Sterkt og nyskapende samarbeid i nord

Sjekkes mot fremføringen

Lysark: Tittelslide

Introduksjon

• Takk for invitasjonen. Alltid givende å møte fagbevegelsen - som vitner om en av vårt samfunns virkelige styrker; nemlig at de mange har løftet sammen, bygget noe større enn dem selv, mobilisert fellesskap som har gitt større individuell frihet til flere – at fagbevegelsen var og er en så sentral del av den norske historiefortellingen for å sikre arbeidstakernes faglige og politiske rettigheter – og dermed; en bærende kvalitet ved det norske samfunnet.
• Det faglig politiske samarbeidet er verdifullt. På hver vår måte og sammen representerer vi felles verdier om solidaritet og rettferdighet – vi finner fellesskap i å forsvare interessene til arbeidende kvinner og menn i dette landet, lønnstakere som har erfart at demokratiet nettopp åpner for at du ikke må stå alene i møtet med krefter der vi alle blir små – i jobben din – i hverdagen – mot kapital og markedskrefter som alltid har hatt formende kraft i samfunnsutviklingen.
• Se på den stolte historien; kampen mot fattigdom, kampen for faglige rettigheter, kampen for velferdsgodene, kampen for kunnskap og fornyelse – hva hadde alt dette vært uten et sterkt faglig politisk samarbeid? Hvor hadde vi vært om det ikke hadde vært en politisk vilje til å styre – til å si at markedet kan være en bra tjener, men en temmelig dårlig herre? Hadde ikke den motkraften vært der – da hadde vi fått et annet samfunn med dårligere kvaliteter. Vi er den motkraften.
• Vi skal aldri glemme at det alltid vil være krefter i vårt samfunn som ønsker seg nettopp det – at en kamp for faglige rettigheter skal være svak, og ikke skal føre frem. Det er ikke til å undres over – for den faglig politiske fortellingen er historien om demokratisk motmakt, stemt frem av folket, at organisert arbeid og verdiforankret politikk kan forme samfunnet. Det er jo det de nordiske landene vitner om; oppveksten for barna våre, utdannings- og opplæringstilbud til unge og eldre, regler for anstendighet i arbeidslivet, rett til velferd og trygghet.

***

• Så til Kommunal 12. Kommunekonferansen. Ja, det går godt med kommune-Norge og Nord-Norge. Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2005 til 2012 er 59 milliarder kroner! 300.000 arbeidsplasser i offentlig sektor.
• Kommunene og fylkene i Nord-Norge har høyere frie inntekter per innbygger enn landsgjennomsnittet. Gjennom Nord-Norge tilskuddet blir det i 2012 utbetalt over 1,3 milliarder kroner. I tillegg sørger utjevning av skatteinntektene for å sikre god velferd til innbyggerne i Nord-Norge.
• Fylkene Nordland, Troms og Finnmark fikk i 2012 tildelt 984 millioner kroner til regional utvikling. Vår regjering satser på Nord-Norge.
• Men det som er aller viktigst for regionen er nedgangen i ledigheten. Fra 2005 har ledigheten i Finnmark gått ned med 43 prosent (fra 5,8 til 3,3 prosent). I Troms har den sunket med 35 prosent fra 3,7 til 2,4 prosent. Og i Nordland har ledigheten sunket fra 4,4 prosent til 2,8 prosent (en nedgang på 36 prosent).
• 1,9 og 33,9. Ikke skøytetider. Men kontrasten mellom ledigheten i Syd-Varanger kommune og Andalucia-regionen i Spania. Det går godt i Nord-Norge.

***

• Så til tema for konferansen denne første kvelden: «Folk og samfunn i nordområdene». En betimelig tittel. Det snakkes mye om naturressursene i nord. Men den viktigste ressursen er menneskene som lever sine liv her, og den kunnskapen de besitter. Menneskene kan få til fordelingen og verdiskapningen. Minner oss også på en annen dimensjon: Hvordan ressursene, både de naturen har skjenket oss og de menneskelige, kommer samfunnet til gode.

***

Lysark: Kart over Arktis (opp-ned kartet)

Bakgrunn: Drivere og målsettinger

• Stadig flere ser til nord. Kina. Isbryter. Forskning.
• Men først litt bakgrunn for det vi kaller nordområdene. Her har menneskenes fotavtrykk en lang historie. Arktis er et hav omgitt av land, hvor ulike folkegrupper har levd sine liv i århundrer.
• Det som først og fremst har drevet frem utviklingen de siste årene og gjort nordområdene til det viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken er:

de alarmerende klimaendringene i nord (issmeltingen – rekorden fra 2007 over laveste isutbredelsen i Polhavet slått i disse dager).

Forholdet til Russland (den største arktiske aktør og Norges naboland i øst. Fra kald krig til samarbeidspartner på mange områder. Økte grensepasseringer.)

Tilgang til ressurser – olje, gass og fornybar energi. Fisk. Mineraler. Tusenvis av nye arter på havbunnen vi ikke visste om. Marin bioprospektering.

• Hva gjør så Norge med dette? Hvilke mål har vi for nordområdepolitikken? Som utenriksminister er jeg selvfølgelig opptatt av at vi oppnår de utenrikspolitiske målsetningene som:

trygge fred og stabilitet,

sikre en forsvarlig forvaltning av naturressursene,

styrke det internasjonale samarbeidet og rettsorden slik de er nedfelt i nordområdemeldingen. For hvis vi lykkes med å realisere disse tre målene, legger vi også det beste grunnlaget for de innenrikspolitiske gevinster!
Nordområdepolitikken er ikke distriktspolitikk, men utvikles i skjæringsfeltet mellom utenriks- og innenrikspolitikken. Partnerskap står sentralt.Dette er tydelig illustrert ved at vi i meldingen innførte en fjerde målsetting:

styrke grunnlaget for sysselsetting, verdiskaping og velferd i hele landet.

• Med andre ord: Nordområdepolitikken er noe som angår oss alle. I hele landet. I alle sektorer, i alle stillinger - og i hvert av våre liv. Vi vet av sysselsetting, verdiskapning og velferd må skapes og utvikles gjennom regional og nasjonal satsing og i samarbeid med partnere fra andre land og med berørte urfolk.
• Men likevel må vi ikke glemme at det er dere som bor i nord som blir mest direkte berørt. Ønsker å si noe i dag om hvordan regjeringen jobber for at «nordområdenes tiår» vil skape gode samfunn her i nord.

***

Visjoner for nordområdene

• Men ingen tvil om at naturressursene og deres økende tilgjengelighet er primærårsaken til den økende internasjonale – og nasjonale – interessen for nordområdene. Det i seg selv innebærer løfterike framtidsutsikter. Men det stiller også samfunn i nord overfor nye utfordringer. Regjeringen lagt frem 7 visjoner for nordområdepolitikken som vi tror vil prege nordområdene i tiårene framover:

En ny energiregion i Europa

En ny industriæra i nord

Et foregangsområde for helhetlig havforvaltning

Polhavets økende tiltrekning

En global kunnskapsbank for miljø, klima og samfunn

Sterkt og nyskapende samfunn

Nytt geopolitisk sentrum i nord

• Hvordan sikrer vi lokale ringvirkninger og en god samfunnsutvikling i møte med disse trendene? Et felles ansvar – stat, fylkeskommune og kommune, arbeidslivets parter, kunnskapsinstitusjoner og næringsliv, og ikke minst gjennom internasjonalt samarbeid.
• Vil fortsette med å gå litt i dybden på tre «mulighetsområder» i nordområdene – energi, fiskeri og havbruk og bergverksindustrien. Hvordan sikrer vi sameksistens mellom ulike næringer? Hvordan sikrer vi lokalsamfunnets interesser i møte med store næringsaktører? Hvordan samarbeider vi med andre arktiske land som deler mange av de samme utfordringene?
• La meg først kort skissere øyeblikksbildet for hver av disse tre næringene i nord:
• For det første: Barentshavet som ny energiregion. Norsk petroleumsindustri trekker nordover. Nye funn (Goliat, Skrugard, Havis). Stor interesse: 72 av 86 utlyste blokker i 22. konsesjonsrunde i Barentshavet.
• For det andre: fiskeri- og havbruk som Norges nye haveventyr. Noen nøkkeltall: Norge er verdens nest største eksportør av fisk og fiskeprodukter, målt i verdi, og Nord-Norge står for om lag 50 prosent av den nasjonale verdien (2009). Fisk den tredje viktigste eksportartikkelen etter olje/gass og metall (5,7 prosent). (53 milliarder kroner i 2011).En ny rapport [1] anslår at den norske sjømatnæringen kan få en omsetningsverdi på 550 milliarder kroner i 2050, en seksdobling fra 2010.
• For det tredje: Mineralnæringens muligheter. Allerede i dag en viktig distriktsnæring (omsetning 12.4 milliarder kroner i 2011, eksport 7.5 milliarder kroner, sysselsetting: 6039 årsverk direkte, ca. 30.000 om man tar med relaterte næringer).
• Hver for seg har disse tre næringene stort potensial. Men hvordan sikrer vi sameksistens, både mellom disse, og med andre næringsveier som sjeldnere kommer i medias søkelys (f.eks. arktisk landbruk, reindrift, reiseliv)?
• For havbaserte næringer har vi allerede et anerkjent virkemiddel. Helhetlige forvaltningsplaner sikrer at ulike interesser avveies opp mot hverandre.
• Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten var den første forvaltningsplanen for et norsk havområde. Et nybrottsarbeid ved å konkretisere en helhetlig og økosystembasert forvaltning og å avveie ulike brukerinteresser innenfor en slik ramme.
• Når det gjelder landbaserte næringer, er bildet mer sammensatt. Det kan være konflikter knyttet til arealbruk, spesielt i forhold til gruvenæringen og reindrift, men også i forhold til fornybar energi vs. turisme. Det er nok å nevne ordet «monstermaster».
• Slike konflikter er en særlig utfordring for lokale myndigheter. For små kommuner kan det være en stor kapasitetsutfordring å inneha den nødvendige juridiske og økonomiske kompetanse på mineralloven og annet relevant lovverk.

*****

[1] Utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap og Norges Tekniske Vitenskapsakademi