Utfordringene for den nordiske velferdsstaten

Sjekkes mot fremføringen

Kjære nordiske venner,

Norden er en del av Europa. Vi er avhengige av Europa. Og vi har et felles europeisk arbeidsmarked.

Når det er store problemer i Europa, så påvirker det våre land i betydelig grad. Likevel er hovedbildet at arbeids- og velferdspolitikken i de nordiske landene er vellykket. Den er viktig for vår verdiskaping og velferd, som er blant de høyeste i verden. Selv om våre land ikke er like, og selv om vi har litt forskjellige utfordringer, er det min mening at de nordiske arbeidslivs- og velferdsmodellene har gitt gode resultater.

Utenriksminister Espen Barth Eide på talerstolen under Nordisk Råds 64. sesjon i Helsingfors. (Foto: norden.org/Benjamin Suomela)

I internasjonalt perspektiv er sysselsettingen høy, og arbeidsledigheten relativt sett ganske lav. Produktiviteten er høy, og vår verdiskaping og velferd er blant de høyeste i verden. Vi har høy deltakelse i arbeid også for kvinner og eldre. Vi har omstillingsdyktige økonomier hvor bedrifter tør å satse og omstille seg. 

I de nordiske samfunnene har vi godt organiserte arbeidstakere, men også godt organiserte arbeidsgivere, og aktive stater som spiller sammen med dem begge. Det er dette vi kjenner som trepartssamarbeidet i arbeidslivet.

Godt organiserte arbeidstakere som gis medbestemmelse og medansvar har vært med på de store omstillingene. Mennesker har vist vilje og evne å skifte arbeidsoppgaver. Dette er resultat av samspillet mellom politikken på mange områder, men arbeids- og velferdspolitikken har sammen med utdanningspolitikken og helse- og omsorgspolitikken, bidratt til de gode resultatene. Det vi hos oss kaller arbeidslinja understøtter målet om arbeid til alle, mens gode inntektssikringsordninger reduserer inntektsrisikoen for den enkelte og øker omstillingsevnen i økonomien.

For at den nordiske modellen skal gå rundt, må vi evne både å skape og å dele. De to henger faktisk sammen. 

De nordiske systemene er blitt til i møtet med tøff konkurranse fra en verden i konstant forandring. Vi har evnet å tilpasse oss til endrede rammebetingelser, om og om igjen, og vi har gjort det på en inkluderende måte - de berørte har vært trukket med underveis. Og resultatene er gode.

Men jeg mener at vi alle - også i Norge - både bør og kan bli enda bedre til å bruke de ressursene som mange i yrkesaktiv alder har. Jeg tror at dette også gjelder de øvrige nordiske landene. Tiltak som øker arbeidstilbudet og gir færre nye uføre, vil være viktige for god økonomisk styring og for å opprettholde gode velferdsordninger. Bærekraften i de nordiske modellene er rett og slett avhengig av at den høye arbeidsinnsatsen opprettholdes, ikke minst på grunn av den aldrende befolkningen.

I de nordiske landene har det vært gjennomført mange endringer i de senere årene, som har hatt som mål at flere i større grad skal ta del i arbeidslivet ut fra sine evner. Det er for tidlig å konkludere om de langsiktige effektene av disse endringene. Men det er etter den norske regjeringens vurdering nødvendig å gå kritisk igjennom og vurdere den virkemiddelbruken som skal støtte opp om arbeidslinja. Oppfølging av det bebudete jobbtoppmøtet i 2013 og arbeidet med en eventuell handlingsplan som oppfølging av dette møtet, vil få høy prioritet også under det svenske formannskapet.

På norsk initiativ under det norske formannskapet utvikler det påtroppende svenske formannskapet nå et nordisk prosjekt om læring i og gjennom arbeid. På norsk side tar vi også initiativ til et nordisk ekspertseminar, som vi håper kan bli en bra opptakt til jobbtoppmøtet neste år. Andre aktuelle tiltak under denne overskriften omfatter kunnskapsdeling for å motvirke frafall fra utdanning, samarbeid om entreprenørskap og analyser av den nordiske velferdsmodellen på tvers av land. 

Selv om den nordiske befolkningens helse er god, ser vi likevel klart at helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper i befolkningen – også i våre relativt like samfunn i Norden. I tillegg til at dette utfordrer vår følelse av rettferdighet – altså at samfunnet allerede fra fødselen og tidlig barndom har skapt ulike forutsetninger for den enkeltes helse – utfordrer sosiale helseforskjeller selve velferdsstatens bærekraft. 

Derfor må vi legge større vekt på tidlig innsats og forebygging. Vi må se mer på sammenhengen mellom helse, utdanning og arbeid. Frafall i videregående utdanning, så vel som langvarig sykefravær, øker risikoen for å bli ufør. Tiltak som bidrar til å redusere langtidsfraværet, er derfor viktig for å styrke arbeidslinja. Satsing på utdanning, forebyggende helsearbeid, godt lokalt samarbeid og brobygging mellom helse- utdannings- og arbeidsmarkedspolitikken kan være særlig verdifullt.             

Men vi må samtidig erkjenne at den gode politikken med sikte på høy deltakelse i arbeidsmarkedet, ikke fullt ut leverer de forventede resultatene. Vi ser at antallet nye unge uføre har økt de siste ti årene også i Norge. Det betyr at en økende andel unge mennesker ikke får anledning til å prøve seg i arbeidslivet. Dette er et velferdstap både for den enkelte og for samfunnet.

Samarbeidet innenfor Nordisk Ministerråd er her viktig med hensyn til å sette søkelyset på velferdsstatens oppgaver og hvordan de best og mest effektivt kan løses.

Takk for oppmerksomheten.