Historisk arkiv

Om satsing i nord

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Innlegg i Dagbladet 28. mars 2012

- Alle skal kunne stole på at vi politikere forvalter fellesskapets penger på en ryddig måte og alle skal forvente at vi politikere er oss bevisste på egen habilitet når vi fatter beslutninger og tildeler offentlige midler, skriver utenriksminister Støre i et innlegg i Dagbladet 28. mars.

Alle skal kunne stole på at vi politikere forvalter fellesskapets penger på en ryddig måte og alle skal forvente at vi politikere er oss bevisste på egen habilitet når vi fatter beslutninger og tildeler offentlige midler. Dagbladets dekning av opprettelsen av Senter for nordområdelogistikk kan likevel ikke stå uimotsagt da den etterlater et inntrykk som jeg mener ikke stemmer med virkeligheten. Jeg får anledning til å utdype dette i detalj i min kommunikasjon med Stortingets kontroll og konstitusjonskomité senere i vår. Jeg vil her opplyse om følgende:

Om opprettelsen: Som Norges Rederiforbund har bekreftet gjentatte ganger, senest i Dagbladet 24. mars, må senteret ses i sammenheng med en lang rekke satsinger fra Global Maritime Knowledge Hub (GMKH), et bredt anlagt forskningsprosjekt i skipsfartsnæringen som siden 2008 har finansiert over 20 professorater ved universiteter og høyskoler i Norge. I takt med betydningsfulle internasjonale utviklingstrekk i nord, gikk Rederiforbundet i 2008 inn for å satse på logistikkforhold i nordområdene. Basert på engasjement i næringen ved Tschudi Shipping Company og blant annet Høgskolen i Bodø, BI Shipping og etter hvert aktører som Det norske Veritas og Statoil, ble det sendt en søknad om støtte fra Barents 2020-midlene i UD til etablering av et senter til utvikling og formidling av ny kunnskap. Søknaden ble innvilget for å bidra til et offentlig-privat samarbeid på et viktig kunnskapsområde i nord, i tråd med erklærte mål i regjeringens nordområdsatsing.

Om pengene: UD har verken bevilget penger til Felix Tschudi eller selskapet Tschudi Shipping Company. Vårt tilsagn i 2008 gjaldt en bevilgning på 6 millioner kroner over fem år til opprettelsen av noe helt nytt, et senter med en lang rekke planlagte aktiviteter. Prosjektet er ikke avsluttet, det løper til 2013 og skal da evalueres på vanlig måte. Etter at tilskuddet ble gitt, har ikke UD vært en aktiv deltaker, men har fulgt utviklingen for å påse at tilskuddet er anvendt i samsvar med forutsetningene i tilsagnsbrevet. En lang rekke aktiviteter og initiativ er igangsatt. I 2009 ble virksomheten organisert i form av en stiftelse, som er et eget rettsubjekt og dessuten undergitt særlige kontrollordninger i henhold til norsk lovgivning. Styret for stiftelsen er ansvarlig for stiftelsens drift.

Om habilitet:  Jeg har tidligere vist til  at søknaden i 2008 ble fremmet av Norges Rederiforbund for å sikre en langsiktig og bærekraftig kunnskapsutvikling, særlig rettet mot samhandlingen mellom Norge og Russland og de øvrige nordområdene. Ut fra nettverksprosjektets formål og innhold, og særlig det uttalte fokus på utvikling av ny kunnskap og bred kunnskapsdeling gjenspeilet i den brede forankring og beskrivelse av prosjektdeltakere, var jeg ikke i tvil om min habilitet til å innvilge den. For meg handlet dette ikke om mitt forhold til Felix Tschudi, men Utenriksdepartementets samarbeid med den institusjonen som søkte og hvordan prosjektet var beskrevet; som et kunnskapsløft som skulle komme ulike kunnskapsmiljøer i akademia og næringsliv til gode. At Rederiforbundet i sin dialog med næringen hadde fått Tschudi Shipping Company til å bidra med 6 millioner kroner over fem år til dette kunnskapsløftet, endret ikke på denne vurderingen. Andre næringslivsaktører og institusjoner ble også oppfordret til å bidra. UDs midler gikk verken til Tschudi eller hans selskap.

Å vurdere sin habilitet er et personlig ansvar og skal alltid gjøres i forhold til en konkret sak. Jeg tar ansvar for min beslutning i 2008 om at jeg ikke var inhabil da UD besluttet å støtte søknaden fra Norges Rederiforbund. På dette grunnlaget har jeg ikke vurdert å be Justisdepartementets lovavdeling gjøre en slik vurdering i dag, fire år senere.

Jeg har aldri lagt skjul på mitt kjennskap og vennskap med Felix Tschudi. I mitt første tilsvar til Dagbladet sa jeg at vi var ”gamle bekjente og en del av en bredere vennskapskrets”. På dette grunnlaget har jeg gjort det klart at dersom det skulle komme en sak på mitt bord som kan innebære særlig fordel for ham så er det naturlig at jeg vurderer min habilitet.