Norway, Texas

Krisetid handler ofte om opprydning, kutt og innstramning. Men det er også tid for å satse. Som Norge gjør i Texas, et amerikansk motstykke til den norske vekstregionen på Vestlandet.

***

I 1977 ble Texas-mannen Paul "Red" Adair kjent for oss nordmenn gjennom slukkingen av oljeutblåsingen på Ekofisk Bravo-plattformen i Nordsjøen. Den ferske oljenasjonen Norge måtte til Texas for å finne verdens fremste ekspert på å kvele brønnbranner og stoppe utblåsninger. I dag reiser ekspertise den andre veien, fra Norge til Texas. For å mestre utblåsingen på boreriggen "Deepwater Horizon" i Mexicogolfen i 2010 bidro rundt 30 norske selskaper, blant dem Aker Solutions og DNV, i arbeidet.

Når du leser dette, er jeg på vei til Houston, Texas, USAs oljehovedstad og fjerde største by. Her finner vi også et lite stykke Norge. I og rundt Houston lever og arbeider flere nordmenn enn noen andre steder utenfor Skandinavia, rundt 7000, de fleste av dem innenfor energi og shipping. Her har UD et aktivt norsk generalkonsulat. Rundt 140 selskaper som enten er norske eller har sterk norsk tilknytning, har tilhold her. Statoil er ett av dem, DnB et annet; også som finanssentrum har denne storbyen i Texas fått økt betydning for Norge.

Vi ser tidsskiftet; Houston, som er vennskapsby med Stavanger, er blitt en inngangsport for norsk næringsliv til USA, slik Brooklyn var det for utvandrende nordmenn på 1800- og 1900-tallet. Det er mange ulikheter mellom Texas og Norge. Men det er også slående likhetstrekk. Vi opplever begge økonomisk vekst i en tid der våre naboer tynges av motgang. Vi ser betydelig verdiskaping innenfor olje, gass og shipping. Vi opplever at den teknologiske drivkraften fra energifeltet har ringvirkninger. Også innenfor miljøteknologi og legemiddelindustrien gjør norske selskaper seg gjeldende i Texas.

På mitt program i Houston torsdag og fredag står støtte til norsk energirettet næringsliv, presentasjon av energinasjonen Norge med vekt på utfordringer og muligheter i nordområdene og møter med fagfolk om globale helseprogrammer mot fattigdom og rundebordskonferanse om utenriks- og sikkerhetspolitikk. Besøket er viktig for å markere Norge i et vekstkraftig hjørne av USA. Det bidrar til å oppdatere bildet av det moderne Norge, der utviklingen av vår egen kyst og sokkel og en avansert leverandørindustri gjør Vestlandet og Kyst-Norge til verdensledende kunnskapsmiljøer. Som Houston.

Samtidig illustrerer besøket hvordan støtte til norsk næringsliv i utlandet blir enda viktigere, også for UD i nært samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet og Innovasjon Norge. Mange land skjerper sin oppmerksomhet på å støtte sine bedrifter ute, når det er krisetid hjemme med nedskjæringer, fallende etterspørsel og økende arbeidsledighet. Norge klarer seg bedre gjennom krisetiden. Og vi styrker samtidig vår langsiktige oppfølging og støtte til norsk verdiskaping ute.

Vi satser mer strategisk i etablerte markeder, som i USA, som i Texas. Vi omprioriterer og fokuserer sterkere på nærvær og oppfølging i de nye økonomiske stormaktene i Øst-Asia. Vi etablerer ambassader i nye petroleumsnasjoner, som i Angola og Kasakhstan. Vi inngår dialoger om energi med nærliggende land som Frankrike og Tyskland, men også med vekstland som Brasil. Og ikke minst følger vi opp nye muligheter til verdiskaping i nord, der Norge har en ambisjon om å ligge helt i front når det gjelder kunnskap, aktivitet og nærvær.

Dette vil bli en viktigere del av moderne utenrikspolitikk. Blant landene i Europa ser vi et tegn i tiden; når stadig mer av utenrikspolitikken skal koordineres i Brussel, gir det utenrikstjenesten i EU-landene rom til sterkere profilering av eget næringsliv. Vi har andre rammebetingelser, som også gir oss muligheter. Blant annet til å følge opp de delene av næringslivet som satser ute.

Vår støtte skal være strategisk og svare til konkrete behov. Det overordnede er det at vi sikrer tilgang til markedene. Det handler om å motvirke proteksjonisme som kortsiktig svar i en krisetid. Derfor er det viktig å støtte arbeidet og autoriteten til Verdens handelsorganisasjon, WTO. For norsk næringsliv er Europa det viktigste markedet, nesten 80 prosent av eksporten vår går til EU-markedet. Nå opplever Europa krisetid. Det vil også våre bedrifter få merke, selv om norsk økonomi klarer seg godt.

For regjeringen er det viktig å slå ring om vårt næringslivs rettigheter i Europa, om det avgjørende prinsippet om likebehandling som EØS-avtalen gir oss. EØS-avtalen har virket siden 1995. Jeg mener denne avtalen aldri har vært viktigere for Norge, det er i krisetid at et lite land trekker veksler på rettsorden og likebehandling. Om få dager får vi presentert en bred gjennomgang av konsekvensene av EØS-avtalen. Det vil gi et godt grunnlag for debatt om både Norge og vårt forhold til EU. Og en påminnelse om hvor viktig internasjonale markeder er for norsk verdiskaping – og derfor også for velferd og arbeid i Norge.