpen, som har sluttet seg til Ikkespredningsavtalen og som oppfyller sine ikkespredningsforpliktelser. Vi har også arbeidet for at Nato på varig basis får et organ som drøfter alliansens politikk i lys av utviklingen innenfor nedrustning, ikke-spredning og rustningskontroll. For det tredje har vi viet kortrekkende kjernevåpen særlig oppmerksomhet. I dag er ikke slike kjernevåpen omfattet av noe rustningskontrollregime. Chicago-møtet bør legge til rette for åpenhet og tillitskapende tiltak som kan lede til reduksjoner og etter hvert fjerning av alle kortrekkende kjernevåpen fra Europa. 

Natos vedtak blir lagt merke til, kanskje mer enn mange er klar over. En redusert vektlegging av kjernevåpen fra alliansens side er viktig for å bevare oppslutningen om ikke-spredningsregimet. Ikkespredningsavtalen bygger på nedrustning, på ikke-spredning og på kravet om at all bruk av kjerneteknologi skal være for fredelige formål.  Med fornyet interesse for atomvåpenspørsmålet, dagens geopolitiske endringer, større usikkerhet om eksisterende regimer og kontroll, har vi ikke bare en forpliktelse, men også en mulighet til å gjøre nye fremskritt for en verden uten atomvåpen.